Test

Et spill for piano

Den norske tittelen yter ikke helt rettferdighet til filmen. Da er den engelske tittelen "The Page Turner" bedre; den viser både til en som blar i noteark, og til at filmen er like spennende som enhver "kioskvelter".

Ti år gamle Melanie er en lovende pianist, og en opptaksprøve til konservatoriet skal gi henne en lysende karriere. Men en av sensorene, Ariane, er mer opptatt av å skrive autografer enn å følge med på Melanies spilling. Melanie blir distrahert, stryker på opptaksprøven, og legger pianokarrieren på hylla. Så tar filmen et hopp ti år fram i tid. Melanie er nå en ung fremadstormende kvinne, og får jobb i et advoktafirma. Hun ser sin sjanse til hevn når hun får ansvar for å passe sønnen til sjefen. Sjefen er nemlig gift med dama som som gav henne nådestøtet som pianist.

Se større versjon og flere bilder
Melanie får problemer med pianoprøve, og vil ha hevn.

Minner om Hithcock

"Et spill for piano" minner om Hitchcock på sitt aller beste. Akkurat som Hitchcock klarer regissør Denis Dercourt å fange seeren med en gang; historien tar tak i deg, og slipper aldri taket. Filmen er velkomponert, stram og ikke minst uforutsigbar. Det er liksom en uhygge ved hele filmen, men da ikke i negativ forstand; flere Hitchcock-knep, som en gutt som holder pusten under vann, gjør at man bare venter på at noe virkelig blodig og ille skal skje. Om det skjer skal ikke avsløres her, men uansett er "Et spill for piano" en glitrende film.

Om Melanie planlegger det hele fra den dagen hun søker jobb i advokatfirmaet, eller om hun utvikler planen etterhvert, er uklart. Men at dette spørsmålet blir ubesvart, gjør ingenting. For akkurat som i Alfreds Hitchcocks beste øyeblikk, gjør undring og ubesvarte spørsmål til at filmen får en pirrende spenning fra start til mål.

Hobbyregissøren Dercourt

Deborah Francois, sist sett i Gullpalmevinneren "Barnet", gjør akkurat som i den belgiske filmen, en ny glimrende skuespillerprestasjon i rollen som Melanie. Hun fremstår som troverdig, og etterhvert får man sympati for åttenårige Melanie, som er atskillig mer "ekte" enn den borgerlige dekadensen Ariane og hennes familie lever i.

Se større versjon og flere bilder
"Et spill for piano" har mange likhetstrekk med Hitchcock-filmer.

Regissør Dercourt er musiker selv, og lager, ifølge ham selv, bare filmer på hobbybasis. Allikevel er "Et spill for piano" hans sjette film. Filmen ser absolutt ikke ut som noe hobbyprosjekt, og skulle Dercourt satse for fullt på filmproduksjon, bør alle filmelskere sprette champagnen.

I filmen er ingenting overlatt til tilfeldighetene; dialogen, ansiktsuttrykk eller kameravinkel. Og ei heller musikken. Klassisk musikk av blant annet Bach og Schubert, er ikke bare nydelig fremført, men også nøye plassert der det passer aller best.

Konklusjon

Denne franske filmen gir deg mye; spenning, undring og et innblikk i den menneskelige søken etter hevn. Forventingene var nemlig ikke store til denne filmen, men ingenting er som å bli positivt overrasket over en film. "Et spill for piano" er en glimrende start på filmåret 2007, ja, jeg tar sjansen på å si det allerede nå; en av årets beste overraskelser.

Et spill for piano   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen