EU vil ta rotta på piratene

Søndag beskrev Teknofil hvordan flere kritikere mener Europaparlamentet er i ferd med å vedta streng regulering for Europas nettbrukere. Europas nettleverandører må da måtte filtrere og blokkere vekk sider som inneholder ulovlig innhold, i første rekke rettighetsbeskyttet materiale.  Dette åpner  for at det operatørene installerer spyware på din maskin for å stoppe deg fra å benytte "ulovlige" tjenester.

Mandag var disse tileggene til den nye Telekompakken oppe til votering hos komiteen for det interne marked og industri (IMCO) og komiteen for forskning og energi (ITRE). Begge de europeiske komiteene stemte for at tileggene skal tas med i den nye Telekompakken. I Norge derimot er skepsisen stor mot de foreslåtte lovendringene.


Lovforslag i EUs nye Telekompakke gir nettleverandører rollen som overvåkere av din nettbruk.

Ny rolle for nettleverandørene

IKT-Norge har ikke fått med seg de spesifikke forslagene som ble beskrevet i artikkelen og som ble vedtatt mandag, men de kjenner til at noen av de foreslåtte lovene i den nye Telekompakken vil medføre store forandringer for Europas tele- og nettleverandører.

- I de nye forslagene ligger det ønsker om at nettleverandørene vil få et større ansvar og en ny rolle overfor sine kunder. Nettleverandørene skal ifølge forslagene kunne tillegges ansvar fra blant annet Post- og teletilsynet for å filtrere innhold på nett, og stå ansvarlige for hvordan brukerne benytter sine nettlinjer, sier Hallstein Bjercke, myndighetskontakt hos IKT-Norge, til Teknofil.

Fare for rettsstaten
IKT-Norge er sterkt kritiske til at nettleverandørene skal få et slikt ansvar. De mener nettleverandørene ikke har kompetanse til å utføre den rollen de nye lovene tilsier.

- Vi er svært bekymret over utviklingen. At nettleverandørene skal fungere som overvåkere og dommere er for det første noe de ikke har kompetanse til, for det andre tilsier dette et samfunn som vi ikke ønsker. Det vil være med å utvanne rettsstaten om nettleverandørene skal få en slik rolle, påpeker Bjercke.


IKT-Norge er sterkt kritiske til at norske nettoperatører skal fungere som politi og dommere.

Telenor er negative
Heller ikke nettleverandørene selv ser blidt på EUs forslag til lovendring. De har på ingene måte noe ønske om å overvåke sine brukere.

-Telenor har hele tiden sagt at vi overvåker nettet for å sikre kvalitet i leveranse til kundene våre, vi overvåker ikke kundene. Vi er svært opptatt av at kundene skal ha tillit til oss, og er kritiske til alt som kan utfordre denne tillitten. Vi reagerer derfor negativt på dette, opplyser informasjonssjef hos Telenor Atle Lessum, per mail til Teknofil.

Det var denne holdningen og norsk personvernslov som i vinter gjorde at norske nettleverandører svarte nei da advokathuset Simonsen ba de viderebringe et brev til sine kunder. Brevet var til personer som satt på IP-adresser som var benyttet for å laste ned og distribuere rettighetsbeskyttet materiale. IKT-Norge påpeker at om loven går igjennom kan nordmenn risikere at Telenor og andre i fremtiden må etterfølge slike krav .

Vil ta tid før dette rammer Norge
Det er likevel ikke gitt at Norge automatisk må implementere loven. Hos Samferdselsdepartementet, som har ansvaret for Ekom-loven i Norge, er de også oppmerksomme på de store endringene som kan bli en følge av denne loven. De mener likevel det ikke er grunn til å frykte at norske nettbrukere skal overvåkes av sine teleleverandører med det første.

- Det vil trolig bli flere runder i saken, og det ligger an til at forslagene ikke blir endelig vedtatt før tidligst sommeren 2009. Etter dette vil selve implementeringsprosessen i medlemsstatene starte, og i Norge vil man vurdere ekompakken for innlemmelse i EØS-avtalen. Dersom ekompakken innlemmes i EØS-avtalen vil den implementeres gjennom endringer i ekomloven og forskriften, noe som trolig vil ta ytterligere tid, opplyser seniorrådgiver hos Samferdselsdepartementet Ingeborg Kjærnli.


Samferdselsdepartementet mener det vil ta tid før de nye lovforslagene blir realitet.

Følger nøye med
Likevel følger de nøye med på hva som skjer, og vurderer fortløpende hvordan de nye lovforslagene kan ha følger for norske forbrukere. Om Norge eventuelt vil jobbe aktivt for å unngå en slik lovendring som forslagene tilsier mener hun derimot det er for tidlig å si noe om.

- Samferdselsdepartementet har også en dialog med Forbrukermyndighetene og berørte departementer om saken, og vil følge nøye med på den videre behandlingen av forslaget. Det er korrekt at det i ekompakken ligger forslag fra Kommisjonen om en bestemmelse som gjør det mulig for de nasjonale myndigheter å stille som et vilkår for tillatelse at tilbyder opptrer i overensstemmelse med bestemmelsene som følger av direktivene som omhandler opphavsrettigheter. Departementet vil imidlertid understreke at dette vilkåret for å oppnå tillatelse ikke automatisk vil komme til å gjelde i Norge som følge av endringen i Tillatelsesdirektivet. Slik Samferdselsdepartementet leser forslaget vil det være opp til de enkelte medlemslandene å vurdere relevansen av vilkåret, forklarer Kjærnli.

Enkelt forklart betyr dette at Samferdselsdepartementet er klar over at det i forslagene til det nye lovverket ligger muligheter som åpner for at norske myndigheter kan stille krav til norske operatører. Blant annet da krav som regulerer hvordan kundene kan benytte sine nettlinjer.

Hva er "ulovlig"?
En av diskusjonene rundt det nye lovforslaget er at det stiller krav til nettleverandører å sperre sine kunder ute fra og tilse at de ikke benytter seg av ulovlige tjenester på nett. Hva som defineres som "ulovlig" er derimot ikke satt. I Norge vil det i så fall være Post- og teletilsynet som blant annet vil få ansvaret for denne definisjonen. De vil derimot foreløpig ikke kommentere denne saken. 

- Vi avventer til høsten og ser hvilke forslag som faktisk kommer på bordet, så skal vi delta med vårt syn på dette da, opplyser informasjonsdirektør i tilsynet Elisabeth S. Aarsæther.

IKT-Norge på sin side mener en definisjon av hva som er lovlig og hva som ikke er lovlig på nettet vil være svært vanskelig å definere. Post- og teletilsynet vil derfor stå ovenfor en stor oppgave om Telekompakken med de foreslåtte tileggene til slutt kommer til Norge.


Er The Pirate Bay en ulovlig tjeneste?

Holdes unna offentlig debatt
Kritiske røster som lenge har vært oppmerksomme på de nye lovforslagene er enige med det norske Post- og teletilsynet i at dette fortjener en seriøs offentlig debatt. Samtidig mener de at det jobbes hardt for at dette ikke skal skje.

- Etter hva jeg kan se så har det ikke vært noe som helst diskusjon rundt disse tileggene i Telekompakken og deres konsekvenser. Jeg mener dette er et seriøst problem i det demokratiske samfunn. Dette handler om et viktig kommunikasjonsmedium for allmennheten. Selv ikke medlemmer av Europaparlamentet har klart å diskutere disse tileggene på en ordentlig måte, de er plassert i forskjellige klausuler inne i et eller veldig langt dokument som tilsynelatende omhandler helt andre tema, forklarer en av de hardeste kritikerne, doktogradsstudent Monica Horten.


Monica Hortens doktograd tar for seg kampen for et fritt nett.

Utnytter folks ferietid
Våre undersøkelser tyder på at Horten har rett i dette. Det er få bortsett fra Samferdselsdepartementet som har konkret informasjon om lovendringene, men alle har hørt om dem. Selv foreningen Elektronisk Forpost Norge har ikke maktet å sette seg helt inn i denne kompliserte saken, som kan ha store innvirkninger på det frie nettet.

- Jeg er helt enig i det som sies om at disse lovene med bevisst hensikt prøves å kjøres gjennom av lovgiver i juli, for å unngå debatt og motstand mens de fleste er på ferie eller ikke har mulighet for å sette seg tilstrekkelig inn i saken til å se at dette må avvises, opplyser Thomas Gramstad fra EFN.


Flere mener det er påfallende at det stemmes over disse forslagene til nye lover mens de fleste er bortreist på ferie.

Han håper likevel at det fremover vil bli sterkere fokus på denne saken. De har dessuten tro på at det norske lovverkets personvernsklausuler ikke vil bli satt til side for å implementere de nye lovforslagene om de blir vedtatt av Europaparlamentet og Ministerrådet senere i år.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen