GUIDE: Elektronikkens verden – Del 1 Elektronikkens verden – Del 1

Guide Elektronikkens verden – Del 1

Elektronikkens verden – Del 1

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Ohms lov

På slutten av 1820-årene oppdaget Mr. Georg Ohm at det var en sammenheng mellom strøm, spenning og resistans. Ohms lov er grunnleggende innen all elektronikk og du kommer absolutt ingen vei uten. Via Ohms lov kan man nemlig beregne motstand, energiforbruk, energitap, spenning og strøm ved hjelp av et par enkle formler.

  Enhet Symbol
U Spenning Trykk Volt V
I Strøm Mengde Amper A

R

Resistans Motstand Ohm Ω

Som vi ser ut av trekanten over står spenningen øverst. Skal man finne en av faktorene under, resistans eller strøm, må man dividere spenningen med den gjenstående faktoren. Skal man derimot finne spenningen må man multiplisere strøm med resistans.

Hele loven brytes ganske enkelt ned i tre regnestykker:

  • Spenning = Strøm multiplisert med resistans(motstand) (U= I*R)
  • Strøm = Spenning dividert med resistans(motstand) (I=U/R)
  • Resistans = Spenning dividert med strøm(R= U/I)

La oss ta et par eksempler for å illustrere bruken av disse formlene.

Motstand

I det første eksempelet skal vi vise deg hvordan man kan beregne størrelsen på en motstand. Størrelsen oppgis i nettopp Ohm, og forteller noe om hvor mye motstanden "bremser" flyten av strøm.

For å gjøre dette kan vi ta for oss en meget enkel komponent, nemlig lysdioden.

Du ønsker å installere en lysdiode i datamaskinen din, men har kun et 5 V-uttak til disposisjon. Vi vil derfor regne oss frem til verdien på motstanden vi må bruke for å oppnå riktig spenning som går igjennom lysdioden.

Lysdioden du har valgt har en driftspenning på 1,3 Volt. Lysdioder bruker nemlig opp litt av spenningen som flyter igjennom kretsen. En generell regel for lysdioder mellom 3 og 5 mm i diameter, er at de lyser best om de får 10 til 30 mA strøm. Du velger selv hvor mye strøm du vil sende inn i dioden, men det er lurt å holde seg innenfor denne rammen.

Spenningen som ligger over motstanden blir da 3,7 V, sidne dioden selv trekker fra 1,3 V. 5 V - 1,3 V ) 3,7 V.

Når vi kjenner til to av verdiene fra trekanten øverst på denne siden, kan vi regne oss frem til den manglende, i dette tilfellet resistansen på en motstand.

3,7(Volt) / 0,03(Amp, det samme som 30 mA) = 123 Ohm (R = U / I)

Regnestykket viser oss at en motstand på ca. 123 Ohm må stå i serie med dioden for at den ikke skal brenner opp. Det er verdt å merke seg at motstander sjeldent kommer med så nøyaktige verdier og med noe margin, så man velger ofte en tilnærmet riktig verdi, uten at det er noe galt i det.

Spenning

Du har to motstander koblet i serie, koblet til en spenningskilde på 12 V. I kretsen går det en strøm på 15mA.

Får å finne ut hvor mye spenning det ligger over hver enkelt motstand bruker vi formelen U = I * R.

0,015(Amp) * 600(Ohm) = 9V
0,015(Amp) * 200(Ohm) = 3V

Over motstanden på 600 Ω vil det ligge 9 V, mens det kun ligger 3 V over motstanden på 200 Ω. Det er nyttig å vite dette, fordi du da kan koble deg til på hver side av disse motstandene for å få ut nettopp 9 V eller 3 V.

Strøm

Du sitter med et lite kretskort med et par motstander på til sammen 500Ω. Du vet at kretsen har en spenningskilde på 12V, men ønsker å vite hvor mye strøm det går ut fra spenningskilden uten å dra frem multimeteret.

For å finne ut dette kan man sette opp følgende regnestykke:

12(V) / 500(Ω) = 0,024 = 24 mA (I = U / R)

Prøv litt selv, det er nemlig langt i fra så vanskelig som man skulle tro.

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen