Hmmm... trenger jeg en «Gaming Device Port» med tre ganger så mye gull?

PC-bygging, del 2

Hmmm... trenger jeg en «Gaming Device Port» med tre ganger så mye gull? (Bilde: Niklas Plikk, Tek.no)

Kunsten å plukke prosessor, hovedkort og minne

Det handler ikke bare om å finne de riktige datakomponentene, du må også unngå fristelsene.

Hovedkort: Med fokus på det som teller

På første side var jeg inne på at hovedkortprodusentene liker å «spamme» oss med overdreven sjargong og uhemmet selvskryt. Dette gjør det lett å navigere feil og fokusere på uviktige egenskaper – eller egenskaper som du faktisk aldri vil få bruk for.

Med tanke på at et rimeligere hovedkort ellers kan by på de samme brikkesettene og samme kompatibiliteten, virker det kanskje umiddelbart som om det bare er å styre klar av de mer påkostede modellene.

Uheldigvis er det ikke alltid så enkelt, for av og til er det slik at vi ikke kommer utenom toppmodellene for å finne de egenskapene vi vil ha. Derfor er det viktig å ha en viss formening om hva som teller også.

Jeg skal derfor gå gjennom det som er av størst betydning for meg. Merk at underliggende råd er ment for en gjennomsnittlig databygger – en ekstremtoverklokker og andre med helt spesielle behov vil og bør prioritere annerledes. De dette gjelder vet veldig godt hvem de er, hva de trenger og hva de vil ha. Så er det sagt.

Tommelfingerregelen er uansett at dersom du lurer på om du trenger det eller ikke, så trenger du det mest trolig ikke.

Nettverk

Trenger du to LAN-kontakter på hovedkortet? Trolig ikke. Men digital lydutgang kan være kjekt.
Trenger du to LAN-kontakter på hovedkortet? Trolig ikke. Men digital lydutgang kan være kjekt. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

LAN- eller Ethernet-kontakten kommer meg bekjent kun i gigabit-versjon nå til dags, i hvert fall på normale hovedkort. Raspberry Pi er vel den eneste datamaskinen jeg kjenner fra nyere tid som kun har 10/100 megabit kablet nettverk.

Noen hovedkort har to LAN-porter. Dette kan umiddelbart virke som noe som er kjekt å ha, men hvis du ikke allerede nå har en plan for hva du skal gjøre med den ekstra porten, trenger du den ikke.

Windows takler det meste av nettverksadaptere, men Linux-brukere bør passe litt på – dette operativsystemet er kjent for være litt kresent. Er Linux din greie, kan du unngå litt hodepine ved å plukke et hovedkort med kjent nettverkskompatibilitet.

USB 3.1 og USB Type-C

I disse dager begynner disse nye USB-standardene virkelig å dukke opp på markedet, eksempelvis hos den eksterne harddisken Seagate Innov8.

Uheldigvis er det mye forvirring ute og går her – USB Type-C er kun en ny (og vendbar) kontakt, og har egentlig ingenting med USB 3.1 å gjøre. USB 3.1 SuperSpeed+ er en ny spesifikasjon som gir en teoretisk båndbredde på 10 Gbit/s – det doble av USB 3.0. Samtidig er det i markedføringsøyemed lov å kalle det som i praksis er USB 3.0 for USB 3.1 Gen 1. Kun USB 3.1 Gen 2 kan skilte med 10 Gbit/s.

For å gjøre forvirringen total finner du USB 3.1 også i standard A- og B-kontakter i tillegg til hos nye USB Type-C. Det er dog ingen automatikk i dette, så du vil kunne ha USB-C også med USB 3.0 eller USB 2.0.

Ønsker du å være «fremoverlent» kan det altså være greit å plukke et hovedkort med USB 3.1 og/eller USB type-C. Hva du egentlig skal med det på en stasjonær PC er en annet spørsmål – i skrivende stund kan jeg bare komme på eksterne SSD-er som klarer å utnytte denne økte båndbredden.

Her er det bare et spørsmål om hva fremtiden vil bringe, og ikke minst om du vil ha byttet hovedkort før dette da blir aktuelt å ta i bruk. Vi frykter det siste, med mindre du da shopper inn en ekstern SSD med USB 3.1 også.

En annen teknologi som bruker USB Type-C er Thunderbolt 3.0. Men dette finnes i skrivende stund bare på en håndfull overprisede hovedkort, og akkurat som med USB 3.1 Gen 2 er det vanskelig å se for seg hva det skal brukes til.

Lyd

Alle moderne hovedkort jeg kjenner til har et integrert lydkort. Noen hovedkort har et ganske fjongt lydkort også – men har du noe i den andre enden som kan utnytte den «fantastisk gode» lyden?

Dersom du skal koble til et relativt bra lydanlegg anbefaler jeg et hovedkort med optisk lydutgang. Er dog dette det eneste som står mellom et passende hovedkort og deg, husk at du også kan koble til et godt lydkort eller DAC over USB. Og nei, du trenger ikke USB 3.1 for dette.

PCI Express (PCIe)

PCI Express er den vanligste databussen i moderne datamaskiner, og kan sammenlignes med en «motorvei» der data flyttes mellom datamaskinens RAM/CPU og enheter som grafikkort og nettverkskort.

PCIe har nylig kommet i en ny og forbedret utgave: PCIe 3.0, der båndbredden faktisk er doblet fra forgjengeren PCIe 2.0. Men det betyr ikke nødvendigvis at du absolutt trenger den nyeste standarden.

SLI: Gøy, men hverken fornuftig eller rimelig.
SLI: Gøy, men hverken fornuftig eller rimelig. Foto: Varg Aamo, hardware.no

De som vil ha mest glede av PCI 3.0 er i første omgang folk som skal kjøre oppsett med flere grafikkort og de raskeste SSD-ene med PCIe-grensesnitt. Skal du kun bruke ett grafikkort er det ikke skrivende stund den helt store store forskjellen fra PCIe 2.0 i praksis så lenge du får bruke alle de seksten PCI-banene.

Nittini prosent vil klare seg fint med kun ett grafikkort. Jeg vet at SLI/CrossFireX – altså benytte to eller flere grafikkort i tandem – vil friste mange, og kanskje du planlegger å kjøpe et sekundært grafikkort når det ene du har nå begynner å dra litt på åra.

Men når den tiden kommer vil det trolig være mer attraktivt å heller kjøpe et nytt grafikkort med ytelse tilsvarende ditt tenkte flerkortsoppsett, da med bonus av lavere strømforbruk, mindre varme og siste skrik i grafikkortteknologi.

SATA Express

SATA Express er SATAs arvtager. Dette er i praksis en kontakt som takler både SATA- og PCIe-standarden. Det er jo vel og bra, men vi vet fremdeles ikke om en eneste harddisk eller SSD i handelen som faktisk støtter SATA Express.

For vanlige harddisker er for øvrig SATA Express ganske bortkastet, ettersom de uansett ikke er raske nok til å kunne utnytte båndbredden.

M.2 og mSATA

En av grunnene til at vi ikke har sett noen SSD-er med SATA Express er M.2-kontakten. Denne støtter nemlig også både SATA og PCIe – ja faktisk byr den med sine fire PCIe-baner på dobbel båndbredde av SATA Express.

Skal du ha en ekstra kjapp SSD i din PC, er altså en M.2-SSD veien å gå. Derfor mener jeg et nytt hovedkort bør ha en eller flere M.2-kontakter. Disse SSD-ene tar også mindre plass enn vanlige 2,5-tommers SSD-er.

SSD-er med SATA-, M.2- og mSATA-kontakt.
SSD-er med SATA-, M.2- og mSATA-kontakt. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

En annen liten kontakt med ditto små SSD-er er mSATA (Mini-SATA), men denne er på vei ut ettersom den jo ikke kan by på noe mer enn SATA-hastighet. Så dersom jeg skulle plukket et nytt hovedkort med enten M.2 eller mSATA, ville jeg så avgjort velge det med M.2.

HDMI og DisplayPort

Mange moderne prosessorer har en integrert grafikkdel, noe som gjør at du ikke trenger et dedikert grafikkort – med mindre du da skal bruke datamaskinen til spilling. Sånn sett vil en skjermutgang kunne være viktig for noen og uvesentlig for andre.

Min innstilling til dette er at en PC bør kunne ta mange roller, slik at en datamaskin som brukes til spilling i dag vil kunne benyttes som stue-PC i morgen. Derfor legger jeg personlig litt vekt på integrert grafikk, og ønsker da naturligvis et hovedkort som sammen med den riktige prosessoren også kan by på 4K-oppløsning med minst 60 Hz oppfriskningsrate.

Altså kan det være en god ide å gå for et hovedkort med DisplayPort 1.2 (eventuelt nyere versjon) eller HDMI 2.0 – som begge også kan overføre lyddata i samme kabel, noe som kan være kjekt dersom du ikke har et separat lydanlegg.

Men som nevnt vil ikke støtte for integrert grafikk være like aktuelt for alle. Er du klar på at datamaskinen alltid vil brukes samme med et dedikert grafikkort, er det ikke noe å bry seg om.

Brikkesett

Jeg må skrive noen ord om brikkesett også – noen av egenskapene som nevnt over, samt visse prosessorteknologier som nevnt på forrige side, er nemlig kun tilgjengelige sammen med gitte brikkesett, som altså er elektronikken på hovedkortet som lar alle de forskjellige delene snakke sammen.

Holder vi oss i Skylake-verdenen, finnes det faktisk seks brikkesett: Q170, Q150, B150 med fokus på bedriftsegenskaper, mens Z170, H170, H110 i større grad er ment for folk flest. Av alle disse er Z170 det eneste brikkesettet som støtter overklokking med K-merkede prosessorer.

Stort sett bør du velge hovedkort basert på egenskaper og porter, og ikke se deg blind på hvilket brikkesett hovedkortet har. Overklokkere er et unntak til dette, og jeg ville også gått for Z170 dersom jeg skulle kjøre SLI/CrossFireX.

Størrelse

Ikke mange tenker på hovedkortstørrelse, men dette er noe jeg faktisk legger stor vekt på. Som du kanskje vet finnes det store hovedkort, det finnes mellomstore hovedkort og det finnes små hovedkort. Store hovedkort er ikke nødvendigvis bedre enn små hovedkort – de tar de samme prosessorene, den samme typen RAM og byr stort sett på den samme ytelsen og de samme egenskapene.

Det kan se litt snodig ut med Mini-ITX i et kabinett ment for vanlige ATX-hovedkort, men da har man i det minste god plass.
Det kan se litt snodig ut med Mini-ITX i et kabinett ment for vanlige ATX-hovedkort, men da har man i det minste god plass. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Selv har jeg de siste årene fått en virkelig forkjærlighet for Mini-ITX-hovedkort. Et såpass lite kort ser litt snålt ut dersom du putter det inn i et vanlig kabinett, men det lager til gjengjeld godt med plass for andre ting i kabinettet – eksempelvis vannkjøling.

Det virkelig fine med Mini-ITX-størrelsen er nok likevel at du ikke trenger et stort kabinett. Drar du ofte på LAN? Da vil en tass som Lian Li PC-TU100 eller lignende kunne klare brasene.

Vi skal heller ikke glemme at små hovedkort i passende kabinetter er gull dersom du skal ha en datamaskin i stua uten at kona blir sur.

Joda, det ER noen ulemper med Mini-ITX sett mot et vanlig ATX-hovedkort. På grunn av størrelsen er det ikke plass til mer enn to RAM-moduler, det er kun ett PCIe-spor og som regel er ATX-kortene bedre utstyrt når det kommer til slikt som antall SATA- og M.2-kontakter.

Men basert på praktisk erfaring er det klart at dette ikke trenger være et problem: 

Disker: De fleste klarer seg med to harddisker – eller faktisk kanskje helt uten harddisker, det er jo SSD som er greia nå. Operativsystemet slenger du på en mSATA- eller M.2-pinne, mens resten av filene kan puttes i en 2,5-tommers SSD eller gammeldags harddisk (HDD).

Om du går for SSD eller HDD kommer helt an på hvor mange filer du har og hvor mye penger du har. Skulle du mot formodning ha bruk for enda mer plass, anbefaler jeg en intern eller ekstern harddisk, eventuelt en NAS.

RAM: Nesten ingen trenger plass til åtte minnemoduler. I dag er åtte gigabyte RAM et fornuftig utgangspunkt og en mengde de aller fleste vil klare seg fint med. Med to minnemoduler på 16 GB får du plass til 32 GB på et Mini-ITX-hovedkort, og da er dette overkill. Unntaket er dere som kjører virtuelle maskiner og spesielle programmer – men dere vet hva dere trenger.

En annen ting med plass til kun to minnemoduler er at du må klare deg med doble minnekanaler, mens noen oppsett kan by på fire kanaler og større båndbredde. Det er dog svært liten forskjell i praksis, og fire minnekanaler blir uansett kun støttet av noen få hovedkort og prosessorer. Nye Intel Skylake støtter for eksempel kun doble minnekanaler.

PCIe-spor: Den kanskje største ulempen med Mini-ITX er det ene PCIe-sporet, som ofte brukes av grafikkortet. Dette fører til at det ikke er plass til andre PCIe-utvidelsekort, som igjen betyr at alle egenskapene du mener er viktig må være integrert på hovedkortet.

Med et ekstra PCIe-spor eller to åpner du for slikt som å utvide med Thunderbolt 3.0 i ettertid, eller kanskje en rå SSD. I tillegg har vi altså dette med med mulighet for SLI/CrossFireX.

Med dette i tankene må vi selvsagt nevne microATX, en hovedkortstørrelse som er et supert kompromiss. Et slikt er stort nok til flere PCIe-kort, men samtidig er det lite nok til at du kan gå litt ned på kabinettstørrelsen.

Bli med til siste side, så tar vi en titt på RAM >>>

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen