(Bilde: Shutterstock)

Domo arigato, Mr. Roboto

Sci-fi forteller oss at menneskelignende robototer skulle stått klare til å ta over verden nå. Hvor blir det egentlig av robotrevolusjonen?

Da undertegnede var liten – eller i hvert fall mindre – virket fremtiden langt mer eksotisk enn det vi har endt opp med. I tillegg til de selvsagte flygende bilene og begredelige klimaet var det i det minste også roboter og androider som gjorde livet langt mer spennende.

I dagens virkelighet er riktignok klimaet en bekymring, men den eneste androiden vi kjenner til er på mobilen. Den smarte mobiltelefonen og kommunikasjonsrevolusjonen kan for øvrig ha ha sitt å si for fraværet av flygende biler – de fleste steder og personer er med et tastetrykk tilgjengelig rett inn i stua uansett.

Men det er ingen tvil om at det fremdeles er en plass til robotene – og joda, roboter finnes i bøtter og spann. I hvert fall i industrien. Men da snakker vi snarere om presisjonsverktøy enn roboter med sjarm og ynde.

Heldigvis finnes det mer personlige roboter også, men det er ikke til å stikke under en stol at dette er mer leketøy enn noe annet. Og utviklingen?

Lekerobot uten verdensherredømmeambisjoner.
Lekerobot uten verdensherredømmeambisjoner. Foto: Shutterstock

80-tallets lekeroboter var typisk nok av plast og hadde ben, men de kunne egentlig ikke gå. I stedet rullet de over gulvet og gikk på trynet av en teppekant. Smarte var de heller ikke. De kunne strengt tatt programmeres til å gjøre ting, men å reagere på det som skjedde i omgivelsene var en annen sak.

Les kommentarene (1)

Her er noen av sakene du kan lese på Ekstra i dag:

Til toppen