(Bilde: Sala et al.)

Dette mennesket ble drept for 430 000 år siden

Det kan ikke ha vært et uhell, hevder arkeologene.

I Spania mener en gruppe forskere å ha funnet det eldste beviset for et drap i menneskets historie. Dette skriver Forskning.no.

Funnet ble gjort i et underjordisk hulesystem i Atapuerca-fjellene, der arkeologer i de siste årene har funnet skjelettrester fra minst 28 forhistoriske mennesker. De er datert til å være cirka 430 000 år gamle.

– Kan ikke ha vært et uhell

Kranium 17, med tydelige merker etter vold.
Kranium 17, med tydelige merker etter vold. Foto: Sala et al.

Det er en hodeskalle som poetisk nok har fått navnet Kranium 17 som skal ha vært offeret for ugjerningen. Hodeskallen, som er puslet sammen av 52 biter, har to dype hull over det venstre øyet.

Etter å ha analysert skadene ved hjelp av rettsmedisinske metoder, mener forskerne at hullene stammer fra to dødelige slag med et våpen, og de mener å kunne utelukke at skadene ble påført ved et uhell.

Blant annet påpeker de at slagene har blitt påført fra to forskjellige retninger, og at dette ikke ville skjedd om personen ble skadet ved et uhell.

Her ser vi blant annet at slagene har kommet fra to ulike vinkler.
Her ser vi blant annet at slagene har kommet fra to ulike vinkler. Foto: Sala et al.

Forskere har tidligere funnet bevis for kannibalisme, som er langt eldre enn dette funnet. Men her mener de at de for første gang har bekreftet at et menneske bevisst har drept et annet menneske.

Sjansene for at dette faktisk er tidenes aller første drap er nok likevel temmelig små.

En tidlig gravplass?

Den delen av grottesystemet hvor restene etter de 28 mennskene ble funnet heter Sima de los Huesos, som oversatt til norsk betyr Knokkelavgrunnen.

Slik så kraniet ut da det ble funnet.
Kraniet ved funnstedet. Foto: Sala et al.

Det som er litt spesielt er at for å komme ned dit må du først komme deg gjennom en nesten loddrett, 13 meter lang sjakt.

Forskerne tror derfor at den ble brukt som en slags primitiv form for begravelse, ved at man fraktet de nylig avdøde inn til sjakten, og slapp dem ned. Hvorfor de gjorde dette aner man imidlertid ikke.

Tidligere har man antatt at menneskene begynte å begrave sine døde på et senere tidspunkt. De til nå eldste bevisene for begravelser er cirka 225 000 år gamle, og stammer fra Pontnewydd-hulen i Wales.

Ikke moderne mennesker

Homo heidelbergensis.
Homo heidelbergensis. Foto: Jose Luis Martinez Alvarez

De 430 000 år gamle menneskebeinene stammer fra en periode som kalles Mellompleistocen på norsk.

Det er ikke moderne mennesker man har funnet, men mennesker med trekk både fra neandertalere og den eldre menneskearten Homo heidelbergensis.

Både neandetalere og moderne mennesker stammer fra Homo heidelbergensis. Det samme gjør antakeligvis en tredje type fortidsmennesker, Homo denisova. Disse vet man imidlertid svært lite om.

Moderne mennesker dukket ifølge dagens teorier først opp i Afrika, for cirka 200 000 år siden. På det tidspunktet hadde Homo heidelbergensis allerede utviklet seg til neandertalere i Europa.

Apropos forhistoriske rester:
Visste du at brontosauren endelig er tilbake som egen art?

(Kilde: Forskning.no)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen