(Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

Dette er Oslos egen partikkelakselerator

Dypt i en av hovedstadens kjellere fant vi denne tassen.

Den 15. april utløper søknadsfristen til høyere utdanning, og som vi har sett i tidligere artikler er det mye spennende man kan ta seg til som student. Ved NTNU har studenene laget en elbil drevet av Raspberry Pi, og i våre skoleprofiler har vi skrevet om en rekke utdanningsmuligheter.

Blant annet har vi sett at Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Sør-Trøndelag satser på å utdanne folk til drifting av IT-systemer, og da vi sist besøkte The Gathering var det muligens råeste kabinettet vi fant laget av en HiST-student.

Landets største utdanningsinstitusjon er imidlertid Universitetet i Oslo, og på deres campus på og rundt Blindern er det en rekke spennende teknologiretninger man kan følge. Nylig dro vi på besøk til institutt for fysikk, og fikk se en vaskeekte forskningssatelitt som er designet og bygd av vanlige studenter.

Vi besøkte også et elektronikklaboratorium hvor du kan bytte ut grafikkprosessoren på skjermkortet ditt, så vel som et renrom hvor studenter lager egne transistorer fra grunnen av. Dette er imidlertid ikke alt de har å by på. Universitetet i Oslo har nemlig også en partikkelakselerator.

Mini-CERN

Mer presist er det en syklotron, som står gjemt bort i en dyp kjeller i fysikkbygningene. Med litt hjelp guides vi til døren, låses inn, og blir utstyrt med en liten måler som skal si fra hvis vi blir utsatt for skadelig stråling.

Selve syklotronen viste seg litt vanskelig å få tatt bilde av, men slik ser en del av den ut.
Selve syklotronen viste seg litt vanskelig å få tatt bilde av, men slik ser en del av den ut.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Selv om vi først får den beskrevet som deres helt egne «mini-mini-mini-CERN» forteller kjemiprofessor Jon Petter Omtveit, som for tiden leder driften av syklotronlaboratoriet, at syklotronen ikke fungerer helt som gigantanlegget i Sveits.

Rundt omkring finnes det svært sensitive måleinstrumenter av mange slag. Denne kalles forståelig nok «Kaktus».
Rundt omkring finnes det svært sensitive måleinstrumenter av mange slag. Denne kalles forståelig nok «Kaktus».Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Dette er en syklotron, som sender partiklene i en spiral. Vi kan bruke den til å lage en kontinuerlig stråle, istedet for å sende to stråler mot hverandre for å kollidere. Disse svære akselerator-anleggene er ikke syklotroner, selv om de kan ha en slik i sentrum for å få strålene sine i gang, forklarer han.

Krever åpen kildekode

For å styre syklotronen benytter forskerne og deres studenter relativt avanserte kontrollsystemer.

Kontrollpanelet for akseleratoren modifiseres og oppgraderes stadig, men på skjermene brukes enn så lenge designet fra gammeldagse systemer.
Kontrollpanelet for syklotronen modifiseres og oppgraderes stadig, men på skjermene brukes enn så lenge designet fra gammeldagse systemer.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Omtveit forteller at selve maskinen representerer en investering på rundt 100 millioner kroner, og like mye i utstyr – men så har også syklotronen vart i 30 år, og han ser ingen grunn til at den ikke skal holde i 30 år til.

– Vi oppgraderer den jevnlig, og steller pent med det hele. Kontrollsystemet har vi nylig fått oppgradert, og vi må kunne skreddersy alt til våre spesielle behov. Dermed er det helt uaktuelt å bruke programvare hvor vi ikke har tilgang til kildekoden, forteller han.

Før vi får lov til å forlate kjelleren med syklotronen, må vi imidlertid scannes for stråling, bare etter å ha vært i samme rom som den avslåtte maskinen.

– Vi setter sikkerheten i høysetet, og nylig fikk vi et nytt overvåkingsanlegg som følger med på strålingen i alle rom. Tykkelsen på døren sier vel også sitt, sier han, og peker til den flere meter tykke panserdøren som syklotronen med utstyr befinner seg bak.

UiO har også en dedikert elektronikklab:
Her kan studenter bygge egne skjermkort »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen