E-bøkene kommer

Foreløpig er det riktignok bare to skoler i Norge som har tatt i bruk den nye teknologien, men signalene er at flere vil følge etter. Horten videregående skole i Vestfold, og Sankt Olav skole i Sarpsborg ligger i forkant av utviklingen.

Foregangsskoler
Foreløpig er det bare en leverandør av skrivebrett i Norge, og Horten-baserte Elittera leverer en rekke forskjellige modeller. Markedsansvarlig Tomas Schreiner tror at lesebrett kan vokse seg stort i Norge.

- Det er for tiden to klasser i Norge som skal benytte lesebrett i undervisningen. Den ene klassen er her i Horten og så er det Sankt Olav i Sarpsborg. Dette er de eneste skolene i Europa som benytter lesebrett. Det er imidlertid noen privatskoler i som benytter lesebrett, sier Schreiner til Teknofil.


Elevene i prosjektet venner seg fort til å lese digitalt.

Mye å spare
Det er plass til å lagre flere tusen bøker på et lesebrett, og distribusjonen kan gjøres meget effektiv. Schreiner og Elittera mener skoler, kommuner og fylkeskommuner kan spare store summer.

- Det er i utgangspunktet fylkeskommunen som sparer pengene, da det er de som er ansvarlige for innkjøpene til VGS. Vi har estimert at fylkeskommunen kan spare rundt 1000 kroner per elev, gitt at forlagene beholder de marginene de sitter med i dag, fortsetter Schreiner.

Sakte, men sikkert
Det er litt tidlig å snakke om en lesebrettrevolusjon i Norge, men det går fremover hver eneste dag. Snart skal også privatmarkedet erobres.

- Det er for tiden 500-600 enheter ute i markedet, men her må det legges til at det enda ikke er lansert noe norsk innhold og at vi ikke har drevet noen form for annonsering for produktet enda. Vi har nå rundt 30.000 engelske titler og planlegger en lansering med norsk innhold i nær fremtid, mellom en og to måneder frem i tid. Vi vil i de kommende ukene vite om vi lanserer med stor bredde eller om det blir en nisjelansering først. Uansett er målet vårt å komme med så stor bredde som overhode mulig på sikt, fortsetter Schreiner.


Lesebrett kan også fungere som et nyttig jobbverktøy.

Blandet mottagelse
På de to skolene er elevene godt fornøyde, og Elittera har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger, både fra elever og skolen. Elevene venner seg raskt til de elektroniske bøkene.

- Den tilbakemeldingen vi oftest får er hvor tett leseopplevelsen ligger opp til en vanlig bok. Folk flest er skeptiske til å miste den ”gode bokfølelsen” når de går over til et lesebrett, men de fleste sier at de fort venner seg til lesebrettet og bekrefter at det er like godt å lese på et lesebrett som det er i en tradisjonell bok, avslutter Schreiner til Teknofil.

Horten skole har imidlertid blandete erfaringer med prosjektet, og prosjektleder ved skolen, Kjetil Idås, peker på en rekke utfordringer.

- Det positive er at lesbarheten er som ved å lese på papir. Bøkene må imidlertid tilrettelegges for formatet, og her har forlagene en jobb å gjøre. Søketeknologien er også altfor treg. Hvis vi imidlertid får dette i A4-format og med oppdatert teknologi, kan de fort bli veldig spennende. Et annet aspekt vi savner i forbindelse med lærebøker, er helt klart fargeskjerm. Det skal sies at dette er veldig moden teknologi, men elever er veldig kjappe til å forkaste produkter som ikke fungerer 100 prosent tilfredstillende. I forhold til logistikk er det helt supert. Bøkene lastes bare rett ned, og skolen slipper innsamlinger, gjennomgang og utlevering. Distribusjonsmessig er det meget bra. Det kommer en rekke nyheter i løpet høsten som jeg tror kan utnytte potensialet i teknologien bedre, sier Idås til Teknofil.

Ingen nasjonale planer
Barneskoler er drevet av kommunene, mens videregående skoler går under fylkeskommunenes budsjett. Sentralt i Utdanningsdirektoratet finnes det imidlertid ingen planer om å utarbeide en nasjonal strategi. Informasjonsrådgiver Halvard Thorsen sier ansvaret ligger lokalt.

- Vi har sett litt på dette, men dette blir opp til hver enkelt skole. Eventuelt så kan også enkeltkommuner eller hver enkelt fylkeskommune legge investeringen inn i sine budsjetter. Ansvarsfordelingen her ligger lokalt, og vi har ingen planer om en felles nasjonal plan, sier Thorsen til Teknofil.


Det finnes flere lesebrett tilgjengelig på det norske markedet.

Også skjønnlitteratur
Forlagene i Norge snuser veldig på e-bøker og lesebrett, og selv om det foreløpig ikke finnes spesielt mye norsk litteratur, så tror informasjonsjef Bjarne Buset i Gyldendal, at hele bokbransjen vil komme etter.

- Vi tester ut lesebrettene selv nå, for å finne ut hvordan de fungerer, og så har Gyldendal Undervisning levert innhold til prosjektene i Horten og Sarpsborg. Vi jobber nå med å klargjøre for formatet, og det tror jeg hele bokbransjen i Norge gjør. Vi kommer nok til å gjøre både fag- og skjønnlitteratur tilgjengelig i løpet av nær fremtid. Det går både sakte og fort samtidig på dette området, sier Buset til Teknofil.

Foreløpig varierer prisene på lesebrett fra 2.500 kroner til rundt 4.500 kroner.

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen