Er dette touch-revolusjonen?

Dersom vi skuler over på vår søsterside mobilen.no er det ingen tvil om at touch ikke bare er på vei inn i det markedet, men med et godt operativsystem i bunnen også er overlegen konvensjonelle mobiler når det gjelder brukervennlighet. Googles Android-plattform har for eksempel fått mye omtale, og de fleste av årets beste mobiler er av touch-typen. Og for all del - la oss ikke glemme iPhone, som vel ikke kan betegnes som noe annet enn en durabelig suksess.

For vanlige datamaskiner, både stasjonære og bærbare, har på den annen side ikke touch slått an i det hele tatt. Ikke for at bransjen ikke har forsøkt - vi har hatt bærbare med berøringsteknologi i flere år, kjent som tablet-PC-er, og stasjonære som HP TouchSmart har fått lov til å forsøke overbevise oss om at dette er fine saker.

For den gjengse forbruker har det dog ikke vært lett å la seg imponere. For det første lå manglene i selve teknologien - som at det berøringssensitive belegget gjorde skjermen uklar, og dessuten ikke var spesielt sensitivt i det hele tatt. Det andre var at det ikke fantes gode bruksområder eller applikasjoner som gjorde at man fikk noen praktisk glede av dette.



Dette har til en viss grad forandret seg. Skjermene er nå, selvfølgelig avhengig av touch-teknologien som er i bruk, langt mer å betrakte som vanlige skjermer. Med Windows 7 har vi omsider fått multitouch, og produsentene har gjort sitt beste for å snekre sammen noen spill og applikasjoner som gjør seg nytte av fingrene våre.

Men den godfølelsen som vi får med touch på mobilen får vi strengt tatt ikke på en vanlig PC med Windows - for det er bruksområdet for stort og komplekst. Selv om noen applikasjoner kan tilpasses berøring er vi nå i stor grad vant til å mutitaske mellom forskjellige programmer og grensesnitt, og er derfor fremdeles avhengig av mus og tastatur for å navigere nøyaktig og enkelt.

Velkommen til nettskyen
Enn så lenge har touch altså hovedsaklig fungert for nokså spesialiserte grensesnitt, og dette ser ut til å være noe som kommer for fullt i 2010. Mer og mer av det vi gjør på datamaskinen foregår nemlig på nett, fra jobbing, lagring og synkronisering til musikk via Spotify og nettradio. Spilling (social gaming) på blant annet Facebook har også tatt av. Dette har ført til at Google holder på med utviklingen av operativsystemet Chrome OS, som i praksis er en anvansert nettleser der alle programmer som kjøres er webapplikasjoner. Og en nettleser har er jo nokså ensrettet med tanke på brukeropplevelsen.



Det at folk vi ha små datamaskiner som hovedsaklig brukes til nettaktiviteter bekreftes også av antallet solgte minibærbare - de har riktignok i teorien muligheter til å kjøre det meste av programvare, men på grunn av den svake ytelsen blir mange av disse i hovedsak brukt som surfemaskiner.

Lettere, enklere, touch
Alt dette har ført til at flere aktører i bransjen nå ser for seg et marked for enklere datamaskiner enn minibærbare - smartbooks. I fjor sommer presenterte for eksempel prosessorprodusenten Freescale noen utvalgte prototyper, og senere på høsten ble det kjent at de også ville jobbe med Googles Chome OS.

Dette, kombinert med en god del rykter og sniktitter på hva som kommer til å vises frem på CES - en av verdens største elektronikkmesser som går av stabelen i Las Vegas mot slutten av denne uka - tyder på at dette kommer til å bli en av tingene som vil prege dataåret 2010.

Som navnet hentyder på er en "smartbook" ment å ligge mellom en smarttelefon (dagens mer avanserte mobiltelefoner) og en minibærbar (netbook). Hovedfunksjonaliteten er som nevnt rettet mot nettbruk, og det er ellers fokus på oppkoblingsmuligheter som WiFi og 3G, samt at batteriet skal kunne holde en hel og lang dag.

Oppdatert: navneproblem
Det har vist seg at selv om amerikanerne kan bruke ordet smartbook fritt, er dette faktisk et registrert varemerke av tyske Smartbook AG i Norge og store deler av verden. For å unngå å få disse på nakken, samt at smartbook uansett ikke er noen god norsk betegnelse, har vi i stedet bestemt oss for å bruke kalle det nettbrett. Navnet henspiller på den vanligste utformingen på disse (de ligner på lesebrett) og hva de i hovedsak skal brukes til - nemlig surfing, e-post, sosiale medier og alskens nettjenester.

Av andre navneforslag nevner vi surf(e)brett (men da kunne mulighens Vazelina Bilopphøggers saksøkt oss), og smartbrett. Det siste sier dog veldig lite om hva produktet egentlig faktisk gjør - det kunne like godt vært noe for vann- eller snøaktiviteter.


I bildet over ser vi en smartbook et nettbrett fra Freescale som skal demonstreres med både Android og Linux på årets CES-messe. Den måler 20,0 x 12,8 x 1,49 cm (uten tastaturet, som da er ekstrautstyr) og veier 376 gram. Touch-skjermen er på 7 tommer (1024 x 600 piksler). Ellers har den 512 MB RAM, Freescale i.MX515 prosessor og webkamera, Wi-Fi, blåtann, 3G og GPS. Intern lagring er på opp til 64 GB, pluss microSD.

Denne referansedesignen vil være tilgjengelig for interesserte OEM-er fra neste måned, og skulle det klaffe kan vi finne disse i butikkene allerede fra i sommer. Prisen estimeres til rundt 200 dollar.

Livets rett?
Designen på nettbrett er ikke fastlåst på samme måte som vi nå finner på minibærbare der alle ligner på hverandre. Av de prototypene vi kjenner til finnes de i størrelse fra omtrent fem til tolv tommers skjermer, med og uten touch-funksjonalitet, med og uten tastatur og noen er foldbare som minibærbare. I all hovedsak er dog de fleste brettformede og tungt inne i touch-teknologi. Men variasjoner over utforming kan det jo likevel være marked for, på samme måte som folk foretrekker forskjellige typer mobiltelefoner.

Det som likevel kanskje vil bli avgjørende er å se hvordan lette operativsystemer som Andriod, Linux og avarter av Chrome OS vil kunne la touch-teknologien tas i bruk i nettbrettene, og om de kan gis intuitive grensesnitt og samme brukervennlighet som vi finner i mobiltelefoner. Blir de for knotete å bruke er nemlig løpet kjørt, uansett design eller ytelse.

Et annet ankepunkt er størrelsen - et nettbrett vil i de fleste tilfeller være for stor, tung og skjør til å være noe vi uten bekymringer eller plassproblemer kan putte i en lomme, og dersom vi likevel trenger å drasse den med oss i en veske kan det jo være at vi heller klarer oss greit med mobilen eller tar med en sterkere minibærbar...

At bransjen vil eksperimentere med nettbrett av forskjellige former i løpet av året er det ingen tvil om, men hva vi vil ende opp med er ennå ikke godt å si. De første indikasjonene vil vi nok se allerede se på CES i løpet av uka.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen