Guide

Digitale kameraer og batterier

Digitale fotoapparater har, forutsatt at man velger en modell som tilfredsstiller ens individuelle kvalitetskrav, en lang rekke fortrinn i forhold til filmbaserte kameraer. Det digitale systemet har imidlertid én svakhet i forhold til filmbaserte kameraer som bare trenger strøm til lysmåler og (hvis det ikke er et mekanisk og helmanuelt kamera) lukkerutløsning: Den fullstendige avhengigheten av batterier. Dette er ikke nødvendigvis en stor ulempe, men siden digitalkameraet baseres på elektrisk energi for å lagre bildet vil strømforbruket være høyt. Derfor blir batterier og batteriteknologi viktig i digital fotografi.

Mengden av strøm som et kamera trenger for å lagre bilder vil være avhengig av bildestørrelsen, dvs. kameraets oppløsningsevne. Store bilder krever mye energi ved lagringen, og med store bildefiler vil behovet for strøm være tilsvarende stort, selv med optimaliserte elektroniske kretser som lagrer mest mulig energiøkonomisk. En rekke faktorer spiller inn. Hvis kameraet har en optisk søker, hva enten denne er av speilrefleks- eller rammesøkertypen, vil energiforbruket være lavere og batteriene varer lenger enn dersom det har en elektronisk søker.

I alle tilfeller gjelder at et kamera som produserer store bildefiler, som 2000 til 3000 piksler i bredden eller mer, trenger mye strøm. Dette gjør batterier med stor kapasitet til en nødvendighet.

Ulike kameratyper og fabrikanter bruker gjerne ulike batteriløsninger. På kompakte digitalkameraer (dvs. ikke-SLR) ser man ofte at standard AA-batterier brukes. Noen speilrefleksmodeller har også denne muligheten, enten ved at de bruker slike batterier som standard eller ved at en kan kjøpe et batterigrep som man kan sette et antall AA-batterier inn i. I begge tilfeller betyr det at en kan gå på bensinstasjonen eller supermarkedet og kjøpe vanlige lommelykt-, walkman- og radiobatterier av den alkaliske typen. Dette er i regelen likevel ikke å anbefale, fordi alkaliske batterier har en karakteristikk som gjør dem mindre egnet til elektronisk utstyr som trekker svært mye strøm på kort tid, som nettopp digitale kameraer er et eksempel på. Alkaliske batterier har derfor en kort brukstid i et digitalt kamera, og dette er grunnen til at forskjellige former for oppladbare batterier har blitt utviklet for å møte behovet for mye elektrisk energi. Det er de oppladbare vi skal se nærmere på i det følgende.

De forskjellige batteriteknologier

Grovt sett kan man først dele disse inn i formfaktorer. Her opereres det med to grupper: De AA-baserte løsningene, og "alle de andre." Sistnevnte kategori er alle de batterier som har en annen formfaktor enn AA-standarden. Vi snakker her om batterier som er spesifikke for en kameramodell og/eller fabrikant.

AA-formfaktoren

Kameraer som kan bruke batterier av AA-typen følger en anerkjent og utbredt standard, og det er derfor alltid mulig å finne batterier til dem. I et nødsfall kan alkaliske settes inn for å få tatt det "århundrets bilde" man ellers ikke kunne fått. Denne type kameraer bruker typisk to til åtte oppladbare batterier som lades i en dertil egnet lader. Noe en må passe på dersom man har et slikt kamera, er at samtlige av de batteriene som til enhver tid brukes i kameraet må brukes sammen og lades opp sammen. Hvis man blander sammen og bruker batterier med forskjellig ladningsnivå vil batteriene utlade hverandre, og du får en sterkt redusert kapasitet. Har man flere sett med batterier, noe som er å anbefale, må de brukes og lades sett for sett, uten sammenblanding som kan medføre ulikt ladenivå på de enkelte batteriene. Tidligere var de fleste oppladbare AA-batterier såkalte Nikkel-Cadmium batterier (NiCd), men i dag har Nikkel-MetallHydrid (NiMH) batterier så og si tatt fullstendig over.

Andre batterityper

Som de flerste er klar over, har mange nyere kameraer batterier som ikke følger AA-standarden. Til disse kameraene er du nødt til å benytte bestemte spesialbatterier. Dette betyr i regelen at du er henvist til å bruke kameraprodusentens egne batterier. Hvor stor denne ulempen er, er et spørsmål for seg. Til enkelte utbredte modeller kan man få tredjepartsprodusenters batterier til kameraet, noe som øker muligheten for å få tak i batterier også etter at produksjonen av den aktuelle kameramodellen er avsluttet. De kameraspesifikke spesialbatteriene er uten unntak oppladbare, og i den forbindelse skal vi se litt på de forskjellige batteriteknologiene. Når vi snakker om oppladbare batterier, finnes det i 2003 tre hovedkategorier av disse, NiCd, NiMH og Lithium-Ion (Li-Ion).

Om batteriteknologier

NiCd

Som nevnt ovenfor var den første formen for oppladbare batterier NiCd-typen. Disse har den fordel at den kan levere svært store mengder strøm pr. tidsenhet, noe som ikke er så avgjørende i kameraer så lenge kapasiteten er god nok. En stor ulempe ved NiCd antyder seg selv i navnet - kadmium er et svært giftig tungmetall. En annen ulempe er at NiCd-batterier under visse omstendigheter kan utvikle en "hukommelse" dersom man konsekvent bruker dem til det er en bestemt del av kapasiteten tilbake for så å lade dem opp. Hvis dette gjentar seg med stor regularitet mange ganger, vil batteriene kunne miste evnen til å holde ladningen forbi det nivået hvor de er "vant" til å bli gjenoppladet. Dette har imidlertid liten realistisk betydning med mindre vi snakker om ekstrem regularitet og lang tid, og omstendigheter som neppe er relevante for digitale kameraer. Regelen for NiCd-batterier var tradisjonelt å lade helt opp-helt ut. Men med de typer batterier som brukes i kameraer, kalt lavstrømsceller, er dette ikke nødvendig. Hva man derimot aldri skal gjøre med slike batterier, er å drive kontinuerlig vedlikeholdslading. Dette kan gi dannelse av krystaller på elektrodene inne i cellene, noe som svekker batterienes evne til å levere spenning ved belastning pga. resulterende økt motstand.

NiMH

Nikkel-MetallHydrid batterier tilsvarer NiCd, men har en rekke viktige forskjeller. De er ikke giftige, i det minste ikke tilnærmelsesvis i samme grad som NiCd, og bruksmessig har de en langt større energitetthet, slik at et NiMH-batteri av en gitt størrelse varer anslagsvis dobbelt så lenge som et batteri av NiCd-typen ville gjort med samme belastning. De har ingen tilbøyelighet til hukommelseseffekt. I det hele tatt er Nikkel-MetallHydrid langt å foretrekke fremfor Nikkel-kadmium til bruk i kamerabatterier.

Hva som gjelder for begge de ovennevnte typene er at de selvutlades over tid, for NiCd er hastigheten på denne omtrent 1% av kapasiteten pr. dag, og at de bare kan lades et begrenset antall ganger før batterikjemien er "oppbrukt" og man må kjøpe nytt batteri. Man regner med at et oppladbart batteri av NiCd eller NiMH-typen klarer i gjennomsnitt 500 (fulle) ladningssykluser før det er oppbrukt, og dét er mange ladninger. I dag er NiMH-batterier i praksis de eneste aktuelle av disse to.

Mange lurer på hvordan det er best å lade NiMH-batterier, og tenker seg kanskje at det lureste er å lade helt opp og helt ut for hver syklus. Dette er ikke tilfellet. Erfaringen viser nemlig at dersom man i stedet vedlikeholdslader, dvs. man gjennomfører stadige gjenoppladninger selv om batteriet ikke er utladet, vil levetiden bli lenger enn hvis man lader helt ut før batteriet lades opp igjen. Det er derfor å anbefale at man baserer seg på vedlikeholdslading ved behov fremfor å la NiMH-batterier lades helt ut. En gang i blant kan det likevel lønne seg å gjennomføre en fullstendig utladning, men dette bør ikke gjøres for ofte.

Når vi snakker om absolutt levetid, med andre ord hvor lenge batteriet varer uavhengig av antall oppladninger, kan vi slå fast at både for for NiCd og NiMH-batterier strekker dette seg til ti år eller mer. Forfatteren av disse linjer har selv en gammel Metz 45 CT-1 stavblitz jeg fikk som ung gutt, og som i hovedsak ble brukt med alkaliske batterier. NiCd-batteripakken varte i ca. 15 år, og det antydes en tilsvarende levetid for NiMH-batterier. At den absolutte levetiden på batteriene er lang, er en ubetinget fordel fordi man da vet at dersom man har flere batterisett kan man bruke dem i meget lang tid innenfor rammen av hvor mange totaloppladninger batteriene tåler. Dette betyr i sin tur at selve kameraet som batteriene passer til har en potensielt minst like lang levetid.

Lithium-ion

Li-Ionbatterier er en teknologi som slo gjennom etter at NiMH erstattet NiCd, og er således den seneste av de tre hovedtyper av oppladbare batterier. Fordelene med Li-Ion er flere: Slike batterier har en meget langsom selvutladning, noe som betyr at de kan ligge i en skuff eller være med på ferier og reiser uten at man behøver å være redd for å tape batterikapasitet selv når de ikke brukes. De er også meget praktiske når man lader dem; de egner seg meget godt til et stort antall vedlikeholdsladninger som kan foretas på et hvilket som helst stadium i utladningskurven. Enkelt sagt trenger man ikke ta hensyn til hvor ofte eller hvordan Li-Ionbatterier lades, det er bare å gjøre det. Disse batteriene holder også godt på kapasiteten ved bruk i kulde.

Dessverre har Lithium-Ion teknologien én betydelig ulempe: Aldringskarakteristikken. Lithium-Ion-batterier anno 2003 er rendyrkede ferskvarer, og de eldes hurtig uavhengig av om man bruker dem eller ei. Legger man for eksempel et Li-Ion batteri på en hylle eller i en skuff vil de interne kjemiske prosessene føre til at mye av kapasiteten vil være tapt etter bare to år. Etter tre år vil et Li-Ionbatteri være tilnærmet ubrukelig hva enten det faktisk har blitt brukt eller ei. Konsekvensen er at et kameras reelle levetid kan bli begrenset av hvor lenge batteriene er tilgjengelige i handelen. Når kameraet bruker Li-Ion spesialbatterier vil man være avhengig av at disse fortsatt produseres for å kunne anvende kameraet, på samme måte som man med filmbaserte kameraer er avhengig av kontinuerlig tilførsel av film. Til alt hell lages det til en rekke populære kameraer av denne typen ikke-originale batterier av uavhengige produsenter.

Uansett vil det være en stor fordel dersom det utvikles en standard for batterier med stor kapasitet, enten ved at det kommer oppladbare AA/Penlight-batterier med svært høy energitetthet, eller ved at det etableres en ny universell standard for høykapasitetsbatterier.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen