At private enklere kan overvåke er et av de viktigste punktene i den nye loven.
At private enklere kan overvåke er et av de viktigste punktene i den nye loven. (Bilde: Shutterstock, 135397196)

Dette sier de viktigste punktene i den nye piratloven

Vi forklarer hva de egentlig betyr.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Helt siden den nye åndsverkloven i det stille kom ut av Kulturdepartementets irrganger, etter nesten halvannet år innhyllet i taushet, har vi på Hardware.no fulgt nøye med på hvilke endringer den har inneholdt.

Vi var først ute med nyheten om at et lovforslag kunne være på trappene, og kun timer senere ga vi dere en gjennomgang av hva det opprinnelige forslaget ville innebære. I dag trer loven i kraft, og her gir vi deg oversikten over hva den faktisk betyr.

Sperring av nettsider

Det første poenget som dro mange reaksjoner, var muligheten for å sperre tilgangen til nettsider som i stor skala bidrar til å spre opphavsrettslig beskyttet materiale.

Domstolene kan nemlig pålegge internettilbydere å sperre tilgangen til nettsteder hvor opphavsretten krenkes.

  • Flere kommentatorer har tolket dette til å være en egen «Pirate Bay-paragraf», og mener dette punktet i lovteksten er nærmest skreddersydd for å kunne gå etter det svenske fildelingsnettstedet The Pirate Bay.
  • Allerede før loven nå trer i kraft klargjorde også Rettighetsalliansen, en ny norsk piratjegerorganisasjon, et søksmål mot Telenor for å stenge tilgangen til nettopp The Pirate Bay. Kulturdepartementet har tidligere uttalt at både internetttilbydere og det aktuelle nettstedet skal få anledning til å uttale seg om saken før dommen faller.
  • Domstolen skal ifølge Kulturdepartementet veie de berørte interessene mot hverandre, og det skal tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten. Pålegg om blokkering skal nemlig forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av ulisensiert spredning av åndsverk.

Les også: Dette synes partiene om piratloven »

Privat overvåking uten konsesjon

Et annet tillegg i loven, som er mye mer relevant for den enkelte privatperson i Norge, er at det nå er tillatt for private aktører å overvåke internettrafikk som kan knyttes til fildeling.

Det betyr at advokatfirmaer, plateselskaper og forfatterlag kan følge med på, og loggføre, hva privatpersoner i Norge driver med på nett.

  • Tidligere har dette vært mulig hvis man har søkt om, og fått innvilget, konsesjon fra Datatilsynet. I 2010 ble en 20-åring fra Haugesund avslørt på denne måten, etter å ha delt filmen Max Manus fra gutterommet hos familien.
  • Fra i dag av holder det å sende melding til Datatilsynet om at man akter å sette i gang med overvåking. Slik vil man sikre at tilsynet får mulighet til å undersøke at ting har gått lovlig for seg i etterkant.
  • I utgangspunktet kan fildeling av en enkelt sang være nok til å bli tatt, og piratjegerne i Rettighetsalliansen ønsket i utgangspunktet å anmelde alle de får tak i. De har tidligere brakt 16-åringer inn for Konfliktrådet, men synes det ville vært fint å kunne varsle folk om at de gjør noe ulovlig før de må gå til rettslige skritt.

Les også: Så lett blir du snart tatt for piratkopiering »

Oppheving av taushetsplikt

Under det gamle regimet hadde internettilbydere en klar taushetsplikt, som gjorde at de ikke kunne fortelle noen om hvem som sto bak en internettforbindelse. Det endres i dag.

Internettleverandørene kan nå bli løst fra sin taushetsplikt, og bli tvunget av retten å gi de som står for overvåkningen navn og adresser på sine kunder.

  • Post- og Teletilsynet kan nekte domstolene å gi et slikt pålegg, men bare hvis «staten eller allmenne interesser» kan ta skade av det, eller om det kan «virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold».
  • Når for eksempel Rettighetsalliansen har fått tak i en IP-adresse de kan knytte til fildeling, vil de kunne få ut identiteten til abonnenten bak. Deretter har de en måned på seg til å samle bevis før denne abonnenten blir varslet av sin leverandør om at opplysningene er utlevert. Flere politikere er kritiske til det de kaller overføring av ansvar fra politiet til private.
  • Det er fremdeles ikke lov til å sende ut såkalte «trusselbrev» ved hjelp av disse personopplysningene, slik rettighetshaverne og deres interesseorganisasjoner ønsket seg. Rettighetsalliansen forteller imidlertid at deres advokater nå finleser lovteksten for å finne en måte å gjøre dette på.

Denne endringen har blitt omtalt av både Kulturdepartementet, kulturminister Hadia Tajik og av rettighetshavernes interesseorganisasjoner som «klargjøring av gjeldende rett», med henvisning til utleveringen av Max Manus-piratens personopplysninger. Tidligere har slik adgang til personopplysninger vært nedfelt i tvisteloven, og klargjøringen består i at den nå også legges inn i åndsverkloven.

Les også: 20-åring avslørt for fildeling  »

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen