Dette er datalagringsdirektivet

Vi tar deg med på et dypdykk inn i hva det omdiskuterte datalagringsdirektivet faktisk vil innebære - på godt og vondt.

Hvordan er dagens regelverk?

Tilbydere av internett og telefoni lagrer i dag trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata. Dette gjøres i hensikt av kundeadministrasjon, opplysningstjeneste og faktureringshensyn. Data som ikke har betydning for disse formålene skal slettes eller anonymiseres.

Opplysninger lagret for faktureringshensyn inkluderer ofte trafikk- og lokaliseringsdata, altså hvem som kommuniserer når og hvor. Det er nettopp denne typen logger Politiet ofte får utlevert og benytter både under etterforskning og som bevis i kriminalsaker.

Ifølge dagens regelverk skal imidlertid denne informasjonen slettes så snart fakturaen er gjort opp. Maksimal lagringstid for disse loggene er fastsatt til fem måneder ved kvartalsvis fakturering og tre måneder ved månedlig fakturering.

Politiet har i dag mulighet til å fryse slike logger, slik at de ikke blir slettet når tidsfristen på tre til fem måneder løper ut. Denne muligheten er foreslått videreført med DLD.

Opplysninger om hvilke IP-adresser som tilhører hvilke kunder kan etter dagens regelverk ikke lagres i mer enn tre uker. Med andre ord er dagens lagringstider for alle former for trafikkdata markant kortere enn de foreslåtte 12 månedene med DLD.

Det kan sies at DLD innebærer at lovverket rettet mot internett- og teletilbydere går fra å fremme en sletteplikt til å innebære en lagringsplikt. I så måte markerer DLD en helomvending i lovverkets fokus.

For en svært god oversikt over hva som foreslås lagret med datalagringsdirektivet i forhold til hva som lagres i dag, anbefaler vi en titt på Stopp DLDs tabell.

Hvordan skal dataene lagres?

Et viktig spørsmål under Justis- og Politidepartementets høringsrunde har vært hvordan loggene eventuelt skal lagres. Direktivet legger nemlig ingen føringer på lagringsform. Dermed har det vært diskutert om all data skal lagres i et sentralisert register, eller om hver tilbyder selv skal stå for lagringen.

Blant andre Kripos, Norsk Narkotikapolitiforening, Politiets fellesforbund og NTNU har gått inn for et sentralisert register med sanntidskryptering. De gir uttrykk for at dette registeret isåfall skulle vært driftet av noen andre enn Politiet.

Støttespillerne for sentralisert lagring mener blant annet at det vil gjøre arbeidet med å sørge for tilstrekkelig sikkerhet enklere. Lokal lagring hos hver enkelt tilbyder, mener de, representerer en større risiko for dårlig sikkerhet og dermed lekkasjer.

Motstanderne mot sentralisert lagring – blant andre Telenor, Netcom, IKT-Norge og Teknologirådet – peker på at et sentralisert register innebærer en stor risiko for alvorlige lekkasjer. En eventuell lekkasje vil nemlig kunne omfatte et mer eller mindre komplett bilde av hele befolkningens kommunikasjonsvaner.

Videre peker forkjemperne for individuell lagring på andre personvernshensyn. Blant annet pekes det på at sentralisert lagring åpner for større muligheter for uønsket kobling av data. Videre hevdes det at det kan åpne for formålsglidning – at loggene brukes for andre formål enn tiltenkt.

Tilbyderne velger selv lagringsløsning

Justis- og Politidepartementet har derfor gått inn for at hver enkelt internett- og teletilbyder selv skal stå for lagringen. Dette gjøres "slik at alle egg ikke havner i samme kurv," som Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) uttalte under høringsrunden.

I praksis vil det si at hver tilbyder selv har ansvaret for vern av personopplysninger og for datasikkerhet – en videreføring av dagens praksis. De ulike tilbyderne må dermed selv velge teknologi og rutiner som best mulig sikrer mot lekkasjer.

Man trenger imidlertid ikke å se lenger enn til de millioner av hemmeligstemplede dokumenter som Wikileaks har offentliggjort for å forstå at man aldri kan være helt og holdent sikret mot lekkasjer.

I så måte er det noe spesielt å registrere at det ikke er planlagt noe krav om kryptering av loggene. De eneste føringer som vil bli lagt er at informasjonen skal lagres sikkert og at bare helt nødvendig personale skal ha tilgang.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen