Dette er datalagringsdirektivet

Vi tar deg med på et dypdykk inn i hva det omdiskuterte datalagringsdirektivet faktisk vil innebære - på godt og vondt.

Hvem får tilgang til loggene?

I hovedsak er det Politiet og Finanstilsynet som har rett til å få utlevert trafikk- og lokaliseringsdata. For å få utlevert trafikkdata kreves det skjellig grunn til mistanke om kriminalitet med en strafferamme på fire år eller lengre.

For utlevering av lokaliseringsdata kreves en strafferamme på fem år eller lengre. Hovedregelen er at mistanken må vurderes av en domstol før det gis tilgang til informasjonen.

Foto: André Kristoffer Dahl
Foto: André Kristoffer Dahl

Kravet om fire til fem års strafferamme bygger opp under tanken om at DLD er myntet på alvorlig kriminalitet. Kravene er nemlig i tråd med FNs uttrykte definisjon.

FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet definerer nemlig "alvorlig kriminalitet" som lovbrudd som kan medføre fengselsstraff i fire år eller lengre.

Det behøves imidlertid ikke skjellig grunn til mistanke mot én bestemt person, det er nok at det finnes skjellig grunn til mistanke om at noe kriminelt er begått. Dermed kan for eksempel identiteten til alle tilkoblet en viss basestasjon i et visst tidsrom utleveres.

I dag er praksisen at Post- og Teletilsynet vurderer utlevering av slike logger. At det nå istedet skal være en domstol som foretar denne vurderingen kan sies å være en klar skjerpelse av regelverket i favør personvernet.

Store og brede unntak fra kravet om rettskjennelse

Men, det er hele 32 men. Det er nemlig så mange som 32 unntaksbestemmelser fra regelen om at en rettslig kjennelse må til. Disse bestemmelsene er definert i nok et EU-direktiv, nærmere bestemt i artikkel 2 i den europeiske arrestordren (direktiv 2002/584/RIA).

Unntakene slår i kraft om lovbruddet kan straffes med tre år eller lengre i fengsel. Legg merke til at kravet om strafferamme i disse tilfellene er senket med ett til to år, samtidig som kravet om en tur innom domstolen er frafalt.

Unntaksbestemmelsene inkluderer lovbrudd (eller mistanke om lovbrudd) som blant annet terrorisme, kidnapping, drap, voldtekt, ran, svindel, hvitvasking, sabotasje, og smugling eller omsettelse av narkotiske stoffer.

I praksis kan det sies at nærmest alle former for alvorlig kriminalitet er unnlatt behovet for en rettskjennelse. Når DLD sies å kun være myntet på alvorlig kriminalitet, er det vanskelig å se at den såkalte "hovedregelen" om rettskjennelse i praksis er noe annet enn en unntaksregel.

Enda mer oppsiktsvekkende er det kanskje at det diffuse begrepet "datarelaterte forbrytelser" ("computer-related crime") står oppført, mer eller mindre fri for tolkning. Dette betyr at for eksempel mistanke om simpel DDoS-ing fra et Anonymous-medlem kan være nok for å få utlevert trafikkdata uten en rettslig avgjørelse. Det åpner også for at det samme kan gjelde en simpel og svært utbredt forbrytelse som piratkopiering.

Rasisme står også oppført som et unntak, i tillegg til fremmedfrykt ("xenophobia"). Hvordan en frykt eller en fobi i seg selv kan være for et lovbrudd å regne er et åpent spørsmål, men vi velger å tro at forfatterne av lovverket bare forsøkte å helgardere seg.

I de mange tilfellene der unntaksbestemmelsene slår i kraft, behøver Politiet bare å sende en forespørsel til Post- og Teletilsynet om innsyn i trafikkdataene. Med andre ord videreføres dagens praksis, mer eller mindre. Dermed er det igjen noe vanskelig å få øye på den helt store styrkingen av personvernet.

Private med en viss tilgang

Private kan også få tilgang til deler av loggene, som et grunnlag for sivile søksmål. Lokaliseringsdata og såkalte sensitive trafikkdata skal ikke utleveres, med det åpnes for innsyn i abonnementsopplysninger.

Dette vil for eksempel kunne si at navn koblet opp mot visse e-postadresser eller IP-adresser kan utleveres. Ifølge forslaget kan imidlertid ikke akkurat hvem man har hatt kontakt med overleveres sivile parter.

Det er naturlig å tenke i de baner at denne muligheten vil bli spesielt flittig brukt av rettighetsorganisasjoner som forsøker seg på sivile søksmål mot personer mistenkt for piratkopiering.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen