Elektrisk i lavaland

Storband-konseptet er på mange måter lit passé. En mann som jobber hardt for å gjenopprette storbandets rykte til gamle storhetstider er islendingen Benedikt H. Hermannsson, hovedmannen bak bandprosjektet Benni Hemm Hemm. Bandet består av en massiv blåserseksjon, i tillegg til gitarister, bassist og trommeslager. I sentrum av det 13 mann sterke bandet står Benedikt selv som vokalist og låtskriver. Bandet har etter eget utsagn hatt til sammen to øvinger, og pleier bare å kjøre kjapt gjennom låtene Benedikt skriver og sender rundt til bandet på lydsjekken.

Alternativ tekst mangler
Benni Hemm Hemm trenger god plass på scenen. Alle foto: Henrik Salthe

Raffinert og rått

Bandet spiller en eksplosiv form for pop/rock, med gigantiske blåserarrangementer. Det er trompetene, trombonene og hornene som er motoren i musikken, og som driver helheten støtvis framover. Refrengene eksploderer i kaskader av horn, trommer og gitarer, samtidig som melodiene aldri drukner.

Det hele låter ekstremt tett, og bandet løfter publikum med seg på en rakettreise bort fra kalde vulkanlandskap og inn i en varm og forelsket sommerdrøm. Foreløpig har Benni Hemm Hemm vært festivalens store overraskelse, og på tross av et noe kort sett, fikk bandet vist at de flekser både emosjonelle og tekniske muskler som gir musikken et både raffinert og rått preg på samme tid.

Fire måneder

Også fredag kveld hadde det norske Utenriksdepartementets musikkeksportavdeling fått lurt inn litt norsk blod i festivalprogrammet. Denne gangen var det bandet 120 Days som skulle få vise seg. Bandet ga for noen uker ut sitt selvtitulerte debut-album til sekser-yatzy i Akersgata. Bandets musikk kan best beskrives som en synth-drevet dronerock, med sterke innslag av elektronika.

Alternativ tekst mangler
120 Days imponerer ikke live.

Bandet prøver hardt å dra med seg publikum, og det kan virke som om kvartetten har fått det for seg at jo mer støyete musikken er, jo bedre vil folk like den. Alt i alt blir det for lite melodier her, og musikken består heller av støyete lydtepper enn velsnekrete rytmer og melodier. Det største problemet for bandet er dessverre at musikken er for uoriginal. Slike band som dette finnes på omtrent hvert nes og hver holme i Norge hvor det er en videregående skole og et synthesizerutsalg.

Gamlistekno

Kveldens headliner var britiske the Go! Team, men før bandet fikk gå på scenen, fikk både Apparat Organ Quartet og Jakobínarína vist seg. Førstnevnte er ”the grand old men” på den islandske elektronika-scenen. Bandet består av en trommeslager og fire organister/keyboardister, alle sammen på god vei inn i livets høst.

Bandets musikk kan på mange måter ligne på Kraftwerk, samtidig som lydbildet er mer komplekst og varmere. Tekstfragmentene er derimot få og enkle, noe som hinter til inspirasjon fra tyskerne. Konserten var bra, og bandet gjør en god jobb i å bygge opp stemningene rundt melodilinjene i musikken sin. Kan det hende Røyksopp og resten av Norges elektronika-scene har hentet inspirasjon fra Island?

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen