Et par Razer Hydra-stikker hjelper, men er bare nødvendig i noen ytterst få spill.
Et par Razer Hydra-stikker hjelper, men er bare nødvendig i noen ytterst få spill. (Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

Dette er spillene du bør teste først med Oculus Rift

Vi har en stor liste med favoritter klare.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

For et par uker siden fikk vi inn våre helt egne VR-briller, og tok dere gjennom hvordan man forbereder Oculus Rift for første oppstart. Nå har vi hatt mye tid på oss til å leke med brillene, og fått laget en skikkelig oversikt over hva du bør installere først.

Som vi tidligere har omtalt er det nemlig fort gjort å bli rent sjøsyk av Riften, i alle fall de første gangene man trer en over hodet. Det endrer imidlertid ikke at teknologien er nesten ubeskrivelig imponerende å benytte, selv på utviklerversjonens nivå, så vi vil med denne listen hjelpe deg med å få en myk start på din tilværelse som Rift-beboer.

Start forsiktig, og bli imponert

Titans of Space er gratis, og noe av det mest slående vakre vi har prøvd.
Titans of Space er gratis, og noe av det mest slående vakre vi har prøvd.

Det aller første du bør gjøre når Riften din er oppe og går, er å laste ned Titans of Space. Din aller første tur bør nemlig være myk, behagelig, og akkompagnert av rolig musikk; så du får en silkemyk innføring i å se fritt i alle retninger i en virtuell verden. Så hjelper det jo også at dette er noe av det mest fantastiske som er laget for Oculus Rift til nå.

Sitt ned, len deg tilbake og slapp av – og hvil gjerne hendene på lårene, ellers kan du kvekke litt når du ser ned for første gang. Du sitter nemlig i et bittelite romskip som suser rundt i et forminsket solsystem, og lærer masse små faktabiter om vårt nærmeste nabolag, og kroppen din er gjengitt i trivelig detalj.

Styringen gjøres av en autopilot, som du ber om å ta deg til neste sted ved å rette blikket direkte mot en liten pil på høyre side av dashbordet ditt. Merk dog at uten en Razer Hydra eller liknende kan du ikke lene deg ut over kanten på romskipet – noe du riktig nok skal kunne i forbrukerversjonen av Oculus Rift.

Med apetitten for VR vekket av denne inngangen, er det på tide å ta dine første helt egne skritt med Riften på hodet. Du bør dog ikke bytte over med en gang, ellers kan det i verste fall være at du får et ublidt gjensyn med frokosten – så la det gå i alle fall en times tid før du kaster deg inn i en ny virtuell verden.

Ta dine første skritt

Selv om automatiske teknologidemoer i litt slapt tempo er en veldig god måte å starte på, varer de ikke spesielt lenge. Nå passer dette ganske bra for ferskinger, siden du bør holde øktene dine på høyst 10 – 15 minutter til å begynne med, og dette er også rundt regnet så lang tid det tar å komme gjennom Titans of Space.

Sixsense, Tuscany gir deg en svevende meny du faktisk trykker på med hendene.
Sixsense, Tuscany gir deg en svevende meny du faktisk trykker på med hendene.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Når du er sikker på at det ikke kommer kvalme og svimmelhet sigende, er det et par andre teknologidemoer vi anbefaler.

Spacewalk er et svært rolig eksempel, som lar deg sveve fritt rundt den internasjonale romstasjonen ISS. Slikt er trivelig etter Titans of Space, og gir en viss idé om hvor diger stasjonen er – og ikke minst hvor diger jorda du nettopp så som en 12 meter stor kule er. Det er dog ikke gøy så lenge, med mindre du suser rundt sammen med venner – så neste trekk er å plante beina på italiensk mark.

Dét gjør vi ved å starte opp Sixsense Tuscany. Dette er en av de tidligste Rift-programmene som ble sluppet, og var utgangspunktet for farsotten av YouTube-videoer med bestemødre som lot seg overvelde av å lunte rundt i Toscana.

Denne demoen lar deg dessuten plukke opp og manipulere objekter, og for de mer pyromant anlagte er det fritt frem for å kaste ting inn i peisen, ta dem ut, og bruke dem som fakler man kan tenne på alt mulig annet med også.

Den eneste ulempen med Tuscany-demoen er at for å få fullt utbytte av den er du rett og slett nødt til å ha et par Razer Hydra-kontrollere koblet til PC-en. Disse lar deg nemlig styre hendene dine i den viruelle verdenen med så stor innlevelse at det er litt urovekkende å stikke hendene inn i peisen for å hente tilbake en brennende bok.

På tide med litt tyngre saker

Et par Razer Hydra hjelper godt på innlevelsen, men også en vanlig spillkontroller er langt bedre enn mus og tastatur.
Et par Razer Hydra hjelper godt på innlevelsen, men også en vanlig spillkontroller er langt bedre enn mus og tastatur.Foto: Hardware.no

Etter å ha brent ned sommerhuset ditt i Toscana bør du være rimelig klar til å avansere til litt tyngre saker. Det er fortsatt smart å begrense tidsbruken inni Riften til maks et kvarter, og du bør absolutt gi deg selv rikelig med hviletid mellom øktene.

Den beryktede sjøsyken – eller riftsyken, som vi foretrekker å kalle den – kan nemlig sette inn en god stund etter at du løftet brillene av hodet, og følte deg fin. Når du etter hvert er rimelig sikker på at du ikke blir riftsyk, kan du gå over til tyngre saker.

Skrekkspill er da en åpenbar kandidat; Riften gir nemlig ekstrem innlevelse, og nettopp innlevelse er et krav for at du skal kunne bli genuint skremt. Vi har forsøkt oss på flere kandidater her, og lagt merke til en litt lei trend som bare noen få spill unngår å følge.

Ikke så skrekkelig skummelt

Alone in the Rift er akkurat hva det høres ut som. Det er veldig mørkt, og du er veldig alene. Eller...?
Alone in the Rift er akkurat hva det høres ut som. Det er veldig mørkt, og du er veldig alene. Eller...?

Det første skrekkspillet vi prøvde ut, var Alone in the Rift. Dette er et annet spill hvor du bør ha Razer Hydra-kontrollere, siden du får en lommelykt i den ene hånden. Lysstrålen den gir er ikke mye trøstende mens du utforsker de forlatte omgivelsene, men den hjelper definitivt på innlevelsen.

Kraken har potensiale, men er nok skumlest for folk som i utgangspunktet har vannskrekk.
Kraken har potensiale, men er nok skumlest for folk som i utgangspunktet har vannskrekk.

Som skrekkspill for nybegynnere i Riften er det ganske fint, fordi ting er ikke veldig hektiske, og det er raskt nok over. Uten å røpe for mye kan vi si at du nok vil få deg en skikkelig støkk, avhengig av hvor mørkeredd du er i utgangspunktet, men vi anbefaler det altså vel så mye for den korte varigheten sin del.

En annen skrekkdemo vi forsøkte oss på var Kraken. Ethvert menneske med instinktene i behold er naturlig nok redd for enorme sjømonstre, og det er denne frykten Kraken skal spille på idet du skal svømme ut over åpent hav.

Resultatene er forutsigbare, og du kan nok få deg en støkk her også – men den har ikke noen egentlig slutt, og det hele ender egentlig bare i en masse bråk. Vel verdt fire – fem minutter for å sette vannskrekken på prøve, men felles for både Kraken, Alone in the Rift og en rekke andre korte demoer er at de utnytter ikke potensialet skikkelig.

Hvis man ikke kan fortelle for mye om et skrekkspill, fordi det da ikke blir skummelt nok, spiller det nemlig ikke på frykt så mye som på overraskelse. Alle vil skvette til hvis det kommer en sverm flaggermus ut av intet, men hvis dét er alt som er skummelt, har det ikke rare underholdningsverdien.

Forferdelig, skrekkelig og deilig

Dreadhalls stiller i en egen liga. Virkelig. Tror du ikke på oss er det bare å prøve, men ikke kom og si vi ikke advarte deg.
Dreadhalls stiller i en egen liga. Virkelig. Tror du ikke på oss er det bare å prøve, men ikke kom og si vi ikke advarte deg.

Da er Dreadhalls i en ganske annen kategori.

For det første er det et skikkelig spill, mer enn bare en kvikk teknologidemo, som betyr at varigheten er betydelig lengre. Dette er en annen grunn til at du først bør varme opp med noe som Alone in the Rift – å miste vettet av både skrekk og uvelhet samtidig vil vi ikke anbefale noen.

For det andre er brettene forskjellige fra gang til gang, som betyr at du aldri vet hva som lusker rundt neste sving. Dette gir muligheter til å starte på nytt så ofte du vil, uten å noen gang kunne føle deg trygg på hvor du befinner deg.

For det andre spiller det ikke på billige triks som plutselige, høye lyder for å gi deg en støkk. Istedet tar Dreadhalls virkelig ut alt potensialet i Oculus Rift, og byr på en atmosfære som fyller deg med redsel fra fæl start til uunngåelig, skrikende slutt.

Åh, og én ting til: Hvis du trykker på escape-knappen for å gi deg selv en pustepause etter lang tids fluktforsøk fra de bekmørke, fuktige korridorene, har alt vært forgjeves. Da starter du nemlig helt på nytt, med en tømt inventarliste, når du går tilbake inn i spillet.

Langt mer avslappende moro

I vrTanks er tempoet rolig og grafikken enkel, men burde gi mye moro – selv om du plages av riftsyke.
I vrTanks er tempoet rolig og grafikken enkel, men burde gi mye moro – selv om du plages av riftsyke.Foto: Hardware.no

Selv om det kanskje gjør mest inntrykk å skremme vannet av folk med slik teknologi, er det langt fra det eneste du kan gjøre. Et langt lettere spill som kanskje vil apellere mest til fans av den gamle Tron-filmen fra 1982 heter vrTanks, og plasserer deg i styrhuset på en slags futuristisk stridsvogn.

Kanonen din skyter i den retningen du ser; men uten noen form for siktemidler er det ikke bare enkelt å treffe, og grafikken er ekstremt forenklet. Likevel kan det være riktig så morsomt, særlig hvis man savner arkademaskinene fra 80-tallet – og tempoet er rolig nok til at det er et godt alternativ til skrekkelige Dreadhalls om du ikke er erfaren med din Oculus Rift ennå.

Spillet starter med at du blir angrepet av én og én treg, rød fiende av gangen, som snart nok får selskap av flere kollegaer – og etter hvert introduseres flere typer fiender som virkelig er ute etter å ta deg. Selv med enkel grafikk er det overraskende engasjerende. Å snurre stolen rundt for å se bak seg, bare for å stirre inn i en kubistisk kanonmunning, gir en liten oppsving på adrenalinet.

Det fungerer dessuten ganske bra å spille vrTanks med tastaturet, men som i så mange andre av spillene til Oculus Rift blir det best med en dedikert spillkontroller – noe som i aller høyeste grad også gjelder vårt neste eksempel; som for øvrig foregår i et litt høyere tempo.

Tilbake til verdensrommet

Space War kan være desorienterende, men gir en god smak på hva vi kan vente oss når Riften kommer på markedet for fullt.
Space War kan være desorienterende, men gir en god smak på hva vi kan vente oss når Riften kommer på markedet for fullt.

Med den friheten som Oculus Rift bringer til synsfeltet ditt, og den innlevelsen og følelsen av tilstedeværelse den gir, er det kanskje ikke så rart at en rekke av de tidlige utgivelsene dreier seg rundt å fly rundt i verdensrommet. Space War er i så måte intet unntak, og her får du prøve deg på å skyte ting i verdensrommet.

Som i vrTanks har ikke spillet noe klart mål eller mening, men det går unna, og vekker minner om arkadespillene fra gamle dager som det var umulig å vinne i.

Romskipet du styrer beveger seg tilsynelatende langs alle akser, og det kan være forvirrende å få grepet på hvordan man faktisk skyter ting, men dette er en av de beste løsningene vi har sett på å styre siktemiddelet med blikket, og farkosten din med en spillkontroller.

Ned under bakkeplan

Rift Rover har masser av potensiale, men byr på alt for mye blinkende lys – særlig når man graver seg ned under bakken.
Rift Rover har masser av potensiale, men byr på alt for mye blinkende lys – særlig når man graver seg ned under bakken.

Rift Rover er en annen kandidat i samme liga, og er langt roligere igjen. Her styrer du en liten, hoppende bil, og mens manøvreringen utføres med spillkontroller blir siktingen overlatt til blikket ditt.

Med kanonen kan du heve og senke terreng, og det skal visstnok kunne gå an å grave seg ned til skapninger som bor i dypet – men de så aldri vi noe til. Siden spillet går svært rolig er det nok lite potensial for å få riftsyke av å spille det, men alt for mye blinkende lys gjorde at vi ble slitne i øynene etter kort tid. Om du bare har et snev av epilepsi bør du dermed definitivt styre milevis klar av Rift Rover.

En annen svakhet svakhet som en rekke av disse spillene har til felles, er at det er så godt som umulig å prøve seg på å styre dem med noe annet enn en spillkontroller. Hvis du planlegger å bruke Riften din til spilling, bør du altså definitivt skaffe deg en slik.

Kun for de hardeste

Å bevege seg gjennom hele denne listen bør i alle fall ta et par dager, og til å begynne med må vi igjen få påpeke at det er lurt å ta hyppige, lengre pauser mellom øktene. Når du er i mål, og kanskje har prøvd ut enda noen flere, er det på tide å ta skrittet fullt ut.

For de aller tapreste, mest vante Rift-brukerne finnes det nemlig en helt særegen opplevelse som kan tyne balansenerven din – og den er 17 år gammel: Quake.

Den lave oppløsningen på utviklerbrillene gjør at Quake ikke fremstår som særlig utdatert. Ikke at du vil få tid til å legge merke til grafikken.
Den lave oppløsningen på utviklerbrillene gjør at Quake ikke fremstår som særlig utdatert. Ikke at du vil få tid til å legge merke til grafikken.

John Carmacks legendariske skytespill ble nemlig sluppet som åpen kildekode for mange år siden. Dette gjorde spillet til en god kandidat for Rift-tilpasning, som selvfølgelig raskt ble gjort. For å få det til å fungere trenger du riktig nok et eksemplar av det fulle spillet – selv om koden bak er åpen, er nemlig innholdet fortsatt eiendom.

Hvis det frister å storme – snarere enn å Dreadhalls-luske – gjennom mørke korridorer fulle av monstre, er det likevel intet hinder. Quake kan fortsatt kjøpes på for eksempel Steam, og så er det bare å holde seg fast, fordi da skal du snart få smake på hva intens, adrenalinfylt høyhastighets-action virkelig betyr.

Stort sett samme motor

Helt til slutt vil vi nevnte Disunion - guillotine simulator. Dette tar prisen for månedens snåleste opplevelse, og passer for deg som vil bli buet på av folkemengden, før du får føle et skikkelig surrealistisk sug i magen mens du ser et knivblad suse ned og hogge hodet av kroppen din. Og det er faktisk det hele.

Akkurat som de fleste andre spillene og demoene vi har nevnt, er Disunion bygget på Unity-motoren – da i motsetning til både Quake-serien og de mange Valve-spillene som etter hvert har fått Rift-tilpasning av henholdsvis brukerne og Valve selv.

På toppen av dette finnes det brukerskapte tilpasninger til en rekke andre store spill, som blant annet Skyrim, men disse passer nok bedre å eksperimentere med når man har fått grepet om Riften sin. Den beste måten å skaffe seg det er å eksperimentere, og denne listen er på ingen måte komplett – for antallet Rift-programmer vokser nemlig daglig.

Hvis du selv vil lage innhold til Riften kunne dette vært stedet for deg:
Møt foreleseren som ga Oculus Rift til studentene »

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen