PC-bygging, del 1

Sokkelen gjør det enkelt å bytte prosessor. Her sokkel LGA 775. (Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Hvor vanskelig kan det være å bygge sin egen PC?

Skal du først gjøre det, gjør det riktig. Vi starter en liten artikkelserie om PC-bygging.

En lur mann sa en gang at det eneste som lukter bedre enn svidd elektronikk er ny elektronikk. Det kan jo være noe i det, ettersom de to luktene har en tendens til å komme etter hverandre. Riktignok av og til med en pause på flere dager, men dersom datamaskinen din først bestemmer seg for å svi seg, betyr det jo som regel at nye ting er i anmarsj.

Garanti er en fin ting.

I love the smell of fried graphics cards in the morning.

– Ukjent PC-bygger

Det er også lov å ganske enkelt ønske seg noe nytt en gang i blant. Den gamle PC-en kan jo gjøre noe annet uansett, eller kan kannibaliseres til fordel for en ny datamaskin. Da må du riktignok kunne sette sammen PC-delene selv, men det er ikke så problematisk som det høres ut som.

Det virkelig vanskelige er å faktisk plukke et oppsett du kan være fornøyd med i årevis, da forhåpentligvis kun med få og små oppgraderinger underveis.

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på hva som er viktig, hva som slett ikke er viktig og hva undertegnede pleier å ha i tankene ved kjøp av datamaskindeler.

Ved å være litt bevisst rundt dette kan du muligens ende opp med å ha en PC som holder koken ganske så lenge, og det uten nødvendigvis å blåse tusenlapper på hva som er aller best og dyrest akkurat nå.

Men vi starter med det helt grunnleggende.

Hva er en ny PC?

Helt ny PC til 85 000 kroner. Et helt overkommelig mål er å bruke mindre enn dette.
Helt ny PC til 85 000 kroner. Et helt overkommelig mål er å bruke mindre enn dette. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

For mange vil ordene «ny PC» bety alt nytt – et skinnenede urørt kabinett med mye godt og ferskt innvendig. Der kan det sitte en prosessor (CPU), minne (RAM), hovedkort, SSD (minnedisk), HDD (harddisk), ODD (optisk diskdrev), vifter, strømforsyning, skjermkort og kanskje til og med et lydkort.

Eksterne elementer som monitor, høyttalere, headset, mus og tastatur kan også være inkludert når du kjøper en helt ny datamaskin.

Men med unntak av det rent visuelle aspektet, er det egentlig ingen bestemt del som trenger å byttes ut for å få følelsen av en ny datamaskin. De som har svitsjet ut den gamle, treige harddisken med en kjapp SSD vet hva vi snakker om. Bare det å reinstallere operativsystemet kan gjøre susen.

Tradisjonelt sett er det likevel hjertet av datamaskinen – bestående av hovedkort, CPU og RAM – som må byttes for å kalle datamaskinen for ny, eller i det minste oppgradert.

Har du disse tre komponentene, og selvfølgelig strøm, har du også en fungerende datamaskin. Så kan du plusse på med flere komponenter etter behov.

En NAS, altså et nettverkslager, er et eksempel på en datamaskin som kun har det mest grunnleggende. Den trenger ikke selvfølgeligheter som mus, tastatur og skjerm. På den annen side behøver den et nettverkskort og godt med lagringsplass for å gjøre jobben.

Det hellige trekløver

Hovedkort, prosessor og minne er altså datamaskinens treenighet, og er komponenter som ikke klarer seg uten hverandre. Av disse tre er det minnebrikkene som på sett og vis er de mest løsslupne – disse kan nemlig fungere på forskjellige hovedkort uavhengig av plattformer og generasjoner.

Prosessorer og hovedkort er i større grad ment for hverandre, men vil ikke virke med alle modeller og prosessorgenerasjoner – og du kan heller ikke bruke en AMD-prosessor med et hovedkort ment for Intel eller vice versa.

Prosessor og hovedkort bør matche, ikke bare passe.
Prosessor og hovedkort bør matche, ikke bare passe. Foto: Sindre Eldøy - Hardware.no

Det er mange grunner til dette, men det hele koker som regel ned til inkompatibilitet med brikkesett og sokkel. Det betyr at prosessoren først og fremst ikke passer fysisk, samt at hovedkortet og/eller prosessoren har egenskaper som gjør at de ikke klarer å kommunisere riktig.

Å velge en prosessor og hovedkort som passer er enkelt. Å velge den riktige kombinasjonen for akkurat deg og ditt behov er kanskje den vanskeligste delen av hele PC-byggingen.

Og det helt før vi engang har tatt i en datakomponent.

Noen «løser» dette ved å kjøpe de dyreste delene som er å oppdrive, og det trenger ikke være noe galt i det, men det er noe som skurrer dersom du har gatas heftigste PC og ikke spiller noe annet enn Candy Crush.

AMD og Intel

Svært mange starter et nybygg med å bestemme seg for prosessor – eller i det minste prosessorprodusent – og der har du i praksis kun to valg: AMD og Intel. Men aller først kan det være smart å ta en kikk på saldoen.

For deg med virkelig slunken konto er det jo verdt å få med seg at det er AMD som har de aller rimeligste prosessorene – du kan faktisk sette sammen en passende pakke med CPU, hovedkort og RAM til under tusenlappen.

Andre ganger er det de mer entusiastiske gamerne som skal ha en skreddersydd datamaskin, og da velges det gjerne fra øverste hylle, der Intel er kongen på prosessorhaugen. Det er nå noen år siden AMD ga opp å knive mot de beste Intel-prosessorene, og siden den gang har egentlig Intel fått kjøre sitt eget løp – et løp som for tiden er kommet til Skylake-plattformen.

Merk at dette ikke betyr at det er umulig å lage en egnet spillmaskin med AMD-prosessor, og det finnes fremdeles ihuga AMD-fans som ikke ville hatt et Intel-oppsett om de så hadde fått det kastet etter seg. Men stort sett står det nå «Intel» på prosessorene som benyttes når det skal bygges PC-er i mellom- og toppklassen her til lands.

Dette gjør seg også utslag i utvalget. Går vi eksempelvis til en av Norges største nettbutikker har de for tiden 141 hovedkort for Intel-prosessorer og 25 hovedkort for AMD-prosessorer. Ønsker du best mulig utvalg og valgfrihet når det kommer til slikt som porter, størrelser og egenskaper ved hovedkort, er et Intel-bygg veien å gå.

Når det er sagt, vil mange av disse hovedkortene ligne veldig på hverandre uansett, og i de fleste tilfeller finner man noe som passer – i det minste så lenge du ikke er på jakt etter noe til en utdatert prosessor.

Prosessor eller hovedkort først?

Nye teknologier, nye prosessorer, og nye egenskaper følger hverandre tett, og er for noen den eneste grunnen til å oppgradere den gamle PC-en eller kjøpe ny. For selv om du egentlig er fornøyd med ytelsen til din gamle prosessor, kan det være ting du savner på hovedkortet. Kanskje du ønsker deg en M.2-plass for de nye SSD-pinnene, en USB 3.1-port eller HDMI 2.0 til bruk med den nye 4K-monitoren.

Nyere grensesnitt som M.2 og mSATA (midten og høyre) krever også nyere hovedkort.
Nyere grensesnitt som M.2 og mSATA (midten og høyre) krever også nyere hovedkort. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Av og til kan du kjøpe PCI- eller PCIe-tilleggskort som har slikt, men selv da er det jo ikke sikkert du har plass, og kompatibiliteten er også gjerne et spørsmål. Samtidig finner du dette på nye hovedkort, men disse hovedkortene støtter sjelden prosessorer som er flere år gamle.

Da er det ikke så mange muligheter igjen. Ett alternativ er å handle en klinkende ny PC, et annet er å oppgradere den gamle. Å kjøpe brukt er også en god, miljøvennlig og økonomisk måte å gjøre det på, men som alltid er det jo en viss risiko ved bruktkjøp.

Brukt betyr også gjerne teknologi som er noen år bakover i tid, som jo betyr at du går glipp av det nyeste nye.

Et spørsmål om plattform

Som nevnt er det mange som begynner med prosessoren når de skal kjøpe eller bygge en datamaskin, og det er ikke nødvendigvis en dum ting. Det kan dog være greiere å bestemme seg for plattform, altså prosessortype og -sokkel først.

Da må vi også vite litt mer om denne sokkelen (socket på engelsk), eller kontakten som den også kan kalles på norsk. Sokkelen er enkelt og greit det fysiske kontaktpunktet mellom prosessor og hovedkort. For å spare plass blir gjerne kontaktpunktene på bærbare og små stasjonære datamaskiner loddet sammen.

Sokkelen gjør det enkelt å bytte prosessor. Her sokkel LGA 775.
Sokkelen gjør det enkelt å bytte prosessor. Her sokkel LGA 775. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

For større stasjonære av typen som er av interesse for PC-byggere, kobles prosessoren mekanisk sammen med hovedkortet. Dette gjør det mulig å bytte ut prosessoren.

Over tid har teknologiske framskritt sørget for at kontakten – både i form, antall enkelte kontaktpunkter og i standarder – har forandret seg, og gjennom årenes løp har vi derfor også hatt et stort antall sokler. Mange av disse er i praksis faset ut ettersom det ikke produseres slike prosessorer eller hovedkort lenger. Andre lever side om side i beste velgående.

En sokkel vil gjerne leve i to-tre generasjoner av prosessorer, noe som betyr at et hovedkort i teorien også kan benyttes med en fremtidig prosessor dersom ikke for mye forandrer seg.

Men før eller siden vil en ny sokkel dukke opp, og det var nettopp et slikt skifte vi fikk i fjor høst da Intel lanserte den nevnte Skylake-plattformen. Med Skylake kom sokkelen kalt LGA 1151. Denne tok da over for LGA 1150, som er sokkelen tilhørende Intels Haswell-, Haswell Refresh- og Broadwell-prosessorer.

Selve sokkeltallet spiller for øvrig her på antallet fysiske kontaktpunkter mellom prosessor og hovedkort.

Det er dog mer enn én stakkars kontaktpinne som skiller sokkel LGA 1150 og LGA 1151. Her er det også forskjeller i teknologier, der den nye LGA 1151 eksempelvis åpner for DMI 3.0, flere PCIe-baner og mulighet for å ta i bruk DDR4-minne.

Vi skal fortsette å holde oss til Intel i denne artikkelen. Dette fordi de er mest aktuelle med nettopp Skylake-plattformen, og det er her vi finner størst utvalg. Samtidig er det som nevnt en kjensgjerning at de fleste PC-byggere ser ut til nettopp å gå for en løsning med Intel-prosessor.

Brikkesett? Hvilket brikkesett?

Teknologien du har tilgang til ved å gå for en viss plattform er ikke bare begrenset av sokkelen – det ville jo nesten vært for enkelt. Nei, det er slik at også ditt valg av prosessorfamilie og brikksett spiller en stor rolle for hvilke egenskaper din nye datamaskin vil ha.

Det mest kjente eksempelet på dette har vi innenfor overklokking, som med ett unntak kun er tilgjengelig på Intels dyreste prosessorer. I tillegg krever dette egenskaper som kun finnes på Intels dyreste brikkesett.

I gamle dager var snarere poenget med overklokking å slippe dyre datakjøp, mens det nå ligner mer på en luksushobby der man jakter på megahertz.

Brikkesettene fikser kommunikasjonen og setter for eksempel begrensninger på hvor mange USB-porter hovedkortet kan ha.
Brikkesettene fikser kommunikasjonen og setter for eksempel begrensninger på hvor mange USB-porter hovedkortet kan ha. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Så hva er egentlig disse brikkesettene? Vel, kort fortalt er brikkesettet elektronikken på hovedkortet som sørger for kommunikasjonen mellom prosessoren, minnet og de andre enhetene – interne som eksterne. Hvis prosessoren kan sammenlignes med motoren i en bil, er brikkesettet hele nettet av ledninger, kabler, slanger og koblinger mellom motoren og alle de andre delene.

Akkurat som en bil kan ha et mer eller mindre komplisert ledningsnett som holder det hele sammen og gir deg firehjulsdrift eller ikke, kan brikkesett ha vidt forskjellige egenskaper. Ett brikkesett kan for eksempel ha integrert støtte for RAID, mens et annet også vil kunne la deg kjøre flere skjermkort i tandem, altså bruke Nvidia SLI eller AMD CrossFire.

For å toppe det hele er det visse egenskaper på visse brikkesett som krever at dette i tillegg er støttet i prosessoren. Noe som betyr at produsenten har sikret seg inntekter på flere måter – skal du ha det aller siste og beste, må du punge ut for både et heftig hovedkort og en heftig prosessor.

Dette har ført til at mange gjerne «tar i litt ekstra» når de først skal kjøpe datamaskin, noe det ikke nødvendigvis er noe galt i. Skuler vi til Intel Skylake, er det eksempelvis bare brikkesettet kalt Z170 som har støtte for overklokking. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er mer «riktig» å gå for et annet brikkesett selv om du ikke har planer om å overklokke – Z170 har også noen andre fordeler som ikke de rimeligere brikkesettene har.

På den annen side kan det å alltid gå for de «beste» brikkesettene bety at du investerer i teknologi du ikke trenger – eller enda verre – ikke får benyttet deg av fordi det ikke finnes støtte for dette i prosessoren du plukker.

Prosessorvalgets kval

Det er ingen nyhet at det er store forskjeller mellom Intels mange prosessorer, også de som tilhører samme generasjon. En Intel Celeron-prosessor er et ganske annet dyr enn en Intel Core i7, selv når de begge er bygd på Skylake-plattformen og fungerer på de samme hovedkortene.

Hvor mye mindre CPU får du med en Pentium til 400 kroner kontra en Core i7 til 4000 kroner?
Hvor mye mindre CPU får du med en Pentium til 400 kroner kontra en Core i7 til 4000 kroner? Foto: Sindre Eldøy - Hardware.no

De mest åpenbare forskjellene kjenner de fleste til: overklokkbarhet (K-prosessorer), antall prosessorkjerner, Hyper-threading og turbomodus. Sistnevnte lar prosessoren «spurte» raskere enn oppgitt klokkefrekvens når forholdene ligger til rette for det.

Men det finnes også andre forskjeller ikke så mange tenker på, herunder strømforbruk og varmeutvikling, flere instruksjonssett og forskjellige integrerte grafikkløsninger – hvis egenskaper kan være viktige for noen og ikke spille noen rolle for andre.

Alt dette skal vi komme tilbake til i neste artikkel om emnet, hvor vi skal se nærmere på hva undertegnede mener er viktig, mindre viktig og irrelevant når det skal plukkes ny prosessor og hovedkort. Dette hvorvidt vi snakker om et rent nybygg eller en oppgradering av et gammelt system.

Deretter fortsetter vi med de mer praktiske øvelsene, som blant annet involverer stjernetrekkere, termisk pasta og heftige diskusjoner rundt statisk elektrisitet.

Vel møtt!

Husker du da AMD var kongen?
Les om den den frekke manøveren som vant 1 GHz-kappløpet >>>

Acer Aspire Switch 11 V (NT.G74ED.004)   Les mer »

Kommentarer (36)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen