Test

Eye-Fi Pro X2 8 GB

Tenk deg at du kommer dødssliten hjem fra fototur og alt du vil er å kollapse i godstolen. Du stavrer inn døren, slipper yttertøyet i en haug i gangen, og når såvidt favorittstolen i stuen før søvnen tar deg. Når du så våkner igjen, er bilder og video automatisk overført fra kameraet ditt og lagt der de hører hjemme på maskinen din. Nettopp dette er det Eye-Fi Pro X2 lokker med, men fungerer det?

Forberedelser:
I pakken er det ikke bare selve minnekortet, men også en liten instruksjonsbok og en USB-SD-kortleser. Kortleseren tenkte vi til å begynne med nok var unødvendig for de fleste, siden nesten alle nyere bærbare PCer har innebygget kortleser, og det samme gjelder etter hvert også mange skjermer og stasjonære PCer. Men dengang ei. Vi forsøkte kortet i fire forskjellige kortlesere, men kun den i en Dell 2408WFP-skjerm fikk kontakt med det. De andre - en fra SanDisk, en fra Kingston, og den innebygde i en Dell U2711-skjerm - klarte ikke engang å oppdage at kortet var der. Eye-Fis egen kortleser gikk derimot som smurt, og autoplay-vinduet spratt straks opp på skjermen. Denne kortleseren er ikke veldig stor, men er stor nok rundt pluggen til at det kan by på problemer dersom det er trangt rundt USB-portene dine, så en kort skjøtekabel kan være fin å ha.

Det første man må gjøre, helst før man tar kortet i bruk i et kamera, er å installere programvaren som allerede ligger på det, og benytte den til å konfigurere kortet og sette funksjonaliteten opp slik man ønsker den. Går man inn i folderstrukturen på kortet er det ikke spesielt vanskelig å finne ut hvor man bør starte, for å si det slik. Går man videre, finner man installasjonsfiler for Windows og Mac. Installasjonen av programvaren er rett frem etter nesa, og det første som skjer når man er ferdig, er at programmet leter etter oppdateringer, noe det sannsynligvis vil finne.

For å gjøre en lang historie kort går installasjonen knirkefritt, i alle fall på vårt Windows 7 Pro x64-baserte system. Brannmuren testes og ber om tilgang for kortet, og når så er skjedd, får du spørsmål om du ønsker å lage en ny konto eller legge kortet til en som allerede eksisterer. Når du så har gjort det, er det en firmware-oppdatering av selve minnekortet som står for tur. Alt i alt er det en litt tidkrevende prosess å gjøre kortet klar til bruk, så dette bør du sørge for å ha gjort på forhånd og ikke mens du har det travelt fordi den halvnakne modellen fryser. Det er imidlertid langt fra en vanskelig prosess, og folk som klarer å koble mobilen eller laptopen til sitt eget trådløse nettverk bør fint kunne klare dette også.

Når alle oppdateringene er kjørt og konto er opprettet, er det på tide å koble kortet til ditt trådløse nettverk, og det var her vi støtte på dagens første problem: En Boo-boo-alert. Ja, du leste riktig, bare se bildet til høyre.

Eye-Fi-programvaren har ikke så mange innstillingsmuligheter på dette, så med bange anelser grep vi etter halmstrå og klikket simpelthen "try again". Ti sekunder senere var alt i orden, helt automagisk.

Praktisk bruk:
Vi prøvde kortet hovedsaklig med to ulike kameraer, Canon PowerShot S95 og Canon EOS 60D, og begge har innebygget støtte for Eye-Fi-kort. Kameraet gjenkjenner hva slags kort det er snakk om, og åpner for en meny hvor man kan skru trådløsfunksjonen av eller på, og holde øye med hva som skjer. At kortets MAC-addresse oppgis må vi si vi liker, siden det gjør det atskillig enklere å åpne for det dersom man har MAC-filtrering i trådløsnettet sitt. For ordens skyld prøvde vi også Eye-Fi-kortet i et Canon PowerShot A490, ikke uventet uten suksess.

Det tar en stund å få opprettet forbindelsen, og så lenge man fotograferer intensivt nok til å fylle kameraets buffer, vil det ikke være i stand til å begynne overføring av bilder til PCen. Lar man kameraet ligge påslått i fred noen minutter, kommer det seg, og man vil se et slikt vindu i et hjørne:

Der angis som man kan se filnavnet, filtypen, og hvor langt overføringen av bildet er kommet. I den medfølgende programvaren kan man selv definere hvor JPG-filer, RAW-filer og videofiler skal legges, og det trenger ikke være samme sted. Man kan også definere hva slags mappenavn som automatisk skal lages når filene overføres, og friheten her er stor og velfungerende. Det er gjort svært enkelt, men samtidig svært fleksibelt, så for en svært sjelden gangs skyld er vi faktisk smått imponert over medfølgende programvare på noesomhelst. Det skjer desverre ikke ofte.

Dessverre viser det seg at det er flere fluer i suppa enn ISO-standarden for slikt tillater, og det er flere ting vi kan styre vår entusiasme for. At vi ikke fikk kortet til å fungere i Canon EOS 5D Mark II eller Canon EOS 50D, begge vha denne adapteren (ingen av kameraene klarte å skrive til eller formatere kortet), er ikke spesielt viktig, men at vi overhodet ikke kunne få "Endless Memory"-funksjonen til å fungere, er langt verre. Verken under opptak eller overføring til PC klarte vi å få kortet til å slette etterhvert som det overfører de eldste bildene, og vi måtte til slutt gi opp akkurat denne funksjonen.

Selve overføringen fungerte dog greit, for visse verdier av greit. Med greit mener vi at bildene kom dit de skulle komme, og det via trådsløs overføring. Hastigheten tilsier imidlertid at dette langt i fra er noen praktisk løsning.

For å teste overføringen ble katten en noe uvillig fotomodell, og på kort tid hadde vi fylt minnekortet med ca 8 GB RAW+JPG-bilder fra et Canon EOS 60D. Overføringen startet automatisk etter noen minutter, og fortsatte derfra, helt til batteriet på kameraet gikk tomt etter nesten tre og en halv time, uten at alle bildene var ferdig overført.

"Endless Memory" var for øvrig også slått på gjennom dette, men uten noensinne å slette noen bilder fra kortet, akkurat som før. Ikke ble noen bilder overført til PCen heller, så lenge fotograferingen pågikk. Vi mistenker at kortet ikke klarer å etablere en forbindelse og overføre filer mens et kamera skriver til det. Eye-Fi skal imidlertid ha et lite pluss i margen for at det husket hvor overføringen ble brutt da batteriet døde, og for at det automatisk fortsatte på riktig sted da vi satte et ferskt batteri i kameraet.

Som minnekort å betrakte, om man ser bort fra det trådløse aspektet for et øyeblikk, er Eye-Fi Pro X2 forholdsvis trege saker. Skrivehastigheten skapte vansker for lange serier i vårt testekamera, og selv om lesehastigheten var noe bedre var heller ikke den så veldig mye å skrive hjem om. Det tok i overkant av fire timer å overføre alle 8 GB med bilder på kortet trådløst, mens den medfølgende kortleseren klarte det på litt under åtte minutter.

Til sammen gjør dette at det dessverre er temmelig uaktuelt å bruke et slikt minnekort som et reellt alternativ til såkalt "tethered shooting", som er ganske praktisk i studio og lignende situasjoner, selv om man med Eye-Fi kan importere bilder direkte til Lightroom eller Aperture, om man skulle ønske å gjøre slikt automatisk. Til det er det rett og slett for tregt, og hva er vitsen når "Endless Memory" er alt annet enn endless?

Så hva er egentlig vitsen?
Vel, det er jo litt fascinerende at det i det hele tatt går an å stappe 8 GB med lagringskapasitet inn i et minnekort sammen med en WiFi-modul, men det er for teknologifrikene blant oss. Hva med de andre?

Trådløs overføring av bilder hadde vært praktisk dersom man er på tur og har glemt kabelen eller minnekortleseren, men det er også en slags bortforklaring, for hva om man har glemt laderen?

Overføringen fra vårt kamera spiste i det hele tatt så mye strøm at antall bilder på en lading falt med rundt 75%, og for det dette kortet koster vil man ha råd til både ekstra minnekortleser og minnekort med fem-seks ganger så mye minne som dette.

Opplastingen direkte til Facebook fungerte knirkefritt, men man må fremdeles ha en PC, og at kortets medfølgende programvare har støtte for dette er ikke så til de grader arbeidsbesparende at det ene og alene er verdt det samme som man må betale for et fire ganger så stort minnekort.

Det er med blandede følelser vi legger ned vårt testeksemplar av Eye-Fi Pro X2, for vi ønsket det alt godt, men dette var bare ikke verdt det. Det meste fungerer, sånn noenlunde, men det er for tregt til å være hensiktsmessig, spesielt for proffene som kortets navn tyder på at det er myntet på. De som mulighens vil ha en slags nytte av kortet, er de glade amatører, som laster mer opp til facetube og youbook enn de (og vennene deres) strengt tatt har godt av.

For de hardbarka proffene og fotoentusiastene derimot, er dette ikke på langt nær fleksibelt eller raskt nok. Hvor mange ville for eksempel kjøpt et SDHC-kort som har begrenset kortleserstøtte eller brukte fire timer på å tømmes? Ikke mange, dessverre, og det er synd, for teknologien er lovende, og det finnes mange interessante muligheter og funksjoner her, som f.eks geotagging (som Eye-Fi stiller med) og nettsurfing ved hjelp av kameraet (kanskje en dag i fremtiden?). Slik det er nå, synes imidlertid dette som et ganske umodent produkt som vi må be komme tilbake etter konfirmasjonen.

Les også: Test: Akam mishandler minnekort

Les også: Trådløs kortleser

Les også: Trådløse minnekort endelig til Norge

Eye-Fi SDHC Pro X2 8 GB   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen