Test

Domino

Tony Scotts nye film "Domino", mer eller mindre basert på livet til den ekte dusørjegeren Domino Harvey, starter i et forrykende tempo. Et stykk avskutt høyrearm, ransutbytte i millionklassen, alkoholiserte skurkemødre og store våpen. Alt er lagt til rette for god underholdning i stor gangsterstil. Allikevel er det noe som skurrer.

Misfornøyd pikebarn

Domino Harvey (Kiera Knightley) er datter av den kjente skuespilleren Lawrence Harvey og modellen Sophie Wynn (Jaqueline Bisset). Hun sliter med å finne seg til rette i den glorete luksusverdenen hun fødes inn i. Faren dør da Domino er åtte år gammel, og moren sender henne på kostskole. Verken denne eller det senere studentlivet pirrer Domino noe særlig. Hun prøver seg en tid som modell, men det harde konkurranselivet der tiltaler henne ikke. Frustrasjonen ender i enormt mange knuste neser etterhvert som filmen går sin gang. Som om ikke det er nok blir lille frøken Domino også fiksert på våpen, deriblant kastekniver, hagler og nunchakuer.

Det er først når hun dukker opp på et kurs for kommende dusørjegere i Los Angeles at hun begynner å finne ut av hva hun vil. Grunnen er enkel, "I just wanna have som fun". Moro vanker det i bøtter og spann, det starter allerede da kursholderne prøver å stikke av i pausen med publikums inngangspenger. Etter en kniv i frontruta, litt banning og et par usømmelige kommentarer om Dominos utseende, er hun blitt dusørejeger. Den gamle fengselsfuglen Ed Mosbey, spilt av Mickey Rourke, er sjefen. Med på laget er også latinamerikanske Choco (Edgar Ramirez). Han er stormforelsket i Domino, uten at han tør å gjøre stort med det. Før eller siden får dusørjegergjengen så mye å gjøre at de leier inn en egen sjåfør. Afghaneren Alf (Riz Abbasi) har et så vanskelig navn at han for enkelthetsens skyld bare kalles Alf. Han drømmer om to ting; sprengstoff og ett fritt Afghanistan. Kaboom.

Lite originalt

Tempoet i filmen er uten tvil Tony Scotts ("Man on Fire" og "Spy Game"). Og det er et tempo som kler en film som denne. Det som ødelegger er at godeste regissør Scott har prøvd seg på en rotete historiefortelling à la Tarantino, uten at det funker spesielt godt. Vi har sett det før, og dette blir en blek kopi. Den rotete fortellingsformen har sine sjarm, men den fungerer dårlig sammen med tempoet Tony Scott har lagt opp til i filmen.

Alternativ tekst mangler
Tøffe gutter (og jenter) leker best. Foto: Nordisk film

Tony Scott har et skarpt øye for detaljer. Det er herlig å se dusørejeger Choco alltid løsne håret før han skal drepe noen eller gjøre noe vanskelig. Enda bedre er det at sistnevnte konsekvent snakker spansk når en tiltrekkende kvinne dukker opp. At Dominos sjef Ed Mosbey stort sett er opptatt av pornofilmer og puling har også en viss sjarm. Men ærlig talt, kunne ikke Domino hatt et litt annet særpreg enn å rulle en mynt over fingrene? Atter en ting vi har sett før, senest i "Pirates of the Carribean and the Curse of the Black Pearl". Selve mynten er ikke problemet. Den spiller en sentral rolle i Dominos tilværelse. Allikevel kan man undre seg om regissøren ikke kunne gjort noe litt mer originalt ut av det.

Det eneste virkelig originale å nevne er at Domino & Co blir så populære at de får sitt eget realityshow, hvor blant annet gamle Beverly Hills 90210 får et aldri så lite comeback. Christopher Walken spiller den herlig friske tv-produsenten Mark Heiss som er på jakt etter det store realitykonseptet. Dominos mor aner en aldri så liten sjanse for å gjøre en stjerne av hennes hardtslående datter tross alt. Og vips, så blir det dusørjakt på nasjonalt tv.

Gode prestasjoner

Det er langt på vei den stjernespekkede rollelisten og de gode skuespillerprestasjonene som ror filmen halvveis i land. Mickey Rourke, Christopher Walken, Lucy Liu og Kiera Knightley jobber så svetten renner. Sistnevnte imponerer med en bedre personfremstilling av Domino enn undertegnede hadde drømt om. En annen perle er birollen Tom Waits spiller som tydelig alkoholisert profet i sliten bil og prestekrage. Han entrer filmen med sang, veiver vilt med armene, lirker av seg et par kloke ord slik bare Tom Waits kan, og forsvinner slik han kom.

Lydbildet er det heller ingenting å utsette på. Musikken treffer mer eller mindre blink hver gang og lydeffektene er herlige. Spesielt scenen hvor dusørgjengen kjører gjennom ørkenen i verdens mest harry bobil er verdt å få med seg. At gjengen attpåtil er pumpet fulle av meskalin gjør det hele enda bedre.

Konklusjon

"Domino" er en film folk flest sikkert ikke blir skuffet over å se. Den har alt en actionfilm trenger, selv om den ikke er rendyrket action. Kombinasjonen av tempo og fortellingsform kræsjer, og det er ikke alltid like lett å holde rede på hva som er meningen bak filmen; action eller biografi av Domino Harvey? Den ekte Domino Harvey var dusørjeger og døde av en overdose smertestillende tabletter et par måneder før filmen ble ferdig. Som Kiera Knightley sier helt til slutt; "drit i hva som er sant og ikke". Og ja, det gjør vi, og da funker filmen faktisk helt greit.

Karakter: 6/10

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen