Norges nye statsminister, Erna Solberg, skal lede Norge de neste fire årene.
Norges nye statsminister, Erna Solberg, skal lede Norge de neste fire årene. (Bilde: Shutterstock/CF-Wesenberg@kolonihaven.no)

Dette er løftene: Slik blir din nye og blå IT-hverdag

Vi oppsummerer partienes IT-løfter.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Valget 2013

Frem mot gårsdagens valg stilte vi norske politiske partier tolv identiske spørsmål om teknologi, og vi har fortalt deg hva de svarte.

Vi har ikke kommet med kritiske spørsmål, men heller gitt politikerne det de alltid sier de ønsker seg – anledning til å snakke om sin egen politikk. Samtlige standpunkter i disse sakene stammer fra intervjuer med partiene, ikke partiprogrammet. I dag oppsummerer vi hva de borgelige partiene har lovet i kortform.

Les alle Høyres svar »
Les alle Fremskrittspartiets svar »
Les alle Kristelig Folkepartis svar »
Les alle Venstres svar »
Les alle Arbeiderpartiets svar »
Les alle Rødt, MDG og Piratpartiets svar »
Les alle Senterpartiets svar »
Les alle Sosialistisk Venstrepartis svar »

Oppsummeringen av hva alle partiene mener finner du her »

Valget 2013

Frem mot gårsdagens valg stilte vi norske politiske partier tolv identiske spørsmål om teknologi, og vi har fortalt deg hva de svarte.

Vi har ikke kommet med kritiske spørsmål, men heller gitt politikerne det de alltid sier de ønsker seg – anledning til å snakke om sin egen politikk. Samtlige standpunkter i disse sakene stammer fra intervjuer med partiene, ikke partiprogrammet. I dag oppsummerer vi hva de borgelige partiene har lovet i kortform.

Les alle Høyres svar »
Les alle Fremskrittspartiets svar »
Les alle Kristelig Folkepartis svar »
Les alle Venstres svar »
Les alle Arbeiderpartiets svar »
Les alle Rødt, MDG og Piratpartiets svar »
Les alle Senterpartiets svar »
Les alle Sosialistisk Venstrepartis svar »

Oppsummeringen av hva alle partiene mener finner du her »

I dag starter en stor jobb for Erna Solberg og de hun tar med seg i en ny regjering. Med totalt 96 mandater står Høyre, FrP, KrF og Venstre nå trolig sammen om vår neste borgelige regjering – selv om det ennå ikke er helt sikkert hvilke partier som vil støtte og hvilke som vil delta i den nye regjeringen.

Uansett hvilke partier som vil utgjøre den borgelige delen av spekteret når den nye regjeringen settes, har de lovet bedre veier, lavere skatter og et bedre helsesystem. Selv om dette er store og viktige saker, er det mange som bryr seg om den rene IT-politikken til partiene – noe få medier setter fokus på.

Under den rødgrønne regjeringen har vi både fått ny åndsverkslov og datalagringsdirektivet, samtidig som Snowden-avsløringene, spredde seg verden rundt denne sommeren. Over flere uker i forkant av valget satt Hardware.no et sterkt fokus på hva regjeringspartienes IT-politikk kunne by på innenfor disse og mange flere felt.

Nå som valget er overstått er det på tide og se tilbake på disse svarene, og analysere hva den nye, borgelige regjeringen har lovet de skal gjøre innen IKT-sektoren de kommende fire årene. 

Høyre: Datalagringsdirektivet skal bestå

EUs datalagringsdirektiv (DLD) har vært en het potet siden før Høyre og Arbeiderpartiet fikk vedtatt at det skulle innføres i Norge, og vi har skrevet en rekke saker om direktivet. Blant annet har Danmark hatt heller dårlig erfaring med sin variant, og den norske telekombransjen er nærmest udelt negative til innføringen.

Da vi spurte Høyre hva de vil gjøre med DLD, hevdet de tydelig at direktivet vil styrke personvernet og at de fortsatt har et klart ønske om å få innført det på norsk jord. Venstre, FrP og KrF er imidlertid motstandere av hele direktivet, og Venstre har lovet at de skal arbeide for at direktivet ikke vil bli innført i Norge.

Ingen innholdsfilter på nett

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et «pornofilter»; i form av et lovverk som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter – men som abonnentene deretter skal kunne be om å få fjernet. Dette er ment å sikre at barn ikke får tilgang til pornografisk materiale på nett, men har kommet under kritikk som et skritt på veien mot et sensurert Internett.

Dette kommer neppe til Norge med den nye regjeringen. Høyre sier riktig nok at de ikke har tatt stilling til spørsmålet, men la samtidig til at de sannsynligvis ikke vil gå inn for det. KrF, Venstre og FrP er alle svært skeptiske til slik nettsensur. 

Åndsverkloven vil trolig bestå

Daværende kulturminister Hadia Tajik sto i front da den nye åndsverkloven trådte i kraft tidligere i år.
Daværende kulturminister Hadia Tajik sto i front da den nye åndsverkloven trådte i kraft tidligere i år.Foto: Ilja C. Hendel

En ny åndsverklov trådte nylig i kraft. De to viktigste konsekvensene av den nye loven, er at den åpner for lovpålegg om blokkering av nettsteder hvor spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale foregår i stor skala, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

Loven har fått kritikk for å innskrenke ytringsfriheten grunnet blokkeringsbiten, og for å true personvernet grunnet overvåkningen; mens støttespillere peker på nødvendigheten av å sikre norske kunstneres inntekter og rettigheter. 

Høyre stiller seg bak denne lovendringen, og støtter den nyinnførte loven – selv om de gjerne skulle sett at konsesjonssystemet bestod. KrF er også tilhengere av loven, og mener den er et godt verktøy for rettighetshavere som vil håndheve sine rettigheter på nett. FrP er kritiske til forslaget, Venstre kaller det uholdbart. Også Arbeiderpartiet er en sterk forkjemper for Åndsverksloven, og det er derfor lite sannsynlig at denne loven vil bli endret. 

Svarte ikke på Snowden-spørsmålet

Edward Snowden.
Edward Snowden.

I kjølvannet av Snowden-avsløringene har overvåkning av Internett blitt satt ettertrykkelig på dagsordenen. At amerikansk og britisk etterretning kan overvåke det aller meste som skjer av kommunikasjon på Internett, inkludert e-poster mellom folkevalgte, journalister og andre, har satt sinnene i kok hos flere.

Høyre svarte aldri skikkelig da vi spurte dem hva de ville gjøre for å sikre at folket ikke overvåkes av fremmede makter, og det samme kan sies om svarene fra Arbeiderpartiet. Venstre, KrF og FrP la imidlertid klar vekt på at de vil stoppe overvåkningen gjennom diplomatiske kanaler, ikke bare fra USA, men også fra svenskene og deres FRA-lov.

Vil likestille digitale medier

Med overgangen fra fysiske til digitale medier godt underveis ønsker flere, særlig i bransjene, å få innført et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur. Dette inkluderer digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker, med mer.

Samtlige partier på det kommende stortinget har her gjort det klart at de ønsker teknologinøytralitet for litteratur og kultur. Høyre legger vekt på at de vil tilpasse norske biblioteker til en digital hverdag, mens KrF, FrP og Venstre ønsker fritak eller likestilling av merverdiavgiften på digitale og vanlige produkter. Det er derfor sannsynlig at digitale medier vil få lavere moms i tiden som kommer.

Det blir ingen «TV-lisens» på datamaskiner

Mer og mer av det norske folks mediekonsum foregår i dag via Internett, og NRK publiserer stadig mer innhold på denne plattformen. I Sverige har det på bakgrunn av denne utviklingen blitt innført «TV-lisens» på datamaskiner

Med den nye regjeringen er det lite sannsynlig at dette innføres i Norge, så lenge politikerne holder det de har lovet. Både Høyre og FrP – de to største borgerlige partiene – har sagt at det er helt uaktuelt med PC-lisens, noe de får støtte av fra KrF. Venstre har ikke tatt stilling til spørsmålet. 

Digitalt offentlig innhold blir fritt

Skattepengene finansierer svært mye innholdsproduksjon, fra Kartverkets kartfliser til Operaens oppsetninger. Enkelte ønsker at statlig finansiert innhold, som i begge disse eksemplene eksisterer digitalt, skal gjøres fritt tilgjengelig over Internett. Dette kan praktisk sett gjøres ved hjelp av alt fra store sentraliserte serverparker, eller ved hjelp av eksisterende fildelingsteknologi.

Så lenge partiene holder det de har lovet, vil mer digitalt innhold bli offentliggjort. Samtlige partier i den nye regjeringen ønsker mer åpenhet for innhold, noe til attpåtil får støtte om fra de røde partiene. 

Ukjent hjelp for IT-bedrifter

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

Med dette som bakgrunn spurte vi partiene om de vil legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og i så fall, hvordan. Valgvinneren høyre har ingen spesiell prioritering for IT-bedrifter, men sier at de ønsker å tilrettelegge bedre for både små og mellomstore bedrifter – uansett marked. Det samme sier KrF, mens Venstre og FrP ønsker et mer målrettet fokus på IKT.

Ingen regulering av 3D-skrivere

3D-printere har hatt sitt gjennomslag dette året.
3D-printere har hatt sitt gjennomslag dette året.

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet. Men teknologien har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken.  Vi spurte partiene om de vil regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang.

De borgelige kjempene Høyre og FrP er begge nøytrale, og ser på dette som en naturlig teknologisk utvikling – og dermed ikke noe de bør regulere. Med et lignende svar fra Arbeiderpartiet vil vi derfor neppe se noen spesiell regulering av 3D-skriverne i den nye regjeringen. Venstre påpeker spesielt at de ønsker å støtte forskning og gründervirksomhet rundt 3D-skrivere. 

Sterkere utdanning innen IT

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Utdanning er et viktig tema for Høyre, som har en klar målsetting om å styrke IT-utdanningen. Det samme har FrP og Arbeiderpartiet, og med støtte fra både KrF og Venstre har vi dermed fått en sterk lovnad om at norsk grunnskole og høyskole skal få en sterkere satsning på IT.

Helsesektoren vil endelig digitaliseres

Helse og IT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Også helse betyr mye for Høyre, Arbeiderpartiet og FrP, som alle har en klar målsetning om å digitalisere helsesektoren. Med full støtte fra Venstre og KrF, står derfor det som måtte bli den nye regjeringen med et sterkt løfte om en digital helsesektor.

Får vi egen IT-minister?

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Derfor lurte vi på om noen partier vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IT-lovgivningen i riktig retning.

Om Norge får en egen IT-minister må vi vente litt med å få svar på, til Erna Solberg har bestemt seg for hvilke ministerposter og departementer hun vil ha rundt seg. Dette er det nemlig hun som bestemmer, og da vi spurte partiet ønsket de rett og slett ikke å svare på spørsmålet – fordi dette var opp til den kommende statsministeren å avgjøre.

Hele saken om Høyres IT-politikk »

Hele saken om Fremskrittspartiets IT-politikk »

Hele saken om Kristelig Folkepartis IT-politikk »

Hele saken om Venstres IT-politikk »

Oppsummeringen av hva alle partiene mener finner du her » 

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen