(Bilde: iStock, 3298358 / Privat)

– Elevene fra IKT-faget har ikke nok teknisk kompetanse

Faget må bli større og bedre, mener lektor Kristoffer Ryeng.

I den videregående skolen har det i mer enn ti år eksistert et IKT-fag med hensikt å utdanne IKT-fagarbeidere. Helt siden oppstarten har dette vært et ettårig fag, der man kunne gå hva som helst det første året, for å så ta ett år med IKT og to år som lærling. Mange svært kompetente fagpersoner har gått nettopp denne veien, og startet sin karriere i IKT-bransjen med IKT-driftsfag eller IKT-servicefag, og takket være mange dyktige lærere har ikke faget vært totalt mislykket.

Ved innføringen av kunnskapsløftet ble IKT-servicefag gjort mindre teknisk enn det foregående IKT-driftsfaget, og ble lagt under utdanningsprogrammet service og samferdsel, for mange kanskje bedre kjent som det gamle «Handel og kontor». Man la til emner som strategisk virksomhetsutvikling, budsjettering og økonomi, mens de tekniske elementene ble flyttet til elektrofagene.

Flere utfordringer med faget

IKT-bransjen har på sin side ikke «oppdaget» dette, og har i stor grad fortsatt å bruke IKT-servicemedarbeidere på lik linje med IKT-driftsmedarbeidere. Men ett år med IKT-utdanning er i minste laget for en bransje som er opptatt av kompetanse og der mange har høyere utdanning. Dette, sammen med forholdsvis tynt faginnhold, har gitt faget nokså lav status, både blant elever og i næringslivet, og det er en rekke utfordringer knyttet til dagens IKT-opplæring:

  • Elevene fra Vg2 IKT-servicefag har ikke nok teknisk kompetanse
  • Elevene fra Vg3 Dataelektroniker har for liten support-kompetanse
  • Det er svært stor variasjon mellom opplæringen på forskjellige skoler
  • Mange kompetansemål er knyttet til arbeidsoppgaver elevene ikke trenger i IKT-bransjen eller har noen forutsetninger for å utføre
  • Mange bedrifter har problemer med å forstå læreplanen, og dekke den fullt ut
  • Det er ingen kompetansemål knyttet til webutvikling/programmering eller databaser
  • Det er begrensede muligheter til å inkludere koding i opplæringen, til tross for at mange elever etterspør dette
  • Den lave statusen gjør at de dyktigste elevene ikke søker
  • Bransjen har mange steder svart med å ikke ta inn lærlinger

Det er ganske åpenbart forbedringspotensiale, noe ikke minst vi som underviser på denne linjen merker godt. Vi mener derfor at noen grep må gjøres:

  • Faget må bli toårig, pluss to år i lære
  • Faget må få mer relevant faglig innhold, definert av næringslivets behov
  • Faget må bli både bredere og dypere
  • Web/programmering/database må inkluderes i grunnopplæringen
  • Lærefagene må bli mer spisset

Tre typer arbeidere

Erfaringene vi har samlet fra bransjen, tyder på at vi går mot tre typer IKT-medarbeidere: «IKT-vaktmesteren», «IKT-håndverkeren» og «IKT-rådgiveren/arkitekten». Mens den siste typen som oftest vil kreve høyere utdanning, mye erfaring og både bred og dyptgående kompetanse, vil de to første gruppene også være svært aktuelle for elever/lærlinger som kommer fra videregående skole, og vil kunne være hensiktsmessig for en tradisjonell yrkesopplæring med læretid og fagbrev.

Bleiker videregående skole har tatt initiativ overfor Akershus Fylkeskommune for å gjennomføre et pilotprosjekt med et gjennomgående IKT-fag, der man utvider til to år i skolen, før man går ut to år i lære i bedrift. Skolen samarbeider allerede i dag tett med næringslivet, og vil involvere IKT-bransjen i utarbeidelsen av de faktiske læreplanmålene.

Todeling

Vårt forslag til læreplan inneholder en todeling av lærefagene, «Vg3 IKT-tjenesteutvikler» og «Vg3 IKT-driftstekniker», da mange lærebedrifter ikke vil kunne tilby begge fagretningene. Begge lærefagene vil også inkludere en viss mengde support, da «alle» forventer at en IKT-ansatt skal kunne hjelpe med alle slags problemer. Man kan likevel ikke se bort fra at man på et senere tidspunkt finner ut at man skal lage et eget fagbrev for support-medarbeidere, eller andre fagretninger for den saks skyld.

Fagarbeideren skal på ingen måte erstatte ingeniørene. Tilbakemeldingen fra bransjen tilsier at det er ganske høy gjennomstrømning i innstegsstillingene i bransjen, samt at mange med høyere utdanning må sendes på kurs for å få tilstrekkelig erfaring i praktisk driftsarbeid. Fagarbeideren kan trolig avhjelpe begge disse utfordringene; de har mye praktisk erfaring fra skolebenken og læretiden, og de vil ikke ha de samme ambisjonene om å klatre i karrierestigen.

Situasjonen man har i elektrobransjen, der elektroingeniører prosjekterer og elektrikere/montører installerer, ser vi også for oss i IKT-bransjen. For bransjen vil det være en vinn-vinn-situasjon; de kan få en ansatt som gjør en like god jobb, er mer motivert og blir lenger i jobben, til lavere lønnskostnader enn en ingeniør.

Frivillige tar grep

Det pågår i disse dager en aksjon for å gi barn et tilbud til å lære seg programmering og koding, «Lær Kidsa Koding», startet av Simen Sommerfeldt i Bouvet, som hentet inspirasjon fra Code.org. Den 2. april samles mange interesserte flere steder i landet for å avklare hvordan man kan gjøre dette, og alle er velkomne til å delta.

Dette er folk fra bransjen som er i «opprør», og tar selv initiativ til å lære barn og unge å programmere. Det er et supert initiativ, men Norge kan ikke være avhengig av frivillige ildsjeler i et så viktig fag som dette.

Like viktig som at barn og unge lærer å kode, er det derfor at det finnes et utdanningstilbud der de som ønsker det kan ta det videre og bli virkelig gode. IKT må på dagsorden i skolen, og det må legges vekt på å forstå og kontrollere datasystemer i alle skolenivåer! Barn lærer å analysere setninger og primtallsfaktorisere tall på barneskolen, men ingen lærer barn å forstå hvordan man lager datasystemer.

Videregående må gi et fullgodt tilbud

Først i andre klasse på studiespesialiserende utdanningsprogram finnes det et tilbud, og det er langt fra alle som har ambisjoner eller forutsetninger til å komme dit. Det er derfor viktig at også den yrkesfaglige utdanningsveien på videregående kan gi et fullgodt tilbud for datakyndig ungdom. Ikke bare de som liker å programmere, men også de som synes drift av avanserte datasystemer er spennende.

Samtidig må man legge opp til at de som velger denne veien har muligheter til å gå videre, og regjeringen motiverer de høyere utdanningsinstitusjonene til å starte flere Y-vei-tilbud gjennom Stortingsmelding 20. Det vil være til beste for alle at man kan få inn studenter på IKT-utdannelsene som allerede kan mye om data, som har praktisk erfaring og faglig ballast fra næringslivet.

I regjeringens digitale agenda som ble lagt frem fredag 22. mars, bemerket statsråd Rigmor Aasrud at det er for få studenter til IKT-utdanningene i dag. Toårig IKT-fag i videregående skole kan være én løsning på noen av bransjens utfordringer, og kan bidra til å heve nivået på studenter i høyere utdannelse også, i tillegg til å få flere ungdom inn i bransjen!

Ryeng er ikke den eneste som vil ha mer IT i skolen:
IT-gigantene jobber også for å få mer koding inn i skolen »

Les også: – Ett år på skolebenken holder ikke »

Kommentarer (58)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen