Feature Unike selvbyggerdroner

Et knippe av Pedersens droner ved siden av hverandre. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Disse dronene er noe helt utenom det vanlige...

Har du sett en flygende høne med propeller før, kanskje?

Hvis du har sett på sidene våre de siste dagene, så har du sikkert fått med deg at vi har vært på droneracing. 7. mai var det duket for den internasjonale dronedagen, og på Slemmestad fikk vi se både små og store i aksjon med diverse droner.

Mest prominente var kanskje racing-dronene, som fløy rundt i hastigheter hinsides det vi trodde var mulig. Men det var også andre kreasjoner, blant annet denne helikopter-platform-dronen som kunne et svært imponerende triks.

Mannen bak trikset og dronen heter Henning Pedersen, og lager mer enn bare brus-flippende droner. Med seg hadde han en rekke skapninger av ymse slag, som ikke helt umiddelbart var så lett å skjønne at var droner. 

  • TIPS: Se bildekarusellen helt nederst for alle bildene i saken!

Turid – Hils på Turid, høna som kan fly

Turid klarte seg bra i lufta, til tross for kun to propeller.
Turid klarte seg bra i lufta, til tross for kun to propeller. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Pedersen hadde ingen egen stand, men hadde spredd dronene sine utover en ledig asfaltflekk bak de andre bodene. De var allikevel nokså lette å få øye på, takket være fargesprakende deler og et uvanlig design.

Det første som møtte oss var en høne. Riktig nok en lekehøne med propeller, men like fullt en høne. Kunne denne tingesten virkelig fly? Spørsmålet var rettet mot Pedersen:

Henning Pedersen på tur med høne-dronen Turid.
Henning Pedersen på tur med høne-dronen Turid. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– Det her er Turid, kjent fra barne-TV, med litt flyhjelp... En flyvest!

Undertegnede er ikke så veldig bevandret i barne-TV, og spurte om dette virkelig var en kjent figur og hvor han hadde fått tak i den:

– Ja høna er kjent fra barne-TV, men den er ikke så kjent i flyvende tilstand. Så siden den er dårlig til å fly så tenkte jeg å gi den litt hjelp. [...]Rammen har jeg frest selv på en CNC-maskin som freser sånn veldig presise flater. Selve høna kjøpte jeg på en lekebutikk, den er litt tung faktisk. I og med at det bare er to motorer, så er den egentlig litt overlasta. Den kunne godt hatt enda kraftigere motorer, altså.

Høna – som også har sin egen Facebook-side – var faktisk overraskende tung, og med rammen ble det hele enda litt mer klumsete. De aller fleste ville vel kanskje lagt idéen på hylla i samme øyeblikk som den falt ned i hodet på dem, men Pedersen lot seg ikke stoppe. 

At det var Reodor Felgen-stil over dronen var det ingen tvil om.
At det var Reodor Felgen-stil over dronen var det ingen tvil om. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Delene var av samme slag som vi fant hos de øvrig racing-dronene, men selve dronen var ikke noe fartsmonster av den grunn. 

Det var heller ikke idealet, og Pedersen hadde klare tanker om hva han forsøkte å oppnå med designet på Turid:

– Det skal se litt Flåklypa ut, mer ut som Reodor Felgen – litt som noe Kjell Aukrust kunne tegna. Høna er sentrum, lite ekstra ting, sånn at det ikke bare blir en drone med en montert høne, men at det er bygd rundt. Og to propeller ser kulere ut, for hvordan kan den fly når det bare er to, liksom? Og det er jo en vest også, så den kan vi jo bare ta av. Den flyr også fint alene.

Under demonstrasjon av Turid fikk vi selv se at joda, dronen fløy den, men den var nok hverken den mest stabile eller elegante skapningen på Slemmestad denne maidagen.

Sugerør-dronen – ikosaeder-beskyttelse av sugerør

Denne dronen hadde fått beskyttelse i form av et ikosaeder.
Denne dronen hadde fått beskyttelse i form av et ikosaeder. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Den neste dronen i Pedersens arsenal var en i utgangspunktet nokså ordinær racing-drone, men utenpå dronen var det montert en svært fargerik ramme i plast.

Vi fikk opplyst at konstruksjonen var et såkalt «ikosaeder», en geometrisk form, som «...iallefall mattenerdene vet at man kaller det.» Hovedfordelen var visstnok beskyttelse, dernest design:

– Med en sånn kan du støte borti ting uten at det skjer noe. Det er litt beskyttelse, samtidig som at du får en litt sånn «såpeboble-aktig» look. Du kan også kjøre i taket med den og sånn. Litt annerledes.

Ikoseader-dronen klarte seg bemerkelsesverdig godt i lufta.
Ikoseader-dronen klarte seg bemerkelsesverdig godt i lufta. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Selve ikosaederet var visstnok konstruert av sugerør av den litt lengre typen, men eller av helt vanlig sort, samt en rekke skjøter som ble kalt «strawbies».

...og krasj. Sugerørene måtte ofte byttes ut.
...og krasj. Sugerørene måtte ofte byttes ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Disse sørget for å holde det hele intakt, og gjorde det enkelt å simpelheten bytte ut brukne sugerør om nødvendig. For i stykker gikk de, og det relativt lett.

 Det fikk vi se da dronen ble demonstrert, og skulle lande. Sugerørene tålte ganske enkelt ikke vekten av dronen, og kollapset. Ifølge Pedersen var dette rutine:

– Jeg bytter vel et par-tre stykker hver gang jeg flyr. Når jeg lander og sånn, litt dumt. Men de veier veldig lite, og i tillegg kan man bygge veldig mye annet kult med dem!

Under testflygningen demonstrerte han også at man kunne rotere ikosaederet i luften, og gjøre en rekke kule triks. Det var heller ikke noe problem å støte borti bannere, vegger eller andre droner med beskyttelsen rundt. Smart!

Flygende reklameskilt – fremtidens løsning?

Fremtidens reklameskilt?
Fremtidens reklameskilt? Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Reklamedronen bar Pedersens eget selskaps logo.
Reklamedronen bar Pedersens eget selskaps logo. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det var også en annen drone det var knyttet store forhåpninger til: en reklame-drone. Dronen var bygget på nogenlunde samme måte som høna Turid, og hadde kun to propeller og en bred kropp. Imellom propellene var det montert et stort banner, med Pedersens eget selskaps logo på.

Slik så han for seg at man kunne reklamere i fremtiden, med flygende skilt heller enn faste bannere og bannere etter fly.

Men takket være de stakkarslige to propellene var heller ikke denne dronen spesielt elegant i lufta, og ifølge Pedersen var det utrolig vanskelig å ha kontroll på den. Spesielt fordi den var som et eneste stort vindfang:

– Den er veldig utsatt for vind. Den er ikke så stabil, den henger liksom og dingler litt. Jeg må prøve å stille den litt, for nå er den veldig ustabil – det er dritvanskelig å fly den!

Konseptet var derimot veldig tøft, og idéen så ut til å fungere. Kanskje vil reklamen komme flygende til deg i fremtiden mens du står og venter på bussen?

Dorull-dronen – så lang er faktisk en dorull!

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Her ser vi luka dorullen ble sluppet ut av.
Her ser vi luka dorullen ble sluppet ut av. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Drone-kreasjonisten hadde også med et par andre droner, i form av helikopter-platform-dronen vi tidligere har omtalt, en liten, grønn drone med tre rotorer og en drone med en slags tjukk polstring omkring kroppen.

Sistnevnte var visstnok bygget nesten utelukkende av ting du kunne finne i kjøkkenskuffene, og var et bevis på at man ikke trengte spesielt dyre deler for å bygge en egen drone. Motorer og propeller og slikt må dog kjøpes, bedyrte han.

Men det var også en siste drone til stede, som en kar ved navn Simen Gvein hadde laget. Og den hadde ifølge Pedersen en helt unik egenskap:

– Jeg og han der [red.: peker på vennen] skal kjøre et lite show etterpå. Han har en sånn mekanisme, så han kan droppe en dorull ned.

Dorull-maskinen var festet i en pappboks på undersiden av en ellers nokså ordinær DJI Phantom 1, og så ikke videre spektakulær ut. Det var den imidlertid, ifølge entusiasten:

– Luka under åpner seg, og der henger det en dorull inni, og på grunn av luftstrømmen dras hele dorullen ut. Og da kan du få se hvor lang en dorull egentlig er, ler Pedersen.

Dorull-stuntet gikk mer eller mindre akkurat som planlagt, rent bortsett fra at dorullen røk på midten etter kort tid. Men bare for å ha sagt det: en dorull er skikkelig lang.

Men denne dronebyggingen var visstnok ikke – iallefall for Pedersens del – kun en hobby. Han greide faktisk også å delvis livnære seg på det, ved å lage sine egne byggesett for nybegynnere:

Denne kontrolleren hadde visstnok samme styrekomponenter som den som ble brukt i «megakopteret».
Denne kontrolleren hadde visstnok samme styrekomponenter som den som ble brukt i «megakopteret». Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– Ja, altså... jeg gjør en del kurs. Jeg holder en del kurs om dronebygging. Også lager jeg mitt eget byggesett, som jeg selger til skoler. Det er det eneste jeg ikke har med i dag da, men det er et sånt trebyggesett, som jeg har kurs for lærerne, også kjøper de et byggesett. Og så bygger elevene sine egne droner på skolen.

Henning Pedersen er for øvrig ingen nykommer i dronebransjen. Han var blant annet en av prosjektlederne på Universitetet i Oslos megadrone som for kun kort tid siden slo en verdensrekord i «...tyngste løft for et fjernstyrt multikopter...»

En annen liten funfact: flykontrolleren (altså chipen) som ble brukt til å styre høna Turid var av samme slag som den som ble brukt til å styre denne megaskapningen, som løftet hele 61 kilo i over 30 sekunder.

Pedersens droner tilstede på messen kunne kanskje ikke løfte fullt så tungt, men underholdningsverdien, den var definitivt tilstede!

  • TIPS: Ta også en titt på bildekarusellen helt nederst, for flere bilder av kreasjonene!

Fikk du ikke med deg selve reportasjen fra droneracingen?
FEATURE: Droneracing – noe av det tøffeste vi har sett! »

Denne dronen hadde fått beskyttelse i form av et ikosaeder. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Hva får du hvis du monterer en dorullholder på en DJI Phantom 3? Jo, en dorull-drone! (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Turid i skaperens hender. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Reklamedronen bar Pedersens eget selskaps logo. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Rammen rundt Turid var spesialfrest, og kunne fly alene også. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
At det var Reodor Felgen-stil over dronen var det ingen tvil om. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Turid – den flygende drone-høna. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Et knippe av Pedersens droner ved siden av hverandre. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Konstruksjonen var ganske skjør, men fungerte effektivt som beskyttelse i lufta. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Innenfor ikosaederet var det en nokså ordinær racing-drone som befant seg. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
De små svarte skjøtene var visstnok laget av et svensk selskap, mens sugerørene var nokså standard. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Reklamedronen sett bakfra. Konstruksjonen er mildt sagt utradisjonell. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Dorulldronen var en spesiell skapning. Luken befant seg på undersiden. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Svære batteripakker måtte til for å holde dronene i lufta. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Det lille tri-kopteret på toppen av dronen som kunne bære brus. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Up and away! (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Fremtidens reklameskilt? (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Henning Pedersen hadde sitt svare strev med å holde kontroll på de toarmede dronene sine. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Så lang er altså en dorull – pluss litt til. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Ikoseader-dronen klarte seg bemerkelsesverdig godt i lufta. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
...og krasj. Sugerørene måtte ofte byttes ut. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Her ser vi luka dorullen ble sluppet ut av. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Henning Pedersen på tur med høne-dronen Turid. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)
Turid klarte seg bra i lufta, til tross for kun to propeller. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen