En speilløs historie

Hvor kom egentlig de speiløse systemkameraene fra?

For ikke lenge siden var speilløse systemkameraer en temmelig sær idé som kun de færreste hadde så mye som hørt om. Nå kan det synes som om de fleste er klar over at disse kamerasystemene finnes, og i mange tilfeller er gode alternativer til de mer tradisjonelle speilreflekskameraene. Hvordan skjedde egentlig det, og hvor kom idéen om et speilløst systemkamera egentlig fra?

Før-elektronisk tidsregning

Faktum er at det er kameraene med speil som er de sære. Det første stillbildekameraet som ble konskruert for å bruke 35 mm film var faktisk speilløst. Før den tid var det bare større formater av film som var i bruk til stillbilde, og 35 mm var kun et kinoformat. Den tyske ingeniøren Oscar Barnack jobbet i 1913 med å lage filmkameraer for nettopp dette formatet, men hadde dårlig rygg og savnet noe lettere å bære på. Han laget en prototype som delvis var tiltenkt eksponeringstesting av kinofilm, og fikk etter første verdenskrig overbevist sin sjef Ernst Leitz II om å produsere et lite knippe kameraer for testing av eksterne fotografer. Mottagelsen ble noe blandet, men året etter ble kameraet likevel satt i produksjon, og ble en suksess.

Ur-Leica'n fra 1914.
Ur-Leica'n fra 1914.

Ur-Leica'n var ikke noe systemkamera, og det var heller ikke Leica I, modellen som ble satt i produksjon i 1924. I 1930 lanserte imidlertid Leica sitt - og verdens - første speilløse systemkamera for småbildeformat. Kameraet var "Leica I Schraubgewinde" og brukte den samme 39 mm skrufatningen som enkelte tredjepartsprodusenter bruker den dag i dag. I 1932 kom Leica II, hvor målsøkeren var mekanisk koblet til fokuseringen av objektivet, omtrent slik vi kjenner det i dagens Leica-modeller, og i årene som fulgte fortsatte Leica å finpusse på modellene.

Geniale idéer får imidlertid sjelden være i fred, og det var mange som kopierte konseptet og laget sin egen varsjon. Canon begynte med rammesøkerkameraer på 1930-tallet, og på slutten av 1940-tallet kom de med en ny modell, Canon II. Omtrent samtidig kom Nikon med sin Nikon I, men før den tid hadde flere andre kopiert konseptet, og blant andre Kodak hadde lignende modeller i sin produktkatalog.

Leica M3, Foto: Rama
Leica M3, Foto: Rama

Det var imidlertid Leica M3 (som pussig nok kom flere år før både M1 og M2) som var første kamera i M-serien slik vi kjenner den i dag. M3 så dagens lys på Photokina i 1954 og var i produksjon i omtrent tolv år. Da den siste av dem rullet av samlebåndet i 1966 hadde omtrent 200 000 stykker gjort det samme før den. Til sammenligning solgte Leica totalt omtrent en halv million kameraer i M-systemet mellom lanseringen av M3 og ufasingen av M4-2 i 1980, så det er ingen tvil om at speiløse systemkameraer av rammesøkertypen var populære greier.

Eldre speilalder

Kameraer med speil var imidlertid ikke akkurat ukjente de heller. Det første patentet på et speilreflekskamera ble innvilget i 1861, men det første speilreflekskameraet ble ikke satt i pruduksjon før i 1884. De ble imidlertid ingen stor suksess, på grunn av for store tekniske utfordringer, før tidlig på 1960-tallet, da de fleste hovedproblemene var løst. Røfft regnet hundre år tok det altså fra første patentet til idéen tok av, men da tok den til gjengjeld av så det sang, og "alle" brukte speilreflekskamera.

Første 35mm speilreflekskamera: Спорт (Sport)Foto: Jan von Erpecom
Første 35mm speilreflekskamera: Спорт (Sport)
Foto: Jan von Erpecom

Speilreflekskameraene fortsatte å dominere blant de profesjonelle fotografene, og selv om Leica og andre fremdeles produserte speilløse kameraer av ulike typer, var det speilreflekskameraene som ledet an i den tekniske utviklingen. Det var absolutt ikke umulig å anskaffe seg forholdsvis rimelige rammesøkerkameraer, men produksjonstallene var ikke i nærheten av speilrefleksenes, selv om innkjøpsprisen var langt unna Leica-nivå.

Kommentarer (25)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen