En illustrasjon av den nye lagringsløsningen, der en serie med matriser er stablet på hverandre for å gi høy lagringstetthet. (Bilde: Crossbar)

Dette minnet kan endre alt for både SSD-er og RAM

Oppstartselskap har laget nytt minne.

Parallelt med at Samsung, som er velkjent på SSD-markedet, i går annonserte en helt ny form for 3D-minne til SSD-er, har en annen og minst like spennende nyhet kommet opp. Ut av det blå har oppstartsbedriften Crossbar presentert en helt annen minneløsning, som på papiret virker å være en skikkelig utfordrer til alt lagringsminne vi har i dag.

Crossbar sitt nye minne skal være langt mer kompakt.
Crossbar sitt nye minne skal være langt mer kompakt. Foto: Crossbar

De kaller det nye minnet for recessiv RAM, RRAM. Som første produkt fra selskapet er de ikke nådige: RRAM skal ha en langt høyere lagringstetthet som tillater kapasiteter på opptil én hel terrabyte, mot dagens minnebrikker som i de fleste tilfeller ligger på maksimalt 64 GB. I tillegg skal det ha tyve ganger bedre skriveytelse enn dagens løsninger.

Løser en stor utfordring

Toppsjefen i Crossbar, George Minassian.
Toppsjefen i Crossbar, George Minassian.Foto: Crossbar

I dag er det primært Toshiba, Intel/Micron og Samsung som lager flash-minne til både SSD-er, minnepinner og andre lignende løsninger, og de sliter alle med det samme problemet. For å øke ytelsen og samtidig senke kostnadene, er det normalt å krympe produksjonsteknikken – men man begynner nå å nærme seg grensen for hvor mye dette kan gjøres.

Crossbar har lansert sitt minne som en svar på den store utfordringen:

cross8.
De tre lagene som utgjør minnet. Foto: Crossbar

– Dagens ikke-flyktige minneteknologier er i ferd med å miste dampen, da de møter betydelige barrierer når man krymper produksjonsprosessen. Med vår fungerende matrise har vi nådd alle de store teknologiske milepælene som beviser at vår RRAM-teknologi er enkel å produsere og klar for kommersialisering, sier toppsjefen i Crossbar, Geroge Minassian, i en pressemelding.

Minneløsningen er en matrise i tre lag. Både øverst og nederst ligger det elektroder, og i mellom liger det et spesielt silisium-lag. Når det settes spenning på elektrodene endres strukturen til silisiumslaget som ligger i mellom de to. Det endrer motstanden til stoffet, noe som i sin tur kan tolkes som data.

Siden den nederste elektroden er ikke-metallisk, kan matrisen stables i flere lag vertikalt for å lagre ennå mer informasjon med et veldig lite fotavtrykk.

Skikkelig ytelse

Et bilde tatt med elektromikroskop, av den nye minnemodulen integrert i en CMOS-brikke.
Et bilde tatt med elektromikroskop, av den nye minnemodulen integrert i en CMOS-brikke.Foto: Crossbar

Enden på visa er en lagringsstruktur som Crossbar hevder skal være tyve ganger raskere enn tradisjonelt Flash-minne med, 140 MB/s mot hver celle, har 20 ganger så lavt strømforbruk per bit og vesentlig bedre levetid enn dagens minneløsninger. Mens minnet som sitter i dagens enheter har en sertifisering på rundt 5000 skrive- og lesesykluser, skilter Crossbar med mellom 10 000 og én milliard.

En annen av de store fordelen er at minnet skal kunne integreres rett inn i dagens brikkeløsninger, og hektes rett på eksisterende produksjonslinjer. Slik løsningen står nå er den rett og slett klar for bruk.

I motsetning til Samsungs helt nye minne, som er både velkjent og godt etablert i markedet, foreligger det imidlertid ingen brukserfaring for Crossbar sin løsning. Selskapet jakter nå etter partnere som kan ta i bruk teknologien, men når den kommer på markedet i et ferdig produkt er foreløpig ukjent.

Crossbar sin nye løsning må trolig konkurrere med Memristoren:
Denne teknologien kan sette både harddisker og SSD-er på sidelinja »

(Kilde: Pressemelding, via TechSpot)

Kommentarer (10)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen