Vi har tatt en kjapp titt på Panasonics speilløse murstein; Lumix GH5

Feature Panasonic Lumix GH5

Vi har tatt en kjapp titt på Panasonics speilløse murstein; Lumix GH5 (Bilde: Kristoffer Møllevik)

En dag med Panasonics nye flaggskip

Digert, dyrt og i grunn ganske så herlig.

Ute er det klar vårsol og skyfri himmel. Etter hvert som minuttviseren krymper lengre og lengre vekk fra «morgen», og sola stadig høyere på himmelen, føles kontoret mindre og mindre.

Jeg blir rastløs og «stallstien» som vi sier, et uttrykk fra urolige hester som har stått for lenge i stallen. Trangen til å sette Ramblin' Man (Hayseed Dixie-versjonen) på full guffe og finne nærmeste nødutgang vokser.

Redningen ligger på bordet bak meg. Påskuddet for å gjøre det eneste fornuftige; å pakke sekk og hund og bil og dra til skogs. Og samtidig kunne kalle det jobb.

På bordet bak meg, i en passelig stor og passelig tung pappeske, ligger Panasonics nye, spinndyre «top-of-the-line» Micro Four Thirds systemkamera-flaggskip, Lumix GH5.

I tillegg til kameraet har Panasonic lagt med et finfint batterigrep og en veldig fin lydmikser med XLR-innganger. Gull verdt for profesjonell videoproduksjon.
I tillegg til kameraet har Panasonic lagt med et finfint batterigrep og en veldig fin lydmikser med XLR-innganger. Gull verdt for profesjonell videoproduksjon. Foto: Kristoffer Møllevik

1 - Unboxing

Panasonic Lumix DMC-GH5

Kameraoppløsning: 20 Mpx
Objektivfatning: MicroFourThirds
Skjermstørrelse: 3.2 "
Berøringsskjerm: Ja
Cropfaktor: 2 x
Batterikapasitet (CIPA): 410 bilder per lading
Vridbar skjerm: Ja
Vekt: 725 g
Høyeste skuddtakt: 12 bilder/sek
Antall fokuspunkter: 225
Maks oppløsning (video): 4096 x 2160
GPS: Nei
Tilkoblinger: USB, Bluetooth, Wi-Fi, USB 3.1
Type minnekort: SD, SDHC, SDXC
Værbestandig: Ja

Jeg går forsiktig løs på pakketeipen med en brevåpner, og som Indiana Jones i den berømte åpningsscenen, løfter jeg forsiktig ut en overraskende tung, avlang pappeske. Påskrift: Panasonic DC-GH5L. «L»-en beskriver «kittet», som består av selve kameraet og en 12 - 60 millimeter f/2.8 - 4.0 «allround-zoom». 

Ut av den sedvanlige tøyaktige konvolutten som så ofte beskytter en fabrikkfersk kamerakropp, plukker jeg ut et overraskende stort Micro Four Thirds-kamera (mFT). Kameraene i mFT-familien pleier å være kompakte, og selv om jeg har sett bilder og video av GH5 og visste at det skulle være forholdsvis stort, blir jeg fortsatt overrasket.

Til speilløst kamera, og ikke minst mFT-kamera å være, er dette et skikkelig beist. Det er størrelsesmessig ikke langt unna å være like stort som mitt gode gamle Canon EOS 40D, og Panasonic har virkelig ikke latt det være mye plass til overs. Det er et mangfold av knapper, kontrollhjul, brytere og tilkoblingsporter for HDMI, USB, fjernkontroller og hodetelefoner.

HDMI-utgang i full størrelse (med skru-feste), doble minnekort, masser av dedikerte knapper og en størrelse som kan yppe seg mot undertegnedes gamle speilreflekskamera.
HDMI-utgang i full størrelse (med skru-feste), doble minnekort, masser av dedikerte knapper og en størrelse som kan yppe seg mot undertegnedes gamle speilreflekskamera. Foto: Kristoffer Møllevik

Det er ikke pent, såpass ærlig må jeg være. Det ser ut som et generisk speilreflekskamera, og de mange knappene, praktiske som de er, gir det et litt gammeldags preg. Her ser det virkelig ut som at funksjon har gått foran form i nær sagt alle instanser. I første omgang har jeg tenkt meg til skogs, så da har det virkelig ikke noe å si, men jeg kan ikke se for meg at dette blir favorittkameraet til mer urbane fotografer; det er langt mellom dette og hippere modeller som Olympus Pen-F og Fujifilm X100-serien. GH5 er ikke den type kamera som sklir under radaren, for å si det slik.

2 - Ut i felten

Vanligvis starter jeg nesten alltid kameratestingen med å sette opp kameraet slik jeg vil ha det. Stille inn dato, slå på «constant preview», slå av «auto review» og slå av all den der fæle pipinga, før jeg fikler litt med det for å finne ut hva som er hvor. Men ikke denne gangen; jeg sjekker bare at det er strøm på batteriet (det var det), putter inn et minnekort som det kanskje er ledig plass på (det var det) og setter til skogs.

Jeg tenker at jeg finner ut av det underveis.

Her presser vi dynamikken hardt, men synes vi kommer godt ifra det. 1/200s - f/5.6 - ISO 200. Behandlet fra råformat.
Her presser vi dynamikken hardt, men synes vi kommer godt ifra det. 1/200s - f/5.6 - ISO 200. Behandlet fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Og det gjør jeg også. Lett. Her er det nemlig fysiske knapper for det meste, og enda litt til. Og skulle vi trenge en annen funksjon på en av de seks programmerbare funksjonsknappene, er det bare å holde den inne, så kommer vi rett til menyen for det. Her kan vi, kjapt regnet, velge mellom 91 (!) ulike funksjoner. Nesten groteskt mange, og langt flere enn vi trenger, men mye er rettet mot film-bruk. Som for eksempel colorbar med test-tone, dersom du skulle ha bruk for det. Selv har jeg vel knapt sett en slik siden vi leverte oppgavene våre på DV-kassetter på universitetet, men hvem vet, det er sikkert kjekt å ha.

Kameraet har selvsagt berøringsskjerm, men her jeg labber rundt med hendene godt pakket inn i heller romslige jaktvotter, er det greit å slippe. De mange fysiske knappene, bryteren for fokusmodus og en egen spak for å flytte på fokuspunktene, gjør i grunn betjeningen til en lek. Vel, med unntak av at «Display»-knappen er helt idiotisk plassert. Omtrent akkurat slik at jeg til stadighet kommer borti den med tommelen, slik at direktevisningsbildet forsvinner til fordel for en svart skjerm med kamerainnstillingene på. Ikke går det an å skru den av heller, så akkurat det er litt ubrukelig. Men resten er bra. Til og med menyene er uvanlig oversiktlige. Det er nesten for godt til å være sant.

Kameraassistenten er mer enn glad for å hjelpe til med autofokus-testingen. 1/
Kameraassistenten er mer enn glad for å hjelpe til med autofokus-testingen. 1/ Foto: Kristoffer Møllevik

Min vanlige firbente kameraassistent er på plass, like ekstatisk som alltid over tilgangen til snødekte åkerflater å boltre seg på. Jeg vipper raskt kameraet over i «sportsmodus» (utrolig enkelt og greit med de dedikerte knappene) og roper ham inn. Som en våryr kalv på sommerbeite setter han GH5 på prøve i full galopp. Kameraet fyrer av i topp hastighet, 9 bilder i sekundet (12 med låst fokus). Bufferen er god, og skal visst holde opp til rundt 60 bilder, men jeg stopper på 30.

Kameraet har ikke fasedetekterende autofokus, som for eksempel Olympus OM-D E-M1 II og Sony a6500, men bruker istedet Panasonics kontrastbaserte «Depth from Defocus»-system. Det er en forholdsvis krevende test med et motiv som kommer mot kameraet i høy fart og ikke helt jevne bevegelser, og til å være kun kontrastbasert fokus klarer det seg i grunn ikke så verst. I serien på 30 bilder sitter fokus på 11. På resten ligger fokus rett bak hunden. Kanskje er farta bare akkurat litt for høy, hvem vet, men det er uansett ikke på høyde med konkurrentene nevnt litt lengre opp.

1/1600s - f/5.6 - ISO 200. Behandlet fra råformat.
1/1600s - f/5.6 - ISO 200. Behandlet fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

3 - Video

Så hva er det som gjør GH5 så fryktelig godt egna for video?

Det ligger i stor grad på maskinvaresiden. Da tenker jeg ikke bare på tilbehør som batterigrep for å utvide batteri- og opptakstiden, eller XLR-mikseren du kunne se lengre opp, men på ting som 4:2:2 10-bit video og 4K-oppløsning i opp til 60/50 fps (frames per second/bilder i sekundet). Kombinasjonen av 4K 60/50 fps og 10-bit 4:2:2 krever riktignok en ekstern opptaker, men hvis vi nøyer oss med 30/25 fps får kan vi få det også internt i kamera.

Hvis du også sitter og tenker at det er lenge siden forelesningene i Fjernsynsteknikk, kan jeg kort avsløre at 10 bit 4:2:2 inneholder betydelig mer bildeinformasjon for både lys og farge som er spesielt nyttig, og ofte helt nødvendig, hvis du skal bildebehandle videoen i etterkant. Ekstremt fint for større (og mindre), profesjonelle videoproduksjoner; vi andre kan nikke anerkjennende og si "fint for dere".

Bilde hentet fra 4K-video, 4K 25p, MP4, 420, 8-bit, Long GOP, 100 Mbit.
Bilde hentet fra 4K-video, 4K 25p, MP4, 420, 8-bit, Long GOP, 100 Mbit. Foto: Kristoffer Møllevik

Til sommeren skal dette visstnok bli enda bedre, med mulighet for 4K 10-bit 4:2:2 i opp til 400 Mbps med bare I-frames. Jeg får litt vondt i hodet av å tenke tilbake på kodek-forelesningene i Fjernsynsteknikk, og gidder derfor ikke å utdype nærmere enn å si at dersom det stemmer, er det ganske vilt. Vil du vite mer kan du lese om I-frames og GOP og slikt på Wikipedia. Og her finner du mer om 4:2:2 og alt det der.

Fargekorrigering av video er et eget fag, og ikke mitt fag. Så jeg leker ikke med de mest avanserte videomodusene. Det hadde sikkert tatt flere dager å lage en grundig test av bare dem alene, og jeg har ikke flere dager. Oppdraget mitt er å bli ferdig med dette kameraet på én. Det blir en enkel test i skogen, i en av de enklere innstillingene. Men kameraet leverer bra, selv om den kontrastbaserte autofokusen ikke er like responsiv og presis som Canons Dual-Pixel-system - kanskje det kan bli bedre med justering.

Men en funksjon som jeg må si er kjempespennende, er muligheten til å forhåndslagre opp til tre fokusavstander, og få kameraet til å skifte mellom dem med en jevn og nøyaktig fokus-bevegelse. Under mer kontrollert bruk der du har tid til å planlegge skuddene dine må dette virkelig være en kjempefunksjon!

Bilde hentet fra 4K-video, 4K 25p, MP4, 420, 8-bit, Long GOP, 100 Mbit.
Bilde hentet fra 4K-video, 4K 25p, MP4, 420, 8-bit, Long GOP, 100 Mbit. Foto: Kristoffer Møllevik

4 - Hjemme, kveld

Tilbake til husets hjemlige, private sfære blir jeg mer oppmerksom på det som er en tydelig ulempe med kameraet, nemlig størrelsen. Forstå meg rett, det gode grepet, den solide følelsen fra tyngden, alle knappene, den store søkeren; herlig, alt sammen, og helt klart takket være størrelsen. Men ulempen er at kameraet er omtrent like subtilt som en hagle i banken. Spesielt kombinert med Panasonics håndgranat av et 42,5 mm f/1.2-objektiv.

Lav dybdeskarphet er ikke mFT-systemets sterke side, så her bruker jeg blenderåpning f/1.2 -  noe som kun er tilgjengelig på kostbar fastoptikk - for å få samme lave dybdeskarphet jeg kunne fått med et zoomobjektiv på et fullformatskamera. 1/100s - f/1.2 - ISO 500. Behandlet fra råformat.
Lav dybdeskarphet er ikke mFT-systemets sterke side, så her bruker jeg blenderåpning f/1.2 -  noe som kun er tilgjengelig på kostbar fastoptikk - for å få samme lave dybdeskarphet jeg kunne fått med et zoomobjektiv på et fullformatskamera. 1/100s - f/1.2 - ISO 500. Behandlet fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Ikke at det har all verden av betydning her jeg dokumenterer min samboer og vår felles håpefulle, men hvis jeg skulle dratt i et bryllup (som gjest), eller bare på kafé med venner, hadde jeg vært mer komfortabel med noe litt mindre «try hard», om du skjønner. Fujifilm X100T, Olympus PEN-F, Canon G5 X, Panasonics egen GX8, for å nevne noen potensielle kandidater. Da hadde jeg følt meg mer som jeg bare tar bilder fordi det er gøy, og mindre som om jeg venter på at John-ene Carew og Arne Riise skal kline på åpen gate, og dermed sikre meg blinkskuddet som endelig skal skaffe meg den jobben i Se og Hør, VG eller Dagbladet. Joda, overdriver litt, men jeg håper du ser poenget bak. Det er høyst subjektivt, men det er det du får nå, sånn er det bare.

På privaten bruker jeg som regel ikke blits innendørs. Av flere grunner. Det er delvis latskap, altså at jeg ikke gidder finne den frem, bytte batterier og så videre. Det er delvis for å ikke forstyrre de andre i rommet med kraftige blink. Og det er delvis fordi jeg ofte vil ha det naturlige lyset i rommet. Og her kommer en av micro Four Thirds-systemets svakheter (unnskyld ordspillet) frem i lyset: bildebrikkene er relativt små og vi får mer bildestøy på høyere ISO-verdier enn både APS-C og fullformatsbrikker. Og innendørs, i litt dunkel belysning, skal det ikke mye til før jeg sprenger den selvsatte ISO-grensa på 3200, selv med et svært lyssterkt f/1.2-objektiv.

Her på ISO 2500 har jeg ikke helt det behandligsrommet jeg gjerne skulle hatt, og bildet blir litt flatt. 1/100s - f/1.2 - ISO 2500. Justert fra råformat.
Her på ISO 2500 har jeg ikke helt det behandligsrommet jeg gjerne skulle hatt, og bildet blir litt flatt. 1/100s - f/1.2 - ISO 2500. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

5 - Konklusjon

GH5 har vært et hyggelig bekjentskap, men hvis jeg hadde vurdert å kjøpe meg et proff-kamera nå, er jeg litt i tvil om det hadde blitt GH5. Det største problemet jeg har med det, er at hvis jeg først skal bruke så mye penger på et kamera, og særlig et såpass stort et, tenker jeg at jeg like greit kan gå for Fujifilm X-T2. Da hadde jeg nok fått en langt mer treffsikker autofokus i sportssituasjoner, bildekvalitetsfordelene med en litt større bildebrikke og mange av de samme fordelene med de dedikerte knappene og kontrollhjulene. Joda, bærbarheten er ikke helt den samme når vi begynner å legge til mer optikk, men hvis tanken med mFT er å ha et lett og bærbart system, for eksempel for reiser, føler jeg at jeg kommer omtrent like langt med lillebror Panasonic GX8.

Men til litt større videoproduksjoner der man trenger å frakte et større utvalg optikk, og vil ha de ganske rå videofilene kameraet kan produsere, ser jeg jo at dette er et svært spennende kamera.

Når vi ser på prisen på GH5, sett opp mot konkurrentene, gir kameraet mest mening hvis du skal bruke det til video.
Når vi ser på prisen på GH5, sett opp mot konkurrentene, gir kameraet mest mening hvis du skal bruke det til video. Foto: Panasonic/YouTube

Post script: Hva f@3n var dette for slags test?

Vi forsøker å dekke så mye vi kan her på Tek.no, men vi er et ikke ubegrenset antall skribenter, og selv om vi dekker mye, kan vi selvsagt ikke dekke alt. Det betyr at vi må gjøre prioriteringer, og dette var en slik.

Panasonic GH5 er et spinndyrt micro Four Thirds-kamera som setter både flagget og skipet i ordet flaggskip. Men skal du kjøpe det med litt OK optikk må du ut med i underkant av 30 000 kroner, og mange av kameraets funksjoner er i tillegg rettet mot profesjonelle videoprodusenter. Dette er med andre ord et kamera for særlig spesielt interesserte.

Men vi har jo en del særlig spesielt interesserte lesere også, og løsningen er rett og slett at vi har brukt litt mindre tid på det enn de andre kameraene vi tester. Så selv om vi har lekt med og sett på kameraet, er dette altså ikke en grundig test. Så ikke kjøp kameraet og kom tilbake og klag på at vi har glemt å si dét og dét og dét. Vi forsøker ikke å gi deg all informasjonen du trenger for å finne ut om du skal kjøpe dette foran noen andre kameraer. Dette var ganske enkelt bare undertegnedes opplevelse med GH5; mitt inntrykk etter å ha lekt meg med det i omtrent en dag.

Prisguide.no er en kommersiell partner til Teknisk Ukeblad Media. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen