Hvor vanlig er utenomjordisk liv?

Drakes ligning

(Bilde: Shutterstock)

Hvor vanlig er utenomjordisk liv?

Ifølge vitenskapen er det ikke sikkert vi har universet for oss selv.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »
Frank Drake.
Astronomen Frank Drake med sin kjente ligning. Foto: SETI

Har du noen gang tatt en lang titt opp på stjernehimmelen og undret på om det er noen i andre enden som lurer på det samme? Mange har fundert på om vi er alene i universet, og det var samme spørsmålet som tirret nysgjerrigheten til Frank Drake som åtteåring. 

Vår galakse, Melkeveien, er hjemmeadressen til mellom 100 og 400 milliarder stjerner. Tallet er relativt unøyaktig fordi det ikke lar seg gjøre å telle stjernene én etter én, men må estimeres ut i fra massen til galaksen og vektfordelingen til stjernene. Hvis hver av disse stjernene igjen har én eller flere planeter surrende rundt, gir dette et enormt antall planeter – og et enormt antall potensielle hjem til andre vesener.

Mens det per dags dato ikke finnes konkrete tegn til intelligent liv andre steder i universet, har den vitenskapelige og teknologiske utviklingen det siste århundret gitt oss nyttige hjelpemidler for å tilfredsstille nysgjerrigheten. For å finne ut hvilke faktorer som er nødvendige for utenomjordisk liv som vi kan kommunisere med, tok Dr. Frank Drake spørsmålet i egne hender og delte det opp i mindre, mer håndterlige deler.

Drakes ligning

Ditt galaktiske nabolag: Melkeveien.
Ditt galaktiske nabolag: Melkeveien. Foto: Shutterstock

Resultatet, Drakes ligning, ble laget for å stimulere til konstruktiv debatt under verdens første SETI-konferanse i 1961. SETI, eller Search for ExtraTerrestrial Intelligence, har blitt et paraplynavn for all vitenskapelig aktivitet som sentrerer seg rundt søken etter utenomjordisk intelligens.

Variabelen på venstresiden i ligningen, N, estimerer altså antall aktive sivilisasjoner i Melkeveien med radiokommunikasjon, sett bort i fra oss. De resterende betyr følgende:

  • R* angir hvor mange stjerner som blir dannet hvert år i melkeveien 
  • fp er prosentandelen av disse stjernene som har planeter
  • ne er gjennomsnittlig antall beboelige planeter per stjerne
  • fl er prosentandelen av disse beboelige planetene som utvikler liv
  • fi er prosentandelen av planetene med liv hvor livet blir intelligent
  • fc er prosentandelen av de intelligente sivilisasjonene som sender påvisbare signaler ut i rommet
  • L angir antall år en slik sivilisasjon sender slike signaler ut i rommet

Dette vet vi

Multipliserer vi disse faktorene sammen, får vi dermed et konkret estimat på antall snakkesalige naboer i vår galakse. Som du kanskje allerede ser, er noen av disse faktorene umulig å anslå, men de tre første faktorene finnes det allerede gode estimater for. For det første vet vi at antall stjerner som blir født hvert år er cirka 7, ut i fra stor innsats fra NASA og ESA.

Et fenomen kalt gravitasjonell mikrolinsing gjør at en planet bøyer og forsterker lyset fra en stjerne i bakgrunnen.
Et fenomen kalt gravitasjonell mikrolinsing gjør at en planet bøyer og forsterker lyset fra en stjerne i bakgrunnen. Foto: Wikipedia
Kunstnerisk framstilling av Kepler-22b, den første oppdagede eksoplaneten i den beboelige sonen.
Kunstnerisk framstilling av Kepler-22b, den første oppdagede eksoplaneten i den beboelige sonen. Foto: Ames/JPL-Caltech

Det har også kommet gode estimater på prosentandelen av stjernene som har planeter. Ved hjelp av en metode kalt gravitasjonell mikrolinsing, postulert av blant annet nordmannen Sjur Refsdal, er det mulig å oppdage planeter ved å studere lysstyrken til en stjerne i bakgrunnen av der man leter etter en planet. Ettersom vi vet fra arbeidet til Einstein at gravitasjonsfeltet til en eventuell planet kommer til å bøye lyset, vil lysstyrken til stjernen i bakgrunnen variere når planeten roterer rundt stjernen i forgrunnen. Denne metoden har avslørt at tilnærmet alle undersøkte stjerner har planeter, og at et estimat for fdermed ligger tett opp mot 1. 

NASA's Keplerteleskop ble utviklet utelukkende for å estimere ne, altså hvor mange planeter per stjerne som ligger i den beboelige sonen – ikke for nærme stjernen, eller for langt borte. Avstanden fra stjernen og stjernens temperatur sier noe om hvilken temperatur som er på planeten, og dermed om den kan inneholde vann i flytende form, som er antatt å være kritisk til liv. Keplerteleskopet observerer når lysstyrken til en stjerne blir redusert når en planet passerer på forsiden, og resultatet fra undersøkelsen var veldig overraskende. Det viste seg nemlig at rundt 22 prosent av stjernene hadde minst én planet i den beboelige sonen, noe som var mye høyere enn tidligere antatt. 

De tre første faktorene gir klar tale: Det finnes enormt mange planeter som ligner, i hvert fall noen lunde, på vår egen. Estimatene varierer fra 8 til 80 milliarder beboelige planeter, og dette er ikke inkludert eventuelle måner, som også kan være potensielle kandidater for utenomjordisk liv.

Men resten er kvalifisert synsing

De resterende faktorene er derimot vanskeligere å beregne. Hvor mange planeter utvikler liv, gitt at forholdene ligger til rette? Så langt vet vi kun om én planet med liv – jordkloden – men det hindrer ikke vitenskapsmenn i å spekulere. For det første vet vi at abiogenese, det vil si dannelsen av liv fra livløs materie, skjedde rimelig kjapt på jordkloden når forholdene ble stabile. Hvis vi oppdager liv på Mars eller Jupiters måner, vil dette gi mer substans i å estimere fl, altså andelen av beboelige planeter som faktisk utvikler liv. 

Frank Drake gjettet på at liv ville utvikle seg før eller senere, under rette vilkår. I 2002 ble fl estimert til å overstige 13 prosent ut i fra tiden det tok for livet å utvikle seg på vår planet, og det er som regel dette tallet som blir brukt i dag. 

Foto: Shutterstock

Den neste faktoren, fi, har vært heftig debattert i lang tid. Gitt at det finnes liv, hva er sannsynligheten for at det blir intelligent? Forskjellige argumenter peker til vidt forskjellige estimater, og det er heller ikke til hjelp at vi kun kan studere oss selv. Kritikere påpeker at av alle artene på jordkloden har kun én blitt intelligent, men motargumentet, basert på Darwins evolusjonsteori, hevder at liv utvikler seg mot større kompleksitet og at intelligent liv dermed er uunngåelig i lengden. 

De siste to estimatene, fc og L, er enda mer spekulative. Selv om en sivilisasjon er intelligent, hva er sannsynligheten for at den kan og har lyst til å kommunisere? I tillegg, hva er sannsynligheten for at den kommuniserer på en måte som det er mulig å detektere? Det kan argumenteres for at radioteknologi er relativt enkelt å utvikle, gitt at sivilisasjonen tar de første teknologiske stegene, men det er ikke til å stikke under en stol at det ikke finnes noen pålitelige estimater. 

Du kommer nok ikke til å treffe denne karen med det første, men om SETI er heldige kan det være de kan plukke opp radiosignaler fra utenomjordisk liv.
Du kommer nok ikke til å hilse på denne karen med det første, men om SETI er heldige kan det være de kan plukke opp radiosignaler fra utenomjordisk liv.Foto: Shutterstock

Astronomen Carl Sagan argumenterte for at alle faktorer, sett bort i fra levetiden til en sivilisasjon, multiplisert sammen vil gi tilstrekkelig utbredelse av intelligent liv til at vi har sjanse for å kommunisere med dem. Den aller mest avgjørende faktoren vil derfor være hvor lenge en intelligent sivilisasjon klarer å overleve, uten å destruere seg selv. Hvis en sivilisasjon dermed klarer å overleve og utvikle seg over en viss terskel, vil den ha midlene og kunnskapen til å holde seg i live mangfoldige millioner år. 

Spennende estimater

Avhengig av hvilke tall en putter inn i Drakes ligning, kommer resultatene ut med stort spenn. Optimistiske tall anslår milliarder av intelligente sivilisasjoner, mens veldig pessimistiske tall påstår vi har galaksen for oss selv. Dette er grunnen til at ligningen har fått mye kritikk, ettersom en ligning som kan produsere hvilket som helst tall, strengt tatt sier veldig lite konkret. Men formålet til Frank Drake er i det minste oppfylt – å skape debatt og interesse om hva som skal til for at det er noen, i andre enden av stjernehimmelen, som lurer på det samme og ønsker og ta kontakt. 

Hva tror du? Diskuter gjerne i forumtråden under.

(Kilder: SETI Institute, How stuff works, Wikipedia)

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen