(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

En følelse for Munch

Canon, Munchmuseet og Blindeforbundet har gjort noe helt spesielt.

Hvordan kan en blind person se på et kunstmaleri?

Svaret er innlysende – en blind person kan ikke se – men i mangel på syn er blinde mennesker som regel flinkere til å bruke de andre sansene, som hørsel og berøring. Dette betyr at de i stor grad kan nyte kunstformer som musikk og skulptur.

Men hvordan skal blinde og svaksynte oppfatte og forhåpentlig sette pris på et tradisjonelt maleri?

En mulig løsning på dette fikk vi se denne uken, da Munchmuseet på Tøyen var åstedet for en verdensnyhet, nemlig taktile utgaver av tre Edvard Munch-verker. Med taktil menes noe som kan oppleves gjennom berøringssansen, og det var Norges Blindeforbund som tok initiativet til dette spesielle samarbeidet med Muchmuseet og Canon.

Teknologien bak de taktile maleriutskriftene er kjent som «Project Eiger», hvor utskriftene er i «2,5D» – eller har høydeforskjeller om du vil si det slik. Dette gjøres ved å bruke store Arizona-skrivere som kan legge lag på lag med blekk – opp til fem millimeter i høyden.

Feature: Slik fungerer Canons 2,5D-skriver >>> (Ekstra)

Selve høydedataene hentes fra en sekundær utskriftsfil. Altså er det én datafil for det vanlige bildet slik vi kjenner det, mens «høydekartet» hentes fra en fil nummer to.

Tolket, ikke kopiert

– Jeg tror ikke akkurat dette har blitt gjort før, forteller Anne-Marie van der Laan. Hun har tatt turen fra Nederland og representerer Canons datterselskap OCÉ, som altså står bak skriverne og mye av teknologien som er benyttet.

Munchs «Fortvilelse» i original og taktil versjon.
Munchs «Fortvilelse» i original og taktil versjon. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Å bruke relieffer for å «forklare» kunst til blinde er dog ikke noe nytt. Men det som er spesielt her er for det første at utskriftene er tilnærmet samme størrelse som originalene – som for anledningen også var stilt ut ved siden av de taktile utgavene. Forståelig nok beskyttet bak glass og ramme.

Canon hadde sendt Anne-Marie van der Laan til å fortelle litt om teknologien bak.
Canon hadde sendt Anne-Marie van der Laan til å fortelle litt om teknologien bak. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Det andre spesielle er at vi ikke her snakker om en direkte replika, men en relieffversjon utarbeidet av Munchmuseets egne eksperter.

– Vi har tidligere brukt denne teknologien til å kopiere Rembrandts «Saul and David», men da var det snakk om veldig nøyaktig skanning for å lage en «reproduksjon» av hvert eneste penselstrøk. Men i dette tilfellet er det i større grad snakk om en tolkning, forklarer van der Laan.

Det er altså ikke alle linjene i bildene som er i relieff, men typisk fire til fem ting som står ut – tolket til å være de viktigste elementene en synshemmet bør kunne «se» ved hjelp av berøring for å forstå Munchs budskap.

Melankoli, Fortvilelse og Løsrivelse

Fra siden blir det enklere å se høydeforskjellene.
Fra siden blir det enklere å se høydeforskjellene. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

– Vi var ikke så veldig vanskelige å be når Norges Blindeforbund først tok kontakt, og våre kunsthistorikere valgte da ut disse tre verkene, forteller Munchmuseets kommunikasjons- og markedsdirektør Gitte Skilbred.

Munch er nok mest kjent for sine mindre oppstemte malerier, og ved å plukke ut «Melankoli», «Fortvilelse» og «Løsrivelse», var det utvilsomt gjort i Edvard Munchs ånd. Rent praktisk sett er det også malerier som ikke er større enn at de relativt enkelt kan skrives ut og kjennes på uten at man trenger å bevege seg for mye sidelengs eller i høyden.

– Dette er også verker som har mye følelser og forteller sterke historier, sier Skilbred.

Og det har hun jo rett i – bildene omhandler blant annet angst, kjærlighet og død – eller i det hele tatt folk i livskrise, og det er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Enten man kan se eller ikke.

En følsom opplevelse

Tek.nos utskremte har relativt godt syn og ingen relevant erfaring med å ikke kunne se. Det går riktignok an å lukke øynene og føle seg frem, men det blir naturligvis ikke det samme når man sekundet etterpå kan kikke litt for å finne ut om det der var nesa eller øyet.

Kunsthistoriker Sigrun Rafter kunne fortelle litt om bildene.
Kunsthistoriker Sigrun Rafter kunne fortelle litt om bildene. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Synshemmede kan som nevnt ofte bruke de andre sansene til å kompensere, og kan på den måten «se», oppfatte og ha glede av verden på andre måter. For en blind person er det derfor ikke nødvendigvis ulogisk å gå på kino.

Malerier eller utskrifter du kan ta og føle på virker som en naturlig måte for museer og andre å inkludere flere på. Vi tenker at ikke bare synshemmede kan ha glede av denne teknologien, men at den også kan brukes av til å tekkes barn, som jo gjerne ønsker å kjenne på ting i tillegg til å se.

Visste du at Munch forutså mobiltelefonen?
«Det ennu ikke oppfundne lille Fjærn-telefonapparat som man går med i Lommen», kalte han det >>>

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
Fra siden blir det enklere å se høydeforskjellene. (Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
Munchs «Fortvilelse» i original og taktil versjon. (Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)
(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen