En megapiksel eller ikke en megapiksel

I forsøket på å få digitale kameraer til å overgå filmkameraer i kvalitet, har digitalkameraene fått stadig høyere pikselantall. Etter hvert som teknologiske framskritt har gjort det mulig, har denne økningen vært kombinert med bedre sensorer, bedre optikk og bedre signalbehandling, og dermed har vi også fått gjennomgående bedre bildekvalitet. Dette er en utvikling som alle digitalfotografer har hilst velkommen, og som har gjort sitt til at folk villig har kjøpt nytt kamera mens det gamle fortsatt fungerte utmerket – det nye var så mye bedre at nykjøp kunne rettferdiggjøres.

Alternativ tekst mangler

Det siste året har vi sett en litt ny utvikling, nemlig at antallet megapiksler har fortsatt å øke, mens den nødvendige forbedringen i de omkringliggende systemene ikke har gjort det i samme grad. Vi har dermed fått større bildefiler, som krever mer av kameraene og minnekortene, uten at optikken og signalbehandlingen har blitt særlig bedre, eller sensorens evne til å holde støynivået nede har endret seg særlig.

Det gjør at når vi tester et 8 megapikslers kamera, så vil det ofte gi tilsvarende eller til og med dårligere bildekvalitet enn et tilsvarende 7 megapikslers kamera. Vi ser også noen ganger at 5 megapikslers kameraer yter like bra. Og da reiser naturligvis spørsmålet seg om hvor vidt man egentlig trenger flere megapiksler. En lenke er ikke sterkere enn det svakeste leddet, og når kameraet ikke er i stand til å håndtere så høy oppløsning, hva er da poenget med å øke den? Vi har i 2005 sett lanseringer av modeller som her helt identiske med forgjengeren den erstatter, men har fått flere megapiksler, noe som har ført til mer støy, langsommere seriebildefunksjon, dårligere batterikapasitet og plass til færre bilder på minnekortet. Hvorfor gjør produsentene dette?

Det enkle svaret på det er at markedet krever det. Når noen først begynner, så må de andre kaste seg på. Det er så lett å selge kameraer etter megapiksler, fordi svært mange oppfatter det som et mål på bildekvalitet. Det blir omtrent som å ta en alt for hardt komprimert musikkfil, og sende den gjennom en forsterker til 50 000 kroner, og tilsvarende høytalere, og forvente super kvalitet.

Det er derfor viktig at systemene rundt takler oppløsningen. Særlig går det på kvaliteten på optikken, og kvaliteten på sensoren. På kompaktkameraer, som har meget små sensorer, sitter pikslene så tett, at det er bare et lite antall fotoner som treffer hvert sensorelement. For å få et bilde utav det, må signalet forsterkes. Det gir dårlig dynamisk omfang, og mye støy (siden støyen blir forsterket like mye som det egentlige signalet). Å fjerne støy i etterkant vil også i noe grad fjerne detaljer fra bildet, så det vil alltid være en avveining mellom støyfjerning og detaljgjengivelse. Produsentene har ikke vært like flinke på dette området, som til å øke oppløsningen på sensorene, og derfor ser vi nå at det er lite å hente på høyere oppløsning.

Men som alltid, så er ikke det enkle svaret hele svaret. Markedssituasjonen er nok hovedgrunnen til at oppløsningen er økt slik vi har sett, men det er ikke nødvendigvis bare negativt. Vi ser stadig nye kameraer som tilbyr høye ISO-verdier ved å redusere oppløsningen. De slår sammen informasjonen fra flere piksler til en, og på den måten får de et sterkere signal som gir mindre støy. Med så høy oppløsning i utgangspunktet, får du fortsatt en akseptabel oppløsning, selv med denne metoden. Det gjør at man til en viss grad omgår støyproblemet, og du får mulighet til å bruke svært høye ISO-verdier når du virkelig må. Dette hadde ikke vært mulig i samme grad på kameraer med lavere oppløsning (men da hadde det kanskje ikke vært så nødvendig heller).

Alternativ tekst mangler

Den samme krigen som gjelder på kompaktkameraer, ser vi til en viss grad også på speilreflekskameraer. Der opererer man med mye større sensorer, og likevel ikke noe høyere oppløsning. Det er fordi man forsøker å opprettholde de gode egenskapene man får ved å begrense pikseltettheten på sensoren. Likevel har amatør- og entusiastmodellene gått fra 6 megapiksler for et par år siden, til 8 og så til over 10 megapiksler med den nye Nikon D200. Vi tviler på at hovedkonkurrenten Canon kan gjøre noe særlig annet enn å svare på dette, selv om det kanskje ikke er det vi trenger, og svært mange speilrefleksbrukere også sier at de ikke ønsker det. De fleste av oss ville prioritere bedre dynamisk omfang, og mindre støy framfor mulighet til hårfint bedre detaljgjengivelse på utskrifter i A2 eller større. Nikon har tidligere vært flinke på dette området, ved å holde seg til 6 megapiksler på både D50, D70 og D70s, selv om konkurrentene har tilbudt 8 megapiksler i tilsvarende modeller.

Jeg vil også gjerne trekke fram Olympus i denne sammenhengen. De bruker en sensor som er mindre enn de andre speilrefleksprodusentene, og de overnevnte problemene er kanskje større for dem enn for de andre, men på deres nyeste modell, har de faktisk redusert oppløsningen sammenliknet med tidligere modeller. De har gått fra 8 til 7,5 megapiksler. Dette er en modig beslutning å gjøre, som vi berømmer.

La oss sammen fortelle produsentene at det ikke er flere megapiksler vi vil ha. Vi vil ha bedre bildekvalitet. Bedre sensorer, mindre støy, bedre dynamisk omfang, bedre signalbehandling, og ikke minst, bedre optikk. Når disse systemene klarer å følge med, først da vil vi ha høyere oppløsning.

 

Alternativ tekst mangler
Erik Faarlund

Kommentarer (38)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen