Dette er datalagringsdirektivet

Vi tar deg med på et dypdykk inn i hva det omdiskuterte datalagringsdirektivet faktisk vil innebære - på godt og vondt.

Det politiske bildet her til lands

Direktivet er ferdig behandlet hos både Utenriksdepartementet og Justis- og Politidepartementet. Deres konklusjon er at DLD burde innlemmes i norsk lovverk, og har oversendt sitt forslag til Stortinget for en avstemming ved et senere tidspunkt.

Regjeringspartiene Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har begge tatt dissens i saken, med andre ord er de mot en innføring av direktivet. I en felles uttalelse skriver statsrådene fra de to partiene blant annet:

– Vi er bekymret for at systematisk, mer omfattende lagring av data enn i dag, kan bidra til å redusere det vern av personlig integritet som er en del av rettsstatens rammer og som blant annet er forankret i EMK (Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon, journ. anm.) og personvernlovgivningen. Vi er videre bekymret for at omfattende lagring av kommunikasjonsdata kan føre til at enkelte legger begrensninger på sin ytringsfrihet.

Arbeiderpartiet står dermed alene som eneste parti med et uttrykt ønske om å implementere direktivet. Nesten alle andre partier på Stortinget – nærmere bestemt Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet og Rødt – har gitt klar beskjed om at de vil stemme "nei" til direktivet.

Høyre har imidlertid enda ikke bestemt seg, og det er stor splittelse innad i partiet. Når regjeringens forslag til implementering av DLD etterhvert skal behandles i Stortinget, sitter dermed Høyre alene med makten til å avgjøre.

Stemmer partiets representanter "ja" vil direktivet få flertall og dermed implementeres. Stemmer de derimot "nei" vil vi for første gang i historien måtte nedlegge veto mot et EU-/EØS-direktiv.

De seneste signalene fra Høyre peker i retning av at de er kritiske, men muligens på gli. Viktig å merke seg er det at partiet har gått ut med et minstekrav for at de i det hele tatt skal diskutere saken: Lagringstiden må reduseres fra de foreslåtte 12 månedene til 6 måneder.

Noen mener at det fra Arbeiderpartiets side bevisst ble foreslått 12 måneders lagringstid nettopp for å ha et forhandlingskort med Høyre. Det var nemlig allerede en kjentsak at Høyre ikke ønsker mer enn 6 måneder lagringstid.

En liten oppsummering

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som pålegger lagring av trafikk- og lokaliseringsdata for alle innbyggernes kommunikasjon med e-post og ulike former for telefoni. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.

Her i Norge skal informasjonen lagres i 6 måneder, en markant utvidelse av dagens praksis for lagring. I dag har ikke internett- og teletilbyderne anledning til å lagre slike data lengre enn i mellom 3 uker og 5 måneder, avhengig av type data.

Videre vil en eventuell implementering av DLD medføre at langt mer data lagres enn det som er tilfellet i dag. Det vil ikke eksistere noe sentralisert register – internett- og teletilbyderne skal selv stå for lagring og drifting.

I utgangspunktet må det en rettslig kjennelse til for utlevering av dataene, noe som er en styrking av personvernet i forhold til dagens praksis. Det finnes imidlertid et bredt spekter av unntaksbestemmelser – 32 kriminalitetsformer der behovet for en rettslig kjennelse er lagt til side.

Ideen bak DLD er å gi Politiet et nytt våpen i kampen mot stadig mer alvorlig og organisert kriminalitet. Politiet mener selv at direktivet er en absolutt nødvendighet for at de effektivt skal kunne jobbe med dagens kriminalitetsbilde.

Motstanderne mot DLD peker på at direktivet tråkker på vår rett til privatliv. Videre pekes det på at en slik omfattende registrering i praksis vil si at vi alle anses som potensielle kriminelle. Dette til forskjell fra dagens praksis, hvor overvåkning normalt kun innledes etter en reell mistanke.

Hva mener du om datalagringsdirektivet? Diskuter gjerne i diskusjonstråden nedenfor!

(Kilder: Justis- og Politidepartementet, Justis- og Politidepartementet (2), Wikipedia, Utenriksdepartementet, Official Journal of the European Union, Aftenposten, Stopp DLD, Nettavisen, Ingeniøren)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen