– Om du går opp trappene i flytårnet 112 ganger har du så godt som besteget Mount Everest, spøker medierådgiver ved Oslo Lufthavn, Lasse André Vangstein.
Hvor fristende dette enn måtte være har han likevel vår stille støtte når han tilkaller heisen, som i løpet av i overkant av et minutt skal ta oss med til topps i det vel 91 meter høye flytårnet. Om det ennå ikke har demret for oss hvor massiv OSL er, går det så absolutt opp for oss når vi skuer ut av glasset mens heisen legger bakken igjen under oss.
Selv gjennom det heftige snøsløret kan vi se rullebanene strekke seg ut flere kilometer lenger borte, flerfoldige bygninger, fly i bevegelse overalt og et bakkemannskap som tusser som maur nede på bakken. I nord danser brøytemannskaper sin snødans, i øst står flyene pyntelig på rekke for avising, og i vest er de parkert med millimeterpresisjon mens de klargjøres for avgang, med passasjerer, mat og drivstoff.
– Om noen her på OSL har den fulle oversikten over alt som rører seg? Vangstein har nettopp gjentatt spørsmålet vårt, før han humrer og rister lett spørrende på hodet.
Det er det nemlig temmelig få som har, men de som har mest oversikt over flybevegelsene sitter i toppen av flytårnet. Det er delt opp i flere nivåer, og vi er akkurat nå på besøk hos flyparkering. Her kontrolleres hver minste bevegelse flyene og kjøretøyene som ferdes på bakken foretar seg, og de har full oversikt over hvor alt og alle befinner seg på bakken til enhver tid.
