Guide

Få raskere datamaskin med RAID

Etter hvert som hus og hjem fylles opp med PC-er til jobb og fritid, vil også kunnskapen om data og maskinvare øke. Og enten det er spill-PCen på gutterommet vi snakker om, eller sentral lagring som med en hjemmeserver, NAS (nettverksdisk) eller bare en stor ekstern harddisk koblet til en av datamaskinene på nettverket, vil du før eller siden komme borti begrepet RAID.

I denne korte guiden skal vi se på hva det er, og gå gjennom de tre mest vanlige typene.

En del disker
Nøyaktig hva RAID står for er det litt uenighet om. Noen mener Redundant Array of Inexpensive Disks, andre mener det er Independent Disks. Men det forandrer uansett ikke på hva det faktisk er - et oppsett av flere harddisker der de fungerer som EN, altså at filsystemet går over alle diskene, og datamaskinen oppfatter det som kun en harddisk. I tillegg vil normalt sett et RAID bety bedre ytelse eller sikkerhet i forhold til det å kun ha en eneste disk.

For at dette skal være mulig trenger vi en litt spesiell maskinvare - en RAID-kontroller som gjør at datamaskinen tolker et oppsett av flere disker som en enhet. Dette er ofte integrert i moderne hovedkort, men kan også være en separat kontroller (tilleggskort) i PC-en. Av harddisker kan man bruke alle typer og av alle størrelser, men det sier seg jo selv at gamle og små harddisker vil sette begrensninger på kapasitet og ytelse i et RAID.

Mange RAID-kontrollere lar deg forresten også sette opp flere disker under samme stasjonsbokstav, der det ikke er forbedringer i ytelse eller sikkerhet. Dette kalles gjerne JBOD eller Just a Bunch Of Disks.

RAID 0:
Denne varianten er også kjent som RAID "striping", og her blir data spredd ut over de enkelte diskene. Skriver du for eksempel en fil på 300 MB på tre disker i RAID 0, vil det fordele seg med omtrent 100 MB på hver. Lese- og skrivehastigheten vil altså ikke være begrenset av ytelsen til en enkelt disk.



Men vi snakker på ingen måte om å tredoble hastigheten, ja faktisk er det vanskelig å spå hvor mye det er å vinne på denne typen RAID. Faktorer som spiller inn er kvaliteten på kontrolleren, typen harddisker og hva slags filer - fordi aksesstiden (tiden det tar fra datamaskinen spør etter data til den begynner å motta filene) ikke går ned, vil nemlig ytelsesøkningen merkes best ved lesing og skriving av store filer. For små filer og ved mer "vanlig" PC-bruk vil det ikke være de store forandringene.

Et bedre alternativ til flere konvensjonelle harddisker i RAID 0 vil ofte være å gå for en disk med langt lavere aksesstid, som en SSD. Selvfølgelig, å sette flere SSD-er i et RAID 0 er også mulig, og er du ute etter best mulig ytelse er det veien å gå.

Den store ulempen med RAID 0 er at dersom en av diskene RAID-et ryker vil det føre til at alle filene går tapt. Sjansen for at det skal skje vil øke med antall harddisker som brukes i et slikt RAID.

RAID 1:
I et slikt oppsett har alle diskene i RAID-et identisk innhold, og det er også kjent som speiling (eller mirroring på engelsk). Det som skjer på den ene disken skjer også med den andre, og tanken her er at dersom den ene harddisken skulle ryke, er den andre 100% oppdatert og arbeidet kan fortsette uten opphold.



En vanlig misforståelse er at RAID 1 er et greit alternativ til å sikkerhetskopiere data til en annen disk, noe det på ingen måte er. Hvis du sletter feil data, får et virus på maskinen eller filene blir korrupte, vil dette skje på alle diskene. Om PC-en dør av lynnedslag eller du får flom i kjelleren vil også alle diskene kunne gå. Kun ved mekanisk feil vil RAID 1 være bra å ha, og da for å sikre minimal nedetid. For de fleste normale hjemmesittere er altså ikke RAID 1 noe stort poeng.

En annen ting med RAID 1 er at du naturlig nok "kaster bort" en del diskplass. For et RAID 1 på 500 MB trenger du (minst) to harddisker på 500 MB hver.

RAID 0+1/1+0:
Dette er også kjent som RAID 01 og RAID 10, og er i praksis et RAID inni et annet RAID. Et 0+1-oppsett er stripede disker som blir speilet, mens 1+0 er speilede disker som blir stripet. I begge tilfellene er det mulig å nyte av bedre hastighet uten å gå på akkord med sikkerheten.

Men det sløser selvfølgelig også bort en del diskplass - halvparten av harddiskene går med til speile den andre halvparten, og det krever et minimum av fire harddisker.

RAID 5:
Hvis du er mer opptatt av sikkerhet enn av ytelse (og så absolutt ønsker deg RAID) vil vi anbefale å gå rett på denne typen, som krever et minimum av tre disker og ofte er brukt i servere. Kontroller for RAID 5 finner du gjerne på dyrere hovedkort, men RAID 5 kan også kjøres som et rent program (software-RAID) om operativsystemet støtter det.



Med RAID 5 stripes data over alle diskene, på samme måte som med RAID 0. Forskjellen er at RAID 5 inkluderer data for feilkorreksjon og plasserer dette på en slik måte at dersom en av harddiskene skulle ta kvelden, vil fremdeles alle data være intakte (og tilgjengelige). Den ødelagte disken vil kunne byttes ut og automatisk "bygges opp" på nytt med data fra de andre harddiskene i RAID-et.

Det går heller ikke med så mye ekstra diskplass i et RAID 5, der du i praksis kun vil "miste" en disk til feilkorreksjon. Et raid med 6 disker på 1 TB hver vil gi 5 TB lagringsplass med RAID 5, mot 3 TB med RAID 1, 1+0 eller 0+1.

Det er ikke mange ulempene med RAID 5, men skrivehastigheten er ikke alltid av de beste, spesielt ikke med rimeligere kontrollere.

RAID er for spesielle tilfeller
Å ha mange harddisker som jobber sammen er en av de sakene som både høres og ser kult ut, men det krever også at du er spesielt interessert, har spesielle behov, og ikke minst har råd. For eksempel vil SSD-er i RAID 0 være det ypperste for den som trenger veldig god diskytelse, men det vil jo også koste deg.

Speiling av harddisker i RAID 1 er det sjelden noen god grunn til for en vanlig bruker. Har du en ekstra disk til overs er det smartere å få deg sikkelige backup-rutiner og bruke den til dette enn å speile den. Med mindre du har spesielle behov, selvsagt.

Trenger du mye lagringsplass, så mye at backup ikke er praktisk gjennomførbart, men du likevel vil ha noe sikkerhet på plass? Da vil RAID 5 i en sentral lagringsehet kanskje være den mest aktuelle løsningen.


Artikkelen ble førate gang publisert i september 2009.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen