Test

Et spill for piano

Mélanie Prouvost er en lovende, ti år gammel klassisk pianist. Hun har øvd lenge til opptaksprøven på musikkonservatoriet, men når den store dagen endelig kommer benytter en av sensorene, den velrenommerte pianisten Ariane Fouchécourt, Mélanies opptreden til å skrive en autograf. Mélanie mister konsentrasjonen, kommer ikke inn, og legger bokstavelig talt lokk på pianoet. Gråtende legger hun konservatoriet og pianodrømmen bak seg og drar hjem, men hun glemmer aldri hvem som knuste drømmen hennes.

Musikalsk thriller

Pianoet står sentralt i fortellingen om de to kvinnene i denne franske filmen.
Pianoet står sentralt i fortellingen om de to kvinnene i denne franske filmen.

Flere år senere blir Mélanie ansatt i et advokatfirma. Dette eies av Arianes ektemann, og Mélanie får snart mulighet til å sitte barnevakt for parets sønn. Hun flytter inn i huset deres, hvor hun kommer stadig tettere på Ariane, som har blitt nervøs etter en bilulykke. Og det er nå filmen begynner. Regissør Denis Dercourt har stålkontroll på virkemidlene. Her er subtile hint om hva som kan komme til å skje: slakterprat, nestendrukning og ”listing” blant hekker og busker. Det enorme franske forstadshjemmet har blitt invadert av en uhygge som truer familieidyllen. Mélanie glir rundt i huset, hjelpsom og blid, men man er hele tiden på vakt. Blikket hennes er altoppslukende og intenst. Noe foregår bak øynene hennes.

Denne filmen er så enkelt oppbygget at det aldri ville fungert uten stødige skuespillere. Og etter å ha blitt stirret i senk av Déborah François gjennom hele filmen, er det ikke tvil om at denne damen har en fremtid i filmbransjen. Med stram mimikk og underfundige smil bergtar hun oss i fint samspill med Catherine Frot, som spiller Ariane. Den eneste prestasjonen som peker seg ut i negativ retning er Antoine Martynciow, som spiller Arianes sønn Tristan. Selv en dørgende kjedelig rikmannssønn har impulser og diksjon, noe Martyniciow ikke får frem. Heldigvis har han ingen viktig rolle.

Eksemplarisk bruk av klassisk musikk

Mélanie bærer på en musikalsk hemmelighet.
Mélanie bærer på en musikalsk hemmelighet.

Kameraføring og utsnitt er enkelt, men elegant utført. Her er ingen unødige elementer, og den eneste spesialeffekten er litt teaterblod etter en svært ubehagelig scene med en cello og en fot. Regissør Dercourt forteller i bakomfilmen at han forelsket seg i steadicam underveis, noe som har ført til et mer nervøst, urolig bilde. Dette bygger opp under filmens allerede nervøse tone, og uten ville bildet lett blitt for statisk, kanskje også kjedelig. Flere fine panoreringer gir tidvis variasjon og fart, men det kan bli litt langdrygt.

Regissør Dercourt er selv musiker, har spilt fiolin siden han var åtte år og sunget i kor siden han var enda yngre. Det høres. Her er det tenkt musikk helt fra begynnelsen. Alt blir sågar fremført av skuespillerne selv; Catherine Frot tok pianotimer før filmingen startet. Dette gir en troverdighet som er vanskelig å oppnå med playback, særlig på strengeinstrumenter. I likhet med bildet er lyden stillferdig. For hvermannsen utgjør ukjente stykker av Schubert, Schostakovich og Bach tilpasset filmen av kompositør Jeróme Lemonnier, i stor grad filmlyden. Stykkene er åpenbart omhyggelig valgt for å skape en nifs thrillerstemning.

Det eneste filmen har å friste med av ekstramateriale er en "making of", men den er til gjengjeld godt laget. Her slipper vi alt det overfladiske maset om hvor fantastiske alle er å jobbe med, og i stedet får vi detaljerte beskrivelser av hvordan enkeltscener er bygget opp. Regissør Dercourt gir oss også noen fine innblikk i sitt franskarrogante tankesett; sine filmatiske visjoner og hvorfor han bestemte seg for å lage filmen.

Konklusjon

"Et spill for piano" er noe så sjeldent som en behagelig thriller. Det er godt å få fin musikk servert sammen med gåsehuden, og det er også godt at avslutningen er uventet – noe den ofte ikke er i slike filmer. Filmen er dessuten et skoleeksempel på bruk av filmmusikk. Et par slappe skuespillere trekker ned, noe langtekkelig kameraføring likeså. Likevel: en langt fra enkel historie fortelles subtilt og raskt, nesten litt for raskt; etter 1 time og 21 minutter er det slutt. Litt flere situasjoner, litt kjappere klipping og dette kunne blitt en veldig forførerisk halvannen time.

Et spill for piano   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen