Nvidias nye Maxwell-arkitektur blir aller først prøvd ut med 28 nm produksjonsprosess, i form av GM107.
Nvidias nye Maxwell-arkitektur blir aller først prøvd ut med 28 nm produksjonsprosess, i form av GM107. (Bilde: Varg Aamo, Tek.no)

Dette er Nvidias nye Maxwell-arkitektur

Kan åpne opp helt nye muligheter for overklokkere.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Hardware.no (London): I dag har Nvidia sluppet GeForce GTX 750 Ti, deres første skjermkort basert på den splitter nye Maxwell-arkitekturen. Skjermkortet leverer ikke noen stor oppsving i ytelse sammenliknet med forgjengeren fra i fjor, men byr på en rekke finesser i måten det er bygd på som gir muligheter tidligere skjermkort bare kan drømme om.

Mens erkerivalen AMD har pøst på med flere og flere watt, og sagt rett ut at hver eneste watt som ikke er brukt utgjør et bortkastet potensiale, går nemlig Nvidia stikk motsatt vei. Nå vil de at vi skal få mest mulig igjen for hver watt, og selskapet starter altså rolig. Med den salige miksen av modellnumre vi får starter de imidlertid også ganske forvirrende.

– Vi kommer til å leve med litt navneforvirring en stund, for både GTX 650 og GTX 660 kommer til å bli værende ganske lenge på markedet. Så kommer GTX 750 og legger seg mellom disse. Vi har hatt forvirrende navneopplegg før, og vi prøver å unngå det, men dette er første gang vi har lansert ny arkitektur i midten, forteller Nvidias tekniske markedssjef, Tom Petersen.

– Kunne godt vært GeForce GTX 850

Tom Petersen, Nvidias tekniske markedssjef, forklarer hvordan selskapet har arbeidet med Maxwell.
Tom Petersen, Nvidias tekniske markedssjef, forklarer hvordan selskapet har arbeidet med Maxwell.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Petersen understreker at de egentlig gjerne skulle kalt dagens knøttlansering for GeForce GTX 850, siden det er en ny arkitektur som sitter i hjertet av skjermkortet – men at de lot være for å hindre navnene i å bli altfor rotete, med GeForce GTX 850, GTX 660 og GTX 760 liggende etter hverandre i utvalget. Navn til side er han tydelig fornøyd med hva selskapets ingeniører har klart å utrette, og forklarer mer enn gjerne hva som er det spennende ved Maxwell.

– Fermi-arkitekturen kom vi med i 2010; la meg kalle det én ganger ytelse per watt. Så kom Kepler i 2012. Kepler-arkitekturen leverte to ganger så mye ytelse per watt som Fermi, og samtidig gikk vi over fra 40 nm til 28 nm produksjonsprosess. Nå får vi på nytt doblet ytelsen per watt, men denne gangen uten å skifte produksjonsprosess. Det er egentlig ganske sprøtt, mener Petersen.

Mye mer kompakte kontrollblokker

Ved å redusere antall streamprosessorer for hver kontrollenhet i GPU-ens SM-klynger har effektivitet og ytelse begge økt fra Kepler til Maxwell.
Ved å redusere antall streamprosessorer for hver kontrollenhet i GPU-ens SM-klynger har effektivitet og ytelse begge økt fra Kepler til Maxwell.

Han forklarer at å fortsette å forbedre ytelsen, samtidig som effektforbruket reduseres, er en kombinasjon Nvidia har fått til gjennom en kombinasjon av kretsteknikker, mikroarkitektur-forbedringer og bedre utnyttelse av streamprosessorene i kjernen.

– Bedre utnyttelse av streamprosessorene henger sammen med endringer i måten vi kontrollerer dem på. Med Kepler-prosessorene hadde vi 192 CUDA-kjerner tilordnet hver kontrollblokk. Det medførte at denne blokken måtte være ganske stor, fordi den måtte planlegge operasjoner samtidig over en drøss med kjerner. Ved å gjøre hver kontrollblokk langt mindre, og kun ansvarlig for 32 CUDA-kjerner, ble kontrollkretsene mye mindre, forklarer han, og fortsetter:

En SM-klynge i Maxwell, mer detaljert.
En SM-klynge i Maxwell, mer detaljert.

– Samtidig som kontrollkretsene ble mindre ble de også mer effektive, noe vi fikk til ved å flytte en del av planleggingen opp til programvarenivå. Så vi får faktisk 35 prosent mer ytelse per CUDA-kjerne i forhold til på Kepler, kombinert med dobbelt så mye ytelse per watt – noe som kommer fra en kombinasjon av kretsteknikker og noen andre hemmelige godsaker, smiler han lurt.

– Den største endringen vi har gjort

GeForce GTX 750 Ti kommer imidlertid bare med en førstegenerasjons Maxwell-arkitektur, og som vi også så med Kepler-arkitekturen har Nvidia for vane å arbeide ganske lenge med sine arkitekturer før forbrukerne faktisk får utnyttet hele potensialet i disse. Det vil nok også være tilfelle med Maxwell, men vi fikk ikke vite et ord om når det kan komme et eventuelt entusiastkort med den nye arkitekturen.

Likevel fastholder Petersen at det vi får se med dette nye budsjettkortet er et svært stort skritt fremover.

– Maxwell er faktisk den største endringen vi har gjort, og noe vi har jobbet med lenge. Som dere vet har vi flere forskjellige lag innad i Nvidia, og arkitekturlaget vårt har arbeidet med denne arkitekturen i to år. Implementeringslaget vårt har også jobbet med den i ett år etter at arkitekturen ble ferdig, for å få realisert den, forteller Peterson.

– En lyspære du kan spille Crysis på

Blokkdiagram over arkitekturen i GeForce GTX 750 Ti.
Blokkdiagram over arkitekturen i GeForce GTX 750 Ti.

GeForce GTX 750 Ti er også det eneste Maxwell-kortet vi har sett i aksjon så langt. Selv om dette jo er en ganske svak budsjettmodell sammenliknet med de villeste skjermkortene med Kepler-arkitektur er vi tilbøyelige til å tro Peterson på at Nvidia ikke har gjort noen andre endringer som har vært fullt så store i ett sprang tidligere.

Grunnen er at både temperaturer og effektforbruk på budsjettkortet er noe av det laveste vi noen gang har opplevd i våre tester – og det til tross for at ytelsen, som lovet, er på nivå med Fermi-arkitekturens flaggskip: Det illsinte, glovarme GeForce GTX 480.

– GeForce GTX 750 Ti har en TPD på 60 watt. Det er en ordinær lyspære, men det er en lyspære du kan spille Crysis på. Egentlig burde vi vel egentlig vist frem akkurat det her i dag, en datamaskin med kjølerør og vifter og et GeForce GTX 480 ved siden av den lille boksen vi har GTX 750 Ti inni, med Crysis på skjermen, humrer Petersen.

Ingen SLI, ei heller gjennom PCI-sporet

Lyspære-forbruk eller ei, det aller første Maxwell-kortet lar oss ikke få muligheten til å koble sammen flere budsjettkort i SLI for å få bedre ytelse. Årsaken er at Nvidia prioriterer G-Sync-støtte over SLI for dette skjermkortet, ettersom de to teknologiene trekker på de samme ressursene i kjernen. Denne avgjørelsen kan vi forstå, både fra et forretningsmessig standpunkt for Nvidia og for forbrukerne.

Mangelen på SLI-muligheter skyldes at Nvidia heller ville prioritere G-Sync for GeForce GTX 750 Ti.
Mangelen på SLI-muligheter skyldes at Nvidia heller ville prioritere G-Sync for GeForce GTX 750 Ti.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Med forholdsvis lav ytelse vil nemlig begge deler kunne gi en bedre opplevelse i spill, men G-Sync koster ikke dobbelt så mye for de som har skaffet seg en skjerm som støtter det. Dessuten slipper man å bli utsatt for risikoene knyttet til å kjøre skjermkort i tospann, og for de som ønsker seg knøttsmå spillmaskiner er ikke SLI en mulighet.

Fra Nvidias side gir det også mening: Hvis noen skaffer seg en G-Sync-skjerm vil de være mer innstilte på å fortsette å handle Nvidia-skjermkort i fremtiden. Nvidia selv hevder dog at avgjørelsen ble tatt fordi de tror det er mer sannsynlig at folk vil koble til en G-Sync-skjerm enn å kjøre kortene i SLI. I motsetning til AMD, som har kontaktfri CFX på sine nyeste toppmodeller, har heller ikke Nvidia noen planer om slikt.

– Vi gjør heller ikke SLI uten fysiske kontakter på kortet. Vi har sett litt på dette, og det er jo mulig at vi vil bruke kontaktfri SLI en gang i fremtiden, men vi har ingen planer for dette i dag. Men vi her sett mye på hvordan man kan få glatt, stabil bildeflyt, og kontaktfri SLI har noen seriøse vansker med å levere en garantert, konsistent flyt, forklarer Peterson.

– Nå har jo konkurrenten vår lansert en kontaktfri løsning, som har gjort ting bedre for dem, men det er fordi kontaktene deres var ødelagte i utgangspunktet. Vi er fortsatt langt bedre gjennom en kombinasjon av pacing og kontakt-SLI, mener han.

Et mer innadvendt Nvidia

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Uavhengig av SLI-mulighetene lot vi oss overraske over hvor godt GeForce GTX 750 Ti klarte seg ved svært høye oppløsninger, sammenliknet med kort i samme prisklasse. Antallet ROP-enheter er nemlig ikke høyere enn på tilsvarende kort; og med kun 16 enheter har selv GeForce GTX 650 Ti Boost flere.

Nvidia ser dermed ut til å ha beveget seg i en annen retning enn AMD – som putter langt flere ROP-er på sine skjermkort for å bedre skalere opp bilder til ekstremt høye oppløsninger. Peterson vil dog ikke kommentere dette, noe han forklarte med at Nvidia ønsker å holde en del av detaljene ved den nye arkitekturen for seg selv. Dette er en ganske betydelig endring fra tidligere år, hvor selskapet flere ganger har oppgitt spesifikasjonene nærmest ned til hver minste transistor i sine løsninger.

– Jeg tipper at hvis jeg var Raja (Koduri, AMDs sjefstekniker, journ. anm.) ville jeg elsket å få en ti minutters prat om hvordan det vi lanserer nå er mulig. Men det finnes ingen fordeler for sluttbrukeren ved at vi forteller hvordan vi klarer å bruke halvparten så mye strøm i våre brikker, sier Peterson.

– Tenk på det som at vi er blitt litt mer innadvendte. Vi har gjort så mye nytt, og så har vi hatt en del problemer med at noen av våre greier har blitt kopiert, så vi begynner å bli litt mindre transparente på hva vi faktisk implementerer. Det er ikke at det vi ikke har lyst til å snakke om hva vi gjør, for det vi gjør er ganske kult – men vi er i et konkurranseutsatt miljø, og jo mer vi hjelper konkurrenten å forstå hvordan man kan gjøre det vi har gjort, desto mindre blir forskjellene mellom oss, forteller han.

Tesla og Quadro hjelper entusiastene

Selv om de altså ikke vil røpe alle hemmelighetene vil Nvidia gjerne si noe om teknologien sin, og Peterson forteller at de ønsker at brukerne skal kunne forstå hva vi driver de driver med. Vi spør derfor spesifikt om brikkestørrelse – et felt hvor Nvidia i årevis har hatt for vane å lage større og større brikker, selv om transistorene inni blir mindre og mindre. Vil de fortsette med dette?

– For å si det sånn: Jeg forventer ikke at vi ikke kommer til å bygge større brikker. Vi har en veldig stor profesjonell arm som har en nærmest uuttømmelig tørst for ytelse, til nærmest enhver pris. Så du kan forvente at vi kommer til å fortsette å gjøre alt vi kan for å gi best mulig ytelse til det segmentet, sier han.

Segmentet han snakker om inkluderer alt fra arkitekter til molekylærbiologer, som utnytter den massive regnekraften fra GPU-er til store, avanserte utregninger og modeller. Nvidias produkter til disse kundene er Quadro- og Tesla-seriene – hvor hvert grafikkort gjerne koster flere ganger mer enn selv de aller dyreste spillserie-kortene, som GeForce GTX Titan.

– Den typen utvikling vi gjør på enheter i disse seriene fører vanligvis frem til noe som vi kan bruke for skjermkort til spilling på stasjonære PC-er. Så å fortsatt lage større brikker, med enda mer tettpakkede transistorer, er det jeg ville forvente. Men jeg kommer ikke med noen annonseringer nå, avslutter Petersen.

Vi har testet det nye Maxwell-skjermkortet:
Slik er Nvidias helt nye knøtteskjermkort »

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen