4K er greia i år, hvis du da har det riktige utstyret.
4K er greia i år, hvis du da har det riktige utstyret. (Bilde: Shutterstock)

Dette er alt utstyret du må ha for å se 4K

Strenge standarder gir deg ikke så mange valg.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

For et par år siden var det store forventninger knyttet til 3D. Dette var noe «alle» måtte ha, eller i det minste ha et eller annet forhold til.

Men det har vært dårlig med godt TV-innhold i 3D, samtidig som at behovet for briller og lavere oppløsninger har gjort den fulle opplevelsen mindre optimal. I fjor ble det derfor varslet om 3Ds død, selv om selvsagt ikke alle er enige i det.

I dag er en ganske annen tall- og bokstavkombinasjon som får blodet til å strømme og setter i gang siklerefleksen: 4K. Allerede i januar var det klart at 2014 kommer til å bli det store gjennombruddsåret for 4K-standarden – og da ikke bare for folk med ekstra god råd, men også for den vanlige mannen i gata.

Dette er 4K

Det som omtales som 4K i denne artikkelen har det fullstendige navnet 4K Ultra High Definition (4K UHD), eller 2160p – på samme måte som vi bruker 720p og 1080p for HD-formatene i dag. Oppløsningen for 4K UHD er da på 3840 x 2160 piksler, noe som er fire ganger så mange bildepunkter som dagens Full HD eller 1080p.

Detaljnivået i 4K kan faktisk nesten gi en «3D-opplevelse» i seg selv.
Detaljnivået i 4K kan faktisk nesten gi en «3D-opplevelse» i seg selv.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Det er et par problemer forbundet med å kalle denne oppløsningen for 4K. Det ene er at 4K står for 4000, mens bredden faktisk er på 3840 piksler – betegnelsen passer altså ikke med virkeligheten. Et annet problem er at 4K-betegnelsen allerede har vært i bruk i flere år, men da innen digital kino. Da hjelper det heller ikke at dette er et bredere format, med 4096 x 2160 piksler.

Men ettersom de færreste vanlige TV-tittere verken bryr seg med å fintelle piksler eller hva slags utstyr kinoene har, ser 4K ut til å allerede ha fått et godt fotfeste i TV-markedet. At det er såpass gjenkjennelig og forståelig gjør det lett å markedsføre, og det er noe fjernsynsprodusentene vet å utnytte til det fulle.

Ny teknologi krever nytt utstyr

4K er som vi nevnte fire ganger så høy oppløsning som dagens Full HD, og det er ikke det meste av dagens TV-utstyr beregnet for. Med 4K vil mengden data som skal leveres gjennom alle leddene i prosessen – fra kameraet som fanger bildene til selve TV-en – i teorien bli firedoblet.

For å kunne se 4K-innhold må vi da først ha på plass utstyr som støtter 4K-kompatible standarder. Og i en overgangsfase, som jo 2014 vil være, kommer ikke alt til å bli klart samtidig. Faktisk har vi allerede TV-er med 4K-oppløsning på markedet som ikke er kompatible med morgendagens TV-sendinger i dette formatet, så her gjelder det å ha is i buksene og tunga på rett plass i munnen.

For ettersom flere signaler skal transporteres til og fra de enkelte komponentene, kreves det nye spesifikasjoner og standarder. Og du er nødt til å passe på at det utstyret du har – eller skal ha – har de riktige standardene.

Så la oss ta en liten titt på hva du egentlig trenger for å se 4K-innhold.

De tre H-er

Det mest åpenbare kravet for å kunne se 4K er en skjerm som faktisk har 3840 x 2160 piksler. Men dette er ikke nok dersom vi planlegger bittelitt fremover. Det er nemlig tre ting som kan lage store flenger i 4K-gleden: HEVC, HDCP og HDMI.

Sistnevnte kjenner du naturligvis til. HDMI (High-Definition Multimedia Interface) er å betrakte som standardkontakten for overføring av høyoppløst bilde og lyd mellom TV og det som måtte finnes av Blu-ray-spillere, dekoderbokser, forsterkere og annet snacks. Også mange datamaskiner har HDMI-port, ja selv lille Raspberry Pi bruker helst HDMI-utgangen.

HDMI 2.0 slipper du nok ikke unna dersom du skal se 4K-TV i fremtiden.
HDMI 2.0 slipper du nok ikke unna dersom du skal se 4K-TV i fremtiden.Foto: Shutterstock, Andrei Shumskiy

«Problemet» med HDMI er at det er versjon 1.4 som i dag er mest utbredt. Denne støtter riktignok 4K-oppløsningen, men ikke med høyere oppdateringsfrekvens enn 30 Hz. For å kunne se 4K i 60 Hz, som jo er å regne som standardfrekvensen for TV-er og TV-sendinger, må du over på HDMI 2.0. Denne standarden ble først klar i fjor høst, og mangler derfor på en rekke av de tidlige fjernsynsapparatene med 4K-oppløsning.

Også DisplayPort 1.2 takler denne oppløsningen i 60 Hz, men med HDMI 2.0 får du også en annen viktig sak, nemlig HDCP (High-bandwidth Digital Content Protection) versjon 2.2. Dette er en digital standard for kryptering av innholdet slik at det blir vanskelig å kopiere opphavsrettighetsbeskyttet materiale.

4K-innhold vil i stor grad bli beskyttet med HDCP 2.2, da alle de tidligere versjonene av HDCP har blitt hacket. I tillegg får rettighetshaverne mer kontroll på sitt digitale innhold med denne utgaven – det kan sågar settes en grense på avstanden mellom avspiller og mottagerskjermen, slik at det ikke blir mulig å strømme beskyttet innhold over nettet.

What the HEVC?

Det siste vi må innom er noe som mangler på flere av dagens 4K-apparater: innebygd HEVC-dekoder. HEVC står for High Efficiency Video Coding og er i tillegg kjent som H.265.

Dette regnes som den overskuelige fremtidens kodek for digital video. En kodek (koder – dekoder) sørger kort forklart for å komprimere innholdet slik at filstørrelsen holdes på et anstendig nivå, og bidrar dessuten til at videostrømming er mulig selv hos de som ikke har spesielt kjapp nettlinje.

HEVC er arvtageren til dagens H.264/MPEG-4 AVC (Advanced Video Coding) – som på sin side er verdens mest brukte videokodek.

Nå er det ikke slik at du er nødt til å bruke HEVC til 4K-innhold – det fungerer da like fint med H.264 – men poenget med den nye kodeken er å spare ytterligere plass og båndbredde. Med HEVC vil filstørrelsen bortimot kunne halveres i forhold til dagens H.264.

Dette er i første omgang spesielt viktig med tanke på at stadig mer høyoppløst video strømmes over nett, og at inntoget av 4K – som jo har fire ganger så mange piksler som dagens Full HD – ikke akkurat hjelper på situasjonen.

4K er fire ganger så mange piksler som Full HD.
4K er fire ganger så mange piksler som Full HD.Foto: Shutterstock

4K-strømming med HEVC lar oss altså potensielt slippe unna med en drøy dobling, mot en firedobling av datatrafikken dersom vi skulle brukt H.264 i stedet. I og med at de første 4K-aktørene, deriblant Netflix, har bestemt seg for å satse på denne kodeken, er det ikke til å tro noe annet at den vil bli en standard for 4K-TV over Internett.

Men naturligvis ser også selskapene som sysler med konvensjonell TV over kabel og satelitt at det vil være et behov for stadig mer båndbredde. Etter strømmetjenestene, som strengt tatt er klare allerede, kan vi regne med at HEVC også vil finne veien inn i vanlige dekodere og annet TV-utstyr.

Et vel så stort poeng er at HEVC-kodeken vil sørge for at dagens sendinger og strømminger i 720p og 1080p ikke legger beslag på så mye båndbredde som i dag.

Dekoderproblemer

HEVC-kodeken er altså en av løsningene på verdens båndbreddeproblemer, men gir oss også et annet problem. Dekoding av høyoppløst video er nemlig normalt sett en tung jobb når det må gjøres av en generell prosessor. Dette var også tilfelle med H.264 og vanlig HD i begynnelsen – det hele krevde en ganske kraftig datamaskin for at video skulle gli jevnt.

Men med tiden har dekodingen av denne typen video blitt implementert på maskinvarenivå på en rekke prosessorer som er for svake til å gjøre dette med ren programvare. Derfor kan små datamaskiner som blant annet Apple TV og Raspberry Pi, samt et vell av TV-er og mobiltelefoner, i dag dekoder H.264-basert HD-video med den største selvfølgelighet.

Men dessverre er det ikke slik at alle disse dingsene kan tygge HEVC på samme måte. Med den nye kodeken kan vi på en måte si at vi er tilbake til start – for at TV-er, dekodere og lignende utstyr skal kunne kverne 4K-innhold, må det først en maskinvarebasert dekoder på plass.

Med tanke på så mange enheter som brukes til å se H.264-basert innhold, forventer vi at både denne og HEVC kommer til å leve side om side i mange år fremover. Selv for datamaskiner som egentlig har kraft nok til å takle HEVC, vil H.264 kunne ha noe for seg. Det er nemlig tyngre å dekode, noe som betyr at H.264 vil være å foretrekke dersom strømforbruk eller batterilevetid har noe å si.

Innholdet som ikke er der

Med HEVC, HDMI 2.0 og HDCP 2.2 på plass er det altså ikke noe som står tilbake for å nyte film og TV-sendinger i 4K. I det minste i teorien, da det er langt og lenger enn langt mellom tilgjengelig 4K-innhold.

Sonys «4K-puck» FMP-X1 lar deg se 4K, men er visst kun tilgjengelig i USA.
Sonys «4K-puck» FMP-X1 lar deg se 4K, men er visst kun tilgjengelig i USA.Foto: Sony

Vanlige TV-sendinger i 4K kan du faktisk bare glemme enn så lenge, da fjernsynsdekodere som takler HEVC ikke er på markedet ennå. I stedet må du satse på strømmetjenester over nett – Netflix har vi allerede nevnt – som vil kunne gi deg mulighet til å strømme 4K-innhold direkte via apper i TV-en.

Dette fordrer da at du har en modell med innebygd HEVC-dekoder, som jo heldigvis dukker opp på de fleste av årets 4K-TV-er.

Men selv om muligheten for strømming er der, vil du altså ikke akkurat kunne boltre deg i høyoppløste serier og filmer – i det minste ikke i begynnelsen.

Datamaskinen først

Er du en som ikke ønsker å vente på godsakene, og har planer om å kjøre parolen «4K NÅ!» i 1. mai-toget, er det likevel håp – du kan bruke PC-en. Her er det litt flere standarder på plass, ettersom vi i flere år har hatt mulighet til å velge flere piksler enn du får med Full HD – som med oppløsningen 2560 x 1600 eller i egenskap av oppsett med flere skjermer.

En 4K-monitor kan være kjekt, både til arbeid og fritid.
En 4K-monitor kan være kjekt, både til arbeid og fritid.Foto: Torstein Sørnes, Hardware.no

Med en slik løsning er det igjen en skjerm med 4K-oppløsning som er selvfølgeligheten. Men hvorvidt det er en TV eller ren monitor spiller mindre rolle så lenge datamaskinen du kobler den til er kraftig nok til fungere som en ekstern dekoder og avspiller. Da kan datamaskinens prosessor gjøre hele jobben – og oppdaterte utgaver av gratis mediespillere som VLC, PotPlayer eller MPC-HC kan brukes som avpillere.

Men igjen må vi stresse dette med at du trenger en relativt kraftig datamaskin – 4K er tunge greier, uansett kodek. Vår stue-PC med tokjernede AMD A4 3400 klarte for eksempel ikke å svelge unna Big Buck Bunny i 4K med VLC-avpilleren, selv ikke med H.264 og 30 FPS.

Uten hjelp fra grafikkortet, vinglet prosessorbruken for et 24 FPS HEVC-kodet filmklipp i 1080p typisk mellom 60 til 80 prosent, mot 40 til 50 prosent på den samme filmen i H.264. Det gikk altså akkurat, men så skal vi jo huske at 4K er fire ganger denne oppløsningen.

Da klarte jobbdatamaskinen vår seg bedre, med den relativt nye Intel Core i5-4670K med fire kraftigere kjerner.

Nå ga Big Buck Bunny-klippet rundt 40 til 60 prosent belastning på prosessoren, og da hadde vi doblet bildefrekvensen til 60 FPS. Filmklippet på 24 FPS i 1080p var heller ikke noe problem – med rundt ti prosent belastning for H.264 og det dobbelte for HEVC. Men igjen må vi nevne at det hører med til en firedobling med 4K, noe som kan gi selv denne prosessoren problemer på krevende partier.

Her vil det nok bli en bedring etter hvert som avspillerne tilpasses den nye kodeken, og etter hvert vil nok også kraftige grafikkort kunne hjelpe til. Men det er likevel ingen tvil om at 4K-innhold som skal dekodes i programvare krever en potent prosessor.

Ikke glem grafikkortet

En kjapp prosessor er bra, men dette er ikke nok i seg selv. PC-en må også ha et skjermkort og en utgang som faktisk støtter oppløsningen. Dette er det nemlig ikke så veldig mange skjermkort som gjør, dersom vi også regner med integrerte grafikkløsninger.

Når det gjelder de spesifikke utgangene har vi det samme problemet som TV-ene med at 4K-oppløsningen i 60 Hz bare støttes av den nye HDMI 2.0. Men du kan i stedet bruke DisplayPort – versjon 1.2 av denne standarden har noe som kalles Multi-Stream Transport (MST) som gjør at den kan takle 3840 x 2160. Det har den kunnet gjøre i flere år, så det er godt mulig du vil kunne slippe å kjøpe et nytt grafikkort for akkurat den jobben.

Du kan likevel få problemer med dette dersom du ønsker å vise opphavsrettighetsbeskyttet materiale, ettersom det da er godt mulig at DisplayPort-porten din ikke kjører DHCP 2.2 – som altså kreves for 4K-innhold. På den annen side er det kun et teoretisk problem akkurat nå, ettersom slikt innhold knapt eksisterer.

YouTube - nesten din eneste venn i 4K.
YouTube - nesten din eneste venn i 4K.Foto: Shuttestock / Sony / Youtube

Så hva skal du da vise på den? Vel, som vi har vært inne på er nettstrømming det store – blant annet har YouTube begynt å få en del 4K-innhold. Men langfilmer er det bare å glemme.

Skulle du ellers kunne tenke deg å strømme 4K-serier fra Netflix gjennom nettleseren, er det også bare sorgen. Dette er nemlig kun tilgjengelig gjennom TV-appen, og for tiden bare i USA.

Går du til de mørkere farvannene av nettet finnes det også hele filmer du kan laste ned, men igjen er det et relativt begrenset utvalg. I skrivende stund er det derfor vanskelig å se noen god grunn til å faktisk kjøpe 4K-TV – det er ganske enkelt altfor lite skikkelig høyoppløst materiale å se på med den.

Dette er også grunnen til at vi tidligere i år mente at en OLED-TV kan være et bedre valg selv om oppløsningen er lavere.

Antall piksler er nemlig ikke alt:
MYTE: Ser man egentlig forskjell på 4K og HD-oppløsning? >>>

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen