Dette betyr den nye loven

Regjeringen bestemte fredag at Norge skal implementere det såkalte Datalagringsdirektivet.

Les også: SV og Sp tar dissens på datalagringsdirektivet

Her er de viktigste nyhetene i det omfattende materiale.

Hva skal lagres?
Lovforslaget innfører det som beskrives som en «en plikt til å lagre data og at dette skjer for å imøtekomme myndighetenes behov».

Det betyr at myndighetene krever at det skal systematisk loggføres hvem du snakker med, når du snakker med dem - og hvor du beveger deg.

Det skal loggføres at du ringer til noen, hvem du ringer, når du ringer, hvor lenge dere snakker sammen - og hvor begge fysisk befant seg da dere snakket sammen - både når samtalen ble startet og avsluttet.

Det samme gjelder for når du sender en tekstmelding, MMS, sender e-post, sjekker e-post - og kobler deg til nettet med mobilen.

Om du bruker mobil, fasttelefon, eller IP-telefoni er irrelevant. Det samme gjelder om du bruker iPad og andre enheter som også kan benyttet seg av mobilnettet.

I tillegg skal det loggføres når du var på nett med en vanlig datamaskin - primært gjennom lagring av den IP-adressen du hadde.

Det skal ikke lagres hvilke nettsider du besøker (men om politiet gjør et beslag et annet sted, vil de kunne vite om du har besøkt et nettsted ved å spore opp din IP-adresse) - og innhold i e-post, SMS-meldinger og samtaler skal heller ikke lagres.

Hva er nytt?
Mye av informasjonen som regjeringen nå vil at skal lagres, lagres allerede i dag. Men lovforslaget går også betydelig lenger.

- Om du i dag ringer med mobiltelefonen, og beveger deg, lagres i dag bare hvor du var når du begynte samtalen. Teleoperatørene loggfører ikke at du beveget deg til et nytt område under samtalen. Med den nye loven pålegges det å også loggføre hvor du var da «kommunikasjonen» ble avsluttet. Har du en avansert mobiltelefon «snakker» den med mobilnettet hele tiden, og den praktiske konsekvensen er at det hele tiden lagres hvor du befinner deg.

- Alle e-poster du sender og mottar skal loggføres, inkludert med hvem du sendte til. Det kreves også at det skal loggføres at du sjekker om du har fått ny e-post.

- I dag lagres ikke informasjon om at du forsøker å ringe til noen som ikke tar telefonen (tapt anrop). Lovforslaget krever at det i en del tilfeller at dette nå skal lagres, men er veldig upresis på når.

Hvem skal ha tilgang?
Lovforslaget er klar på at det i utgangspunktet er politiet og Finanstilsynet som skal ha tilgang til informasjonen som lagres, forutsatt at de får rettslig kjennelse. I dag er det ulik praksis på om politiet må gå til domstolen for å få utlevert informasjonen.

Det presiseres helt klart at NAV ikke skal ha tilgang.

Men lovforslaget slår helt klart fast at informasjonen også skal kunne benyttes i private søksmål - altså i tilfeller der politiet ikke er involvert på noen måte.

«(...) retten kan tillate at abonnements- eller brukerdata føres som bevis under sivile søksmål.»

Hvor lenge skal det lagres?

I dag lagres IP-adresser i maksimalt tre uker, mens informasjon om bruken av mobiltelefonen din lagres i 3-5 måneder.

Kravet i lovforslaget er at alt skal lagres i ett år.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen