Illustrasjonsbilde.

Feature Videresalg av programvarenøkler

Illustrasjonsbilde. (Foto: G2A/Kinguin/Skjermdump/montasje)

Er det for godt til å være sant når en Windows-lisens bare koster 250 kroner?

Vi har tatt en nærmere titt på videresalg av programvarenøkler.

Kjøper du et nytt PC-program eller spill i dag kjøper du ikke et fysisk produkt, du kjøper en produktnøkkel. En unik, generert kode som bare du kan se. En slik nøkkel kan så benyttes for å låse opp det nedlastede programmet.

Slike nøkler er enkle å videreselge, og følgelig har det oppstått et stort marked for nettsider der folk kan videreselge nøklene sine. På noen nettsider finner du alt fra Windows-lisenser, Word og sikkerhetsprogrammer, til rykende ferske «blockbuster»-spill. Og alt sammen er rasende billig sammenlignet med om du skulle kjøpt det direkte fra produsenten selv.

Mange har nok erfaring med slike kjøp, og spesielt PC-spill har fått en hel liten industri rundt dette. Kanskje har du sett navnene i reklamer på nettet, slik som Kinguin.net, G2A.com og en rekke andre.

Men samtidig som det selvsagt er fryktelig fint å kunne spare tusenvis av kroner på programvare man sårt trenger, gnager det jo også en liten ettertanke i bakhodet: er dette helt lovlig? Og ikke minst: hvor stor er sjansen for å bli svindlet?

Hvordan i all verden kan de selge nøklene så billig?

Windows-lisenser er billig hos Kinguin. Foto: Skjermdump/Kinguin.net/montasje

En Windows 10 Home-lisens koster i skrivende stund 1 190 kroner direkte fra Microsoft selv, og selv om du tyr til andre, kjente leverandører her i Norge kommer du ikke lenger ned i pris enn et par hundrelapper billigere. Ser du over til eksempelvis Kinguin-nettsiden, finner du samme produkt oppgitt i norsk pris til – i skrivende stund – kun 231 kroner. Hvordan kan dette ha seg? 

Vel, én potensiell forklaring er at selskapene har spesielle og gunstige avtaler med leverandørene som lar dem kjøpe inn programvarenøkler til langt lavere pris enn ellers.

Men dette kan da vel umulig forklare de vanvittig lave prisene på de tidligere nevnte, utenlandske sidene? Det virker mer tilforlatelig å tenke at det først og fremst snakk om privatsalg, der enkeltpersoner har kjøpt programvarenøkler når de har vært på tilbud – og senere selger dem billig med en liten fortjeneste. Med tanke på hvor ofte man finner spill på gode tilbud i nettbutikker som Steam og Origin, er det neppe overraskende at dette potensielt er en lønnsom affære. 

I teorien kunne man selvsagt enkelt ha gjort det samme med for eksempel varer kjøpt på Black Friday, men det er ett viktig skillepunkt her: virtuelle produkter er langt lettere å omsette. Dessverre er virtuelle produkter også langt lettere å forfalske og benytte i svindel, og for å ta opp tråden med den billige Windows-nøkkelen tidligere i teksten; hvor ofte ser du slikt på så gode tilbud? Det må da være noe ruskomsnusk et eller annet sted her?

Hvordan skjer dette? Piratkopiering? Eksport fra billige land?

Her kommer vi inn på et viktig poeng: det er mulig å piratkopiere programvare, eller selge genererte programvarenøkler som det vil ta tid før selskapene greier å identifisere som falske. Et godt eksempel finner vi fra 2015, da Ubisoft sperret tilgangen til hundrevis av spillere som hadde kjøpt billige spill via sider som Kinguin.net og de andre tidligere nevnte sidene. Grunnen? Selskapet mente nøklene var solgt som et resultat av svindel.

Ett konkret eksempel på enorme avslag: Skyrim koster godt over 300 kroner på Steam, men kan fås for godt under 100-lappen hos G2A. Foto: Skjermdump/G2A/Steam.com/montasje

Ubisoft gikk riktig nok tilbake på dette senere, og aktiverte nøklene for spillerne som allerede hadde løst inn sine kjøp – men sperret for alltid nøkler som fortsatt ikke var løst inn.

Du skal ikke gjøre mange google-søk før du får opp historier om folk verden over som har blitt sperret ute fra programmer fordi de skal ha benyttet seg av utløpte koder.

Men hva skjer hvis du har kjøpt en Windows-lisens fra en annen bruker? Er det bare et spørsmål om tid før Microsoft tar seg tid til å sjekke, og sperrer hele installasjonen din? Vel, sannsynligheten for at det skjer, er nok veldig, veldig liten. Sannsynligheten for at Windows-installasjonen er kjøpt eksempelvis i et lavkostland, gjennom en bedrifts-, student- eller internrabatt og videresolgt (om enn på litt halvlovlig vis) er nok større.

Eller?

Avviser problematikken

Bildet kan virke å være mer komplekst enn som så. Elżbieta Różalska, Global PR-sjef i Kinguin.net, avviser på spørsmål fra redaksjonen hele problematikken rundt tredjepartssalg av nøkler:

Elżbieta Różalska, global PR-sjef i Kinguin.net. Foto: Kinguin.net

– Våre nøkler kommer fra offisielle leverandører, og er i samsvar med utgiveres krav til pris og tilbud. Et spesifikt spill kan få redusert pris i en gitt periode, til en gitt pris. Alle spill rettes dessuten mot regionene de er ment for, ettersom utgiverne har begrenset salget på tvers av ulike regioner for en tid tilbake.

G2A.com, gjennom PR-spesialist Gabriela Lefanowicz, går litt dypere i materien og utdyper hvordan de billige nøklene havner på deres sider:

– Alle nøklene på våre sider er generert av utvikler og utgivere, ettersom ingen andre kan generere dette. Nøklene blir så inkludert i pakker og massetilbud, og solgt i store partier til grossister. Slik havner nøkler på markedet til reduserte priser. I tillegg, om noen har ekstra nøkler liggende og vil bli kvitt dem, er våre sider et ypperlig sted å selge dem.

Begge leverandørene påpeker at nøkler ment for ett spesifikt marked ikke kan selges i andre markedet, men samtidig er det også slik at de fleste nøkler nå selges med global lisens. Det er derfor ikke utenkelig at avslaget i pris har mer å gjøre med gunstige avtaler fra grossistenes side, og mindre med salg på tvers av landegrenser.

– Vi er ikke en direkte leverandør, men en markedsplass

Gabriela Lefanowicz, PR-spesialist hos G2A.com. Foto: G2A.com

En siste ting både Kinguin og G2A er svært nøye med å påpeke i sine tilsvar til oss, er at de ikke opererer som direkte leverandører – men som markedsplasser. Med andre ord: de tilbyr en tjeneste til grossister og private selgere, som så tilbyr sine tjenester til deg, meg og den spillglade naboen din. Dette betyr også at det til syvende og sist er selgeren som er ansvarlig om du skulle få problemer med kjøpet ditt og vil ha pengene tilbake.

Slik sett skiller ikke disse sidene seg fra sider som FINN og eBay, som også opererer på samme vis. I likhet med disse har også de fleste sider som Kinguin og G2A en form for valgfri beskyttelse som man kan legge ved som et ekstra produkt ved hvert kjøp. Kinguin kaller dette «Buyer Protection», mens G2A har sin «G2A Shield». Dette skal sikre at du får pengene tilbake om du gjør et bomkjøp og mottar et falsk produkt – men det er også med disse forsikringene vi har hørt at folk opplever vanskeligheter. Dette finnes det også rikelig med diskusjonstråder om på det allvitende nettet.

Samtidig forsikrer Kinguin og G2A oss om at de gjør sitt ytterste for å både kryssjekke kjøpere, selgere og nøklene i seg selv – og også å tilbakebetale pengene om man skulle være uheldig. Dette gjelder også om man ikke har kjøpt beskyttelse, men da er man ikke prioritert i behandlingskøen.

– En feil eller andre problemer som selgeren må stå skyldig for gjør selgeren ansvarlig for å korrigere feilen – enten ved å bytte produktet eller refundere pengene. Dersom selgeren ikke svarer på kravet, må han akseptere løsningen som beskytter kjøperen, utdyper Różalska i Kinguin.

Forbrukerrådet: – Over 4 av 10 opplever problemer med spill de har kjøpt

Pia Cecilie Høst, leder for Forbrukerdialog i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet

Lovlighet, risiko for svindel og eventuelle rettigheter ved problemer er selvsagt av stor interesse midt oppi det hele.

Pia Cecilie Høst, leder for Forbrukerdialog i Forbrukerrådet, mener det er all grunn til å være varsom:

–Det er viktig å undersøke nøye før du kjøper digitale produkter. Vi mottar få klager på digitale kjøp til tross for at en undersøkelse om digitale spill fra i fjor viset at over fire av ti opplevde problemer med spillene de hadde kjøpt.

Om man først har vært uheldig, er det heller ikke alltid bare-bare å få tilbake pengene sine. Høst opplyser om at dersom man kjøper fra en nettside registrert i et land utenfor EU/EØS-området, er det domstolen i det landet nettsiden tilhører du må henvende deg til ved reklamasjon – dersom du ikke blir enig med selger. Det er dessuten kun i EU/EØS man kan klage til Forbrukerrådet for hjelp.

Forbrukertilsynet: – Ikke rettet mot norske forbrukere

Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukertilsynet. Foto: Forbrukertilsynet

Vi kontaktet også Forbrukertilsynet, og juridisk direktør der, Frode Elton Haug, opplyser oss om at alle sidene vi tidligere har nevnt og mange lignende er registrert i Hong Kong. Foruten å være engelskspråklige, poengterer Haug at sidene ikke retter seg særskilt mot norske forbrukere. Det kan by på problemer:

– I en slik situasjon er ikke forbrukere vernet av lovgivningen i Norge. Det vil være eventuell forbrukervernlovgivning i Hong Kong, samt kontraktsvilkårene som firmaene opererer med som regulerer hvilke rettigheter forbrukere som handler fra disse nettstedene har, sier Haug.

Høst fra Forbrukerrådet mener videre at populære varer er noe mange ønsker, men få kan tilby – og at det derfor oppstår et marked for svindlere. Hun poengterer også at det alltid vil være en viss sjanse for falske produkter og uærlige selgere ved denne typen salg, og at det vil være vanskelig å sikre seg helt.

Noe kan man imidlertid gjøre:

– Bruk sider som tilbyr trygge betalingskanaler som Paypal og kredittkort. Betaler du med kredittkort så kan du klage til banken din om du ikke får det du har kjøpt. I alle tilfeller så må du først prøve å løse saken på egen hånd ved å klage til nettsiden, bedyrer Høst.

Dette er Forbrukerrådets tips og råd ved kjøp av digitale produkter:

  • Om mulig, kjøp gjennom en plattform som har refusjonsordning. De som har ordninger for dette er Origin og Steam.
  • Hvis du har kjøpt spill og er misfornøyd, bør du be om pengene tilbake så raskt som mulig.
  • Hvis det er noe galt med spillet kan du klage til plattformen, selv om plattformen ikke har refusjonsordning.
  • Får du ikke gjennomslag fra plattformen kan du klage til Forbrukerrådet.
  • Vær forsiktig med forhåndsbestillinger dersom plattformen ikke har en refusjonsordning.
  • Kjøp med kredittkort gir deg ekstra rettigheter, men klag alltid til plattformen før du klager til kredittkortselskapet.

Europakommisjonen: – Kan ikke nekte forbrukere nettsalg

Vi spurte også Haug om lovligheten rundt kjøp av potensielt falske nøkler, og ikke overraskende mener han det vil være svært vanskelig å gi noe klart svar på om sidene faktisk foretar seg noe ulovlig. Allikevel anser han det for meget lite sannsynlig at nordmenn som handler der vil kunne holdes ansvarlig for brudd på noen form for lovverk – selv om nøklene skulle være falske eller skaffet på ulovlig vis.

Dette bedyrer imidlertid både Kinguin og G2A at ikke vil være tilfelle, og førstnevnte henviser dessuten til en pågående undersøkelse i regi av Europakommisjonen. Her slår EU-kommissær Margrethe Vestager fast at «...netthandel bør gi forbrukere et større utvalg innen produkter og tjenester, samt muligheten til å kjøpe og selge varer uavhengig av landegrenser. (...) Vi mistenker at enkelte selskaper bevisst forsøker å nekte forbrukerne disse fordelene.»

Det finnes altså sterke krefter som ønsker å bremse programvareselskapers mulighet til å begrense sine tjenester per region – og å selge en nøkkel kjøpt i et lavkostland til en forbruker i et høykostland burde derfor ikke være problematisk.

Ingen forklaring på de ekstremt lave Windows-prisene 

I tillegg til spill spurte vi også spesifikt om Windows-lisenser, og salget av disse – mest av alt fordi avslaget her er spesielt enormt. Her understrekes det fra både Kinguin og G2A at alle selgere av Windows-lisenser må gjennom en verifiseringsprosess, og at det kun er lisensierte Microsoft-videreselgere som får lov til å selge slike varer.

Nøyaktig hvordan prisene blir så lave, foruten påstanden om «gunstige partisalg», får vi ikke noe nærmere svar på.

Så, hva betyr alt dette for deg? Vel, først og fremst er det viktig å være varsom når man handler på utenlandske nettsider – og både Kinguin, G2A, Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet anbefaler å benytte kredittkort, PayPal eller andre former for «sikre» mellomledd dersom man foretar slike kjøp. Det er slett ikke sikkert at du vil få hjelp fra norske institusjoner om du skulle være uheldig å bli svindlet – og heller ikke sikkert at nettsiden selv vil hjelpe deg.

Dernest betyr det at det i teorien er helt lovlig å handle slik over nettet, i alle fall slik lovverket er i dag. Velger du å kjøpe programvare billig via tredjeparter er det først og fremst en personlig og økonomisk risiko du løper, snarere enn en juridisk én. 

Med andre ord: du er fri til å handle så mye du vil, men det er på eget ansvar og med en betydelig risiko. Gevinsten er selvsagt at du kan spare inn mye penger.

På utkikk etter ny spill-PC, men vil unngå stresset med å bygge selv?
SAMLETEST: Her er de beste ferdigbygde spill-PC-ene »

(Kilde: Kinguin.net, G2A.com, Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet, Europakommisjonen)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telipol Fri 6GB


Jeg bruker mye data:

Telipol Fri 12GB


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen