Feature Den internasjonale dronedagen

Entusiastene mekker sine egne droner til den internasjonale dronedagen. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Droneracing – noe av det tøffeste vi har sett!

Vi besøkte droneentusiastene og fikk se noe av det heftigste som finnes.

Du var kanskje ikke klar over det, men forrige lørdag, 7. mai, feiret entusiaster verden over den internasjonale dronedagen.

Dagen er dedikert «...til å feire droner og deres nytteverdi, og for å opplyse mediene, offentligheten og styresmakter verden over om alt det gode droner kan gjøre...» ifølge den offisielle nettsiden. Verdenssamfunnet strides nemlig i skrivende stund: I hvor stor grad skal man regulere og begrense den private bruken av droner? På den ene siden står myndigheter og sikkerhetshensyn – på den andre siden står entusiastene og industrien.

Stig Førrisdal hadde regien for arrangementet.
Stig Førrisdal hadde regien for arrangementet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Uansett: i anledning den store dagen ble vi invitert av noen norske entusiaster til et dronearrangement på Slemmestad, i regi av dronegründer Stig Førrisdal og hans selskap Cube. Arrangementet var på sitt andre år, og hadde derfor fått tittelen «2nd International Drone Day in Scandinavia».

Droner av alle slag var velkomne, men hovedaktiviteten var en langt mer publikumsvennlig sport enn mange vanligvis forbinder droner med – her var det nemlig droneracing som stod på menyen.

Droneracing er akkurat det det høres ut som: droner som konkurrer mot hverandre i et kappløp. Slike kappløp arrangeres gjerne på store åpne områder uten fare for materielle eller menneskelige skader, og i Cubes tilfelle foregikk det hele der det før lå en nedlagt sementfabrikk. 

Da undertegnede meldte sin ankomst var det allerede flust av både små og store som gjorde seg klare til å fly, og det strømmet stadig flere til.

Dermed var det duket for heftige aktiviteter, men også droner litt utenom det vanlige – noe du vil se senere i saken!

Banen – stor og full av hindere

Slik så banen ut fra bakkenivå. Pilene viser ruta droneracingen skulle følge.
Slik så banen ut fra bakkenivå. Pilene viser ruta droneracingen skulle følge. Foto: Cube
Banen bestod av en rekke markører og hindere, og var over et ganske stort område.
Banen bestod av en rekke markører og hindere, og var over et ganske stort område. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det første vi gjorde da vi ankom var å beskue banen som var satt opp for anledningen, spredd ut over et område på omtrent 50 x 120 meter. Området var mer eller mindre helt flatt, og rundt omkring var det betong- og asfaltflekker – relikvier etter den nedlagte fabrikken.

På flekkene og i den gressflekkede grusen var det satt opp hindere, flagg, punkter og mål rundt omkring, som til sammen utgjorde banens rammeverk.

Videre var det også lagt ut fargerike, lave kjegler som markører langs hele banen, mest av alt for å hjelpe de konkurrerende droneførerne med å navigere seg rundt på banen. Målet var ikke å holde seg innenfor disse, noe den senere konkurransen skulle vise at var nærmest umulig uansett.

Derimot skulle målet være å klare å passere gjennom og rundt hinderne uten å krasje og på kortest mulig tid. 

Denne skjermdumpen fra Google Earth viser banen (rosa) og løpet (rødt). De lyseblå strekene er hindere, mens den gule firkanten viser et målområde som også fungerte som et hinder.
Denne skjermdumpen fra Google Earth viser banen (rosa) og løpet (rødt). De lyseblå strekene er hindere, mens den gule firkanten viser et målområde som også fungerte som et hinder. Foto: Skjermdump fra Google Earth/Tek.no

Det var to sider for tilskuere: én der alle var parkert og resten av aktivitetene forgikk, og én innenfor et gjerde på en høyde like ovenfor banen. På førstnevnte side var det satt opp en rekke boder av selskaper og privatpersoner, som nær sagt alle bygde egne droner.

Det var mange fremmøtte på arrangementet.
Det var mange fremmøtte på arrangementet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Sidene var godt avgrenset, og det ble gjort særdeles tydelig at ingen måtte bevege seg innenfor baneområdet så lenge det var droner i luften.

En drone på en halv kilo er tross alt ikke særlig gøy å få i fleisen i over 100 kilometer i timen, og det ble nok krasjing selv uten menneskelige hindre i tillegg.

Dronene – selvbyggede karbonfiberskapninger

Selvbygde droner er tid- og pengekrevende, men til gjengjeld får du iallefall velge fargene helt selv!
Selvbygde droner er tid- og pengekrevende, men til gjengjeld får du iallefall velge fargene helt selv! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Nær sagt alle de oppmøtte hadde med en drone av et eller annet slag, og da gjerne selvbygget. Selvbyggede droner er – som navnet antyder – satt sammen av brukeren selv, og av deler som kan tilpasses og byttes ut etter behov.

Racingdronene kommer i forskjellige størrelser, men benytter mange av de samme delene.
Racingdronene kommer i forskjellige størrelser, men benytter mange av de samme delene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Delene kan være så enkle som et rammeverk av to trepinner, elektronikk, propeller og en masse teip, som vi blant annet har vist i denne saken (Ekstra). Men for droneracing må det sterkere krutt til, og derfor var nær sagt alle dronene på arrangementet konstruert med en ramme av karbonfiber.

Slike rammer kommer i en mengde forskjellige størrelser, og vi fikk demonstrert en rekke forskjellige størrelser og formfaktorer i løpet av arrangementet.

Hva som kan monteres på en slik ramme er egentlig kun begrenset til plass og konstruktørens fantasi, men til droneracingen var det også satt ned særlige bestemmelser på maksimal størrelse, vekt og motorkraft.

Dette skulle sikre en rettferdig konkurranse, og hadde den bieffekten at mange av de konkurrerende var av nogenlunde samme størrelse og ytelse, og benyttet mange av de samme delene. 

Dette gjaldt imidlertid ikke alle, og både batteristørrelse, rammestørrelse, motorytelse og propeller varierte nokså mye. Oppå dronene sitter det også et slags «hus», som passer på elektronikken og ymse annet.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Dette huset var det også mange preferanser på, og mens noen likte å ha det kort og kompakt, var det andre som brukte lengre hus enn strengt tatt nødvendig i tilfelle man skulle få lyst til å dytte inn noe mer.

Felles for alle dronene var imidlertid at de var utstyrt med skikkelig kraftige motorer og sanntidsstrømming av film direkte fra dronens kamera. Droneførerne ser nemlig ikke på dronene fysisk mens de flyr – de ser det dronen ser, i såkalt «First Person View» (FPV).

Deltagerne – for alle aldre og kjønn

Det skal ikke legges skjul på at droneracing kanskje er en noe mannsdominert sport, men på dronedagen var det et stort spenn blant deltagerne – både i alder og kjønn. Til selve «heat»-ene, altså droneracing-konkurransen, var det kun gutter og menn påmeldt, men for fri flyvning og lek var det også jenter og kvinner tilstede.

Mest imponerende var egentlig spennet i alder blant deltagerne. Den yngste påmeldte til selve løpet var visstnok bare 11 år gammel, mens den eldste var godt over 50. Mellom disse to ytterpunktene var det deltagere i nær sagt alle aldre, som du selv kan se på dette bildet:

Alle deltagerne i droneracingen.
Alle deltagerne i droneracingen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Vi kom også i prat med to unge gutter, Daniel og Adrian, som kunne fortelle at de heller ikke skulle delta i racingen nå, men gjerne ville senere. Akkurat nå hadde de bare med noen enklere droner som de skulle fly litt rundt med, siden de uansett ikke drev så mye med racing:

– Vi bare filmer for det meste, vi.

Daniel og Adrian var svært entusiastiske når det kom til droner!
Daniel og Adrian var svært entusiastiske når det kom til droner! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– En av pionérene og gründerne innen droner

Av alle de fremmøtte var det én person som fikk desidert mest oppmerksomhet. Mannen i den mørkegrå hettegenseren, det brede smilet og solbrillene het Kjetil Andreassen, og var ifølge den tidligere nevnte Førrisdal en av de som virkelig hadde dratt i gang droneracing-miljøet her til lands. Ord som pionér og gründer satt løst når Andreassen ble omtalt av de fleste vi snakket med.

Kjetil Andreassen var den høyst sannsynlig mest erfarne droneføreren på hele arrangementet, og kom med en egen bil fullstappet av dronedeler og innhold. Han hadde til og med fått sine egne sponsorer med på laget, i form av amerikanske Drone X Labs.
Kjetil Andreassen var den høyst sannsynlig mest erfarne droneføreren på hele arrangementet, og kom med en egen bil fullstappet av dronedeler og innhold. Han hadde til og med fått sine egne sponsorer med på laget, i form av amerikanske Drone X Labs. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Andreassen selv driver med droneracing på høyt nivå, og har blant annet nettopp blitt skandinavisk mester. Det betyr også at han skal til Dubai og konkurrere om en pott på over 8 millioner kroner, mot resten av verdenseliten innen droneracing.

Andreassen var ofte ute og ryddet på banen sammen med andre deltagere.
Andreassen var ofte ute og ryddet på banen sammen med andre deltagere. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Han har også finansiell og materiell støtte i ryggen av det amerikanske sponsorteamet Drone X Labs, som bidrar med deler til Andreassens dronebygging. For her bygges alt selv, og det bygges mye:

– Det er bygget selv. Alt sammen er bygget selv. Fra sponsorene får jeg ferdig ramme, komplett med alt sammen, og så bygger jeg det hjemme. Det går i ett med droner, det siste året har jeg ikke gjort noe annet egentlig.

Med så mye tid og arbeid lagt ned i dette skulle man kanskje tro at han også tjente litt på det hele, men det er visstnok ikke tilfelle. Ifølge Andreassen er dette nemlig mest av alt dugnadsarbeid, og krever alt han har av midler:

– Nei, jeg tjener ikke en krone på det. Men jeg bruker alle pengene jeg har på det! Jeg er heldig og får en del gratis av sponsorene, så jeg slipper å bruke så mye på utstyr til dronene. Mesteparten av det som står på banen her har jeg kjøpt inn [red.: hinderne og markørene] så jeg bruker penger på andre ting istedenfor da, for å få miljøet opp og gå.

Kjetil Andreassen var svært godt utstyrt, og hadde ingenting i mot å dele kunnskapen med andre.
Kjetil Andreassen var svært godt utstyrt, og hadde ingenting i mot å dele kunnskapen med andre. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Og å få miljøet opp og gå er han visst flink til. Ifølge Førrisdal er han en av de som «...virkelig drar lasset nå om dagen og drar inn folk...» til droneracing, og han anser Andreassen som selve navet i miljøet.

Andreassen selv er litt mer tilbakeholden, og vil heller ikke helt vedkjenne seg tittelen «skandinavisk mester» enda. Men når vi spør ham om arrangementet på Slemmestad sitter praten allikevel løst:

...og så fløy han selv også, selvfølgelig!
...og så fløy han selv også, selvfølgelig! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– Joda, det var jeg som dro i gang dette ordentlig her i år! Det er dritkult, og jeg prøver å få ting til å skje hele tida. [...] Vi er en gjeng i Vestfold som er veldig aktive, en gode 10 stykker, og vi gjør det vi kan egentlig for å få spredd det mest mulig, og hjelpe andre i gang.

Dugnadsånden ser virkelig ut til å være sterk i entusiastmiljøet, men racing-mesteren mener samtidig at det viktigste er å få med nye generasjoner droneførere i sporten:

– Vi prøver å få miljøet til å vokse. Det morsomste er de små barna som kommer, ungene. Han, for eksempel, på 13 år [red.: peker på Daniel], som kommer stormende inn og er kjempeflink til å fly!

Etter det korte intervjuet måtte Andreassen sette i gang med forberedelsene til selve droneracingen, som så ut til å gå av stabelen om kort tid. Dit fulgte selvfølgelig vi også med, noe du kan lese mer om på neste side!

Bli med over på neste side for video direkte fra dronene »

Gå til side

Kommentarer (8)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen