Feature
(Vegar Jansen, Tek.no)

Slik vet Netflix akkurat hva du vil se på

Både folk og algoritmer må til for å tipse deg om noe bra å se på i helga.

Når du etter en hard arbeids- eller skoleuke slenger deg ned på sofaen for en solid runde Netflix og pottis, er gode forslag til filmer og serier bare noen tastetrykk unna.

For den populære strømmetjenesten holder et godt øye med hva du ser, hva du har sett og hvor mye du har sett av det, hva du gir tommel opp og hva du tilsynelatende ikke har sansen for. Jo lenger du har vært en del av «systemet», desto bedre lærer tjenesten å kjenne deg.

Men hvordan bruker de denne informasjonen til å finne riktige filmer og serier for deg?

Det er nærliggende å tro at det sitter en tung datamaskin et sted i nettverket som tygger masse data og spytter ut en rekke spennende kategorier den mener du digger. Det stemmer for så vidt, men bak dette igjen er det et ytterst menneskelig aspekt.

Spøkelset i maskinen

Mike Hastings leder Netflix' «Enhanced Content Team».
Mike Hastings leder Netflix' «Enhanced Content Team». Bilde: Vegar Jansen, Tek.no

Det menneskelige aspektet – eller «the ghost in the machine» som Mike Hastings, leder for Netflix' «Enhanced Content Team» liker å kalle det – er gjengen som står bak arbeidet med å analysere og kategorisere alt innholdet på strømmetjenesten.

Det betyr at noen faktisk har som jobb å se på TV, og i dette tilfellet er det en gruppe på rundt tretti personer, hvis entusiasme for film og TV-serier er noe over gjennomsnittet.

Dette inkluderer tidligere fagspesialister som TV-skribenter og -kritikere, men også mer normale entusiaster og «filmnerder» av typen du kunne finne bak disken hos din lokale videosjappe.

Denne gjengens oppgave er å tagge alle filmene og seriene med passende stikkord for å beskrive slikt som sjanger, undersjanger, stemning, handling, persongalleri og personlighetstrekk, samt få en oversikt over bruk av slikt som vold og sex eller annet som gjør innholdet lite egnet for yngre publikum.

Taggerne skal være så analytiske og objektive som mulig, slik at taggingen ikke farges for mye av personlig smak.

Et eksempel på noen av stikkordene som kan dukke opp under tagging av innhold.
Et eksempel på noen av stikkordene som kan dukke opp under tagging av innhold.

Derfra går stafettpinnen til programmererne og datamaskinene som med sine stadig forbedrede algoritmer tar på seg jobben med å finne serier og filmer som skal matche din smak – og gir deg en rekke anbefalinger basert på det du allerede har sett. Derfor blir også Netflix-forsiden din etterhvert ganske så unik.

– Det interessante med dette tagge-prosjektet er at det det er i stadig utvikling. Uansett hvordan innholdet vårt forandrer seg eller hvordan folks smak forandrer seg, har vi funnet ut at dette er en svært fleksibel måte å personalisere innholdet på, forteller Hastings.

Femti tusen mulige rader

På bakgrunn av stikkordene taggerne har notert til alt innholdet, har Netflix' datamaskiner pønsket ut omlag femti tusen mulige «rader» av sjangre eller kategorier som kan dukke opp på din forside.

 
 

Til å begynne med kan dette være relativt ukompliserte rader som inneholder «thrillere» eller «romantiske komedier», men etter hvert som du får sett gjennom mer av innholdet begynner algoritmene å se etter mulige stikkord som går igjen i det du ser på. Så prøver den finne relatert innhold i både samme gate og aktuelle sidegater.

 
 

Dette kan etter hvert føre til at du får ganske så konkrete kategorier på forsiden din.

Ettersom taggingen som regel fører til at innholdet har ganske mange stikkord knyttet til seg, er det naturligvis flere måter eller «veier» til at forskjellige filmer og serier dukker opp på forsiden din.

TV-serien «Arrow» vil eksempelvis kunne dukke opp hos noen som har sans for superhelter, men også folk med med en generell interesse for action eller spesiell interesse for Robin Hood.

Det betyr også at Netflix ikke alltid treffer blink når de kommer med sine anbefalinger, men de blir stadig flinkere. Og det er de nødt til.

Eget innhold er en utfordring

Greg Peters er Netflix' Chief Product Officer.
Greg Peters er Netflix' Chief Product Officer. Bilde: Vegar Jansen, Tek.no

– Vi lager stadig mer originalt innhold, og det har gitt oss en utfordring, sier Greg Peters, Chief Product Officer i Netflix.

Saken er at det har vært svært vanlig å bruke strømmetjenestene til å se filmer og serier folk allerede kjenner fra TV eller kinoplakatene. Derfor har heller ikke beskrivelsene på Netflix-forsiden vært i fokus – men snarere å vise utvalget.

Dette forandrer seg selvsagt når det kommer mer originalt innhold på Netflix, og det kommer det til å gjøre i monn. Selskapet satser så mye som åtte milliarder dollar, rundt 64 milliarder kroner, på originalt innhold bare i løpet av 2018.

Siden denne satsingen er et ledd i å få andelen egenprodusert innhold opp i 50 prosent innen utgangen av 2018, kommer det til stadig oftere dukke opp nye titler du ikke vil ha hørt om før. Da blir korrekt tagging og kategorisering desto viktigere.

Netflix-forsiden i «gamle dager».
Netflix-forsiden i «gamle dager».

– At stadig mer innhold er ukjent for våre brukere, har også fått oss til å benytte mer ressurser og plass på Netflix-forsiden for å bedre presentere den aktuelle serien eller filmen, forteller Peters.

Som et eksempel på dette kunne vi se Netflix' gamle forside mot de nyere, der det i større grad er satt av plass til presentasjonen av innholdet når du leter etter noe å se på.

Per i dag vises dette i form av statiske bilder, men en mulig fremtidig løsning kalt «previews» (forhåndsvisninger) testes også ut. Denne bruker filmsnutter eller levende bilder i stedet.

Alt nytt testes

Med 109 millioner abonnenter er det forståelig at Netflix ikke tar lett på forandringer i brukergrensesnittet. Derfor går alle modifikasjoner gjennom en grundig A/B-testing, som betyr at et vilkårlig utvalg – la oss si noen hundre tusen brukere – får prøve en ny funksjon eller et nytt grensesnitt.

En Netflix-forside med «previews»-presentasjonen byr på levende bilder.
En Netflix-forside med «previews»-presentasjonen byr på levende bilder.

Så blir denne gruppens bruk av Netflix målt mot en passende kontrollgruppe i samme marked.

Hvis nyvinningen fører til at brukerne ser flere serier, filmer eller forblir Netflix-kunder lenger enn kontrollgruppen, vil da trolig dette rulles ut til alle brukerne. Hvis ikke, er det tilbake til planleggingsfasen for designerne.

Det var denne typen testing som også fikk Netflix til å åpne opp for grundigere søk etter at deres «hemmelige kategorier» ble avslørt for et par år siden.

– Vi forsøkte egentlig aldri å skjule underkategoriene våre. Grunnen til at vi ikke selv lagde noen gigantisk liste, er at folk flest ikke vil ha en enorm liste over absolutt alle kategorier. De vil ha innholdet personalisert for dem, forklarer Hastings.

For deg som ikke husker: Netflix var åpen for søk både på titler og kategorier, men brukte kun store samlekategorier som «action og eventyr» – i hvert fall offisielt. Men i virkeligheten har altså Netflix rundt femti tusen potensielle rader av stikkordskombinasjoner å velge mellom.

Dette førte til nyheten om at du kunne finne en rekke interessante underkategorier hvis du hadde riktig kode.

Tilbake hos Mike Hastings får vi en forklaring på hva som skjedde i etterkant.

– Vi så at stadig flere søkte etter bestemte sjangre, så vi A/B-testet om det faktisk ville være en bedre opplevelse for brukerne dersom vi puttet alle disse kategoriene inn i søket. Og resultatet er at du nå kan søke mot alle de femti tusen kategoriene – så lenge de har innhold i dem, forteller han.

Bedre med kategorier

Hastings kan også fortelle at de faktisk har testet det å slå av kategoriene helt og holdent. Det var ingen stor suksess.

Den tyske TV-serien Dark er en av snakkisene i desember.
Den tyske TV-serien Dark er en av snakkisene i desember. Bilde: Vegar Jansen, Tek.no

– Folk ser på forsiden uten helt å forstå den, de skroller mye mer og bruker mer tid på å bestemme seg. Åpenbart blir det vanskeligere å velge, og vi får mindre fornøyde brukere.

Han er heller ikke bekymret for at forslagene – som altså i hovedsak er basert på seerhistorikk – fører til at folk havner i en slags «boble» der de kun ser mer av det samme, og derfor og går glipp av nye og spennende ting som hører til andre sjangre.

– Det fine med taggingen er at beskrivelser som «stemning» kan dekke ganske mange sjangre. Ta for eksempel kategorien «cerebral», som blant annet inneholder seriene Dark og Sherlock. Disse er ikke så like, men er begge tankeprovoserende.

– Så ved å anbefale Dark kan vi muligens få en Sherlock-fan til å se på noe annet enn detektivshow. Håpet er i hvert fall at taggingen og kategoriseringen gir folk tilgang på innhold de ellers ikke hadde vurdert. Jeg liker å tro at dette holder deg ute av en slik boble, avslutter Hastings.

Nå skal også voksne få bestemme litt:
Interaktive TV-serier for voksne skal være på vei »

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen