Refleksjon

Det perfekte speilreflekskamera?

Først av alt, noe slikt som det perfekte kamera finnes ikke, uansett hva et utall nettbutikker og reklamebrosjyrer påstår. Ett kamera som er perfekt for alle brukere, til alle formål, uansett forhold og motiv, er naturlig nok en umulighet. Likevel, noen kameraer er bedre allroundere enn andre, og for undertegnede er det enn så lenge speilrefleks som gjelder. Speilløse systemkameraer og entusiastkompakter har så absolutt sin plass, men de fleste entusiaster velger fremdeles et speilreflekskamera som sitt hovedkamera, og dermed er det dette vi tar for oss i første omgang.

Det er ikke tilfeldig at de dyreste og mest robuste speilrefleksene også er de største og tyngste, men personlig foretrekker jeg fleksibiliteten som et vertikalgrep som kan demonteres gir meg. Ja, det går litt ut over ting som værtetting og batterikapasitet, men det trenger ikke nødvendigvis å gjøre det. I alle fall ikke så mye. De fleste løse vertikalgrep gjør at man kan benytte to batterier av kameraets vanlige type, i stedet for ett enkelt, og i mange tilfeller kan man også bruke et knippe AA-batterier dersom det skulle knipe med lademulighetene. Veldig greit, men løsningen kan så absolutt forbedres.

Pentax, for eksempel, har vist sin vanlige omtanke for brukeren, og i deres vertikalgrep har man derfor plass til et ekstra SD-kort, samt en liten IR-fjernkontroll til kameraet. Og et Pentax-vertikalgrep er ikke nevneverdig større enn andre produsenters tilsvarende, er det vel?

Selv om Pentax ser ut til å lede an her, så er det nok av forbedringsmuligheter. For eksempel burde det være mulig å sette en slags universell dataport i vertikalgrepet, og samtidig lage et knippe enheter med samme formfaktor som et vanlig batteri, men som i stedet for ekstra strøm kan tilby ekstra funksjonalitet. En GPS-enhet burde være mulig, dersom man på forhånd har lagt opp en antenne i kameraet, som ikke trenger å være større enn at det ikke går ut over ting som søkerstørrelsen. På samme måte burde det være mulig å få til en enhent med WiFi. Kan Eye-Fi bygge trådløst nettverk inn i et SD-kort (sammen med minnebrikker), burde kameraprodusenter kunne få til det samme i en boks på størrelse med et vanlige speilrefleksbatteri. I tillegg burde det være mulig å få laget en enhet med plass til ekstra minnekort, eventuelt en lukket enhet med en SSD, slik at man kan ta løpende backup av bildene. I tillegg burde det være mulig å kombinere flere av disse funksjonene - et batteri er faktisk ganske stort, når det kommer til stykket. Andre muligheter er for eksempel en liten ekstra slaveblits, et mikrokamera til nødbruk, eller en minilader til kameraet, dersom man skulle få behov for det. Mulighetene er endeløse.

GPS-brikker trenger ikke være spesielt store.
GPS-brikker trenger ikke være spesielt store.

Flere av disse funksjonene bør også kunne bygges inn i kameraehuset direkte, som for eksempel GPS. Det er etter hvert blitt temmelig små greier, og vi er temmelig sikre på at det vil komme så snart en eller annen produsent anser tiden som inne, av konkurransehensyn (for teknologien eksisterer allerede, og har gjort det en stund). Hvorfor skal man for eksempel være nødt til å kjøpe et vertikalgrep til mange tusen kroner til sin Canon, bare for å få WiFi, når elektronikken som skal til ikke bare er mikroskopisk, men i tillegg billig?

Og når først trådløs overføringsteknologi på kameraet er standard, hvorfor ikke gi oss muligheten til å frikoble skjermen fullstendig? Med WiFi-overføring mellom skjerm og kamera kan man få enda større fleksibilitet og frihet enn en hengslet eller fastmontert skjerm kan tilby, og med en luten sammenleggbar hotshoe på skjermen kan man f.eks sette den på toppen av kameraet, på et separat stativ, eller hvor som helst man ellers måtte ønske. Det finnes tredjepartsprodusenter som allerede tilbyr lignende løsninger, men hvorfor ikke bygge muligheten inn i kamerahuset?

Trådløs sender og ekstern skjerm.
Trådløs sender og ekstern skjerm.

Og mens vi er inne på å feste ting i blitsskoen på kameraet, så hvorfor ikke gi GPS-enheten vi nevnte et feste for vanlig blitssko, så kan man feste den på toppen om man ønsker det, og heller bruke plassen i vertikalgrepet til et batteri eller en annen enhet?

Ironisk nok ønsker jeg samtidig at kameraer blir enklere i betjeningen, hovedsaklig ved å begrense antall funksjoner man har tilgang til via kameraets knapper, brytere og hjul. Behold de helt basale funksjonene, bli kvitt alt dillet, og gi kameraet en haug med brukerdefinerte profiler i stedet for bare tre-fire stykker. Gjør alle kombinasjoner av innstillinger brukerdefinerte og mulig å lagre, slik at man ved å vri på en bryter kan hoppe direkte til det man bruker for en gitt situasjon. Gjør man dette på en god nok måte, vil man svært sjelden støte på situasjoner hvor dette ikke strekker til. Samtidig vil man, slik jeg ser det, bli langt mindre distrahert av alskens dilldallfunksjoner som man bare bruker for å leke seg med mens kameraet er nytt likevel. Man trenger ikke fjerne funksjonene fra kameraet fullstendig, men den dag i dag er det mange kameraer som krever en tilkoblet datamaskin for å endre visse innstillinger, og dette kunne man med letthet ha utvidet dersom man gjorde det på fornuftiog vis.

For å illustrere poenget mitt, la meg fortelle om det beste kameraet jeg noensinne har hatt: Et Nikon FG med en bruktptis på ca 1200,- kroner. Det var lite og solid, hadde god blitsstyring, automatikk både type A og P, +/- 2 EV eksponeringskompensasjon, samt en mekanisk lukkerhastighet på 1/90 sekund for bruk dersom batteriet skulle finne på å dø i utrengsmål. Og det var omtrent det. Jeg hadde til en hver tid full oversikt over kameraet, kunne stole fullstendig på at det gjorde jobben sin, og det var billig som få. Hovedsaklig fordi det er et av fotohistoriens mest undervurderte kameraer, men likevel. Det var så enkelt å betjene at man sjelden trengte å flytte øyet fra kameraets søker.

Nikon FG
Nikon FG

Akkurat dette siste er for øvrig et viktig poeng. Flere funksjoner betyr flere knapper og brytere, og da sier det seg selv at en del av dem må krangle om plassen og til syvende og sist ender opp med å bli plassert på steder som ikke er helt optimale. I mange tilfeller må man ta kameraet fra øyet for å endre på innstillinger, og i en del tilfeller er det nok til å drepe all spontanitet og energi i situasjonen. Fotografi dreier seg ofte om å prestere maksimalt i brøkdelen av et sekund, og i tillegg den rette brøkdelen. Distraksjoner i form av en masse knapper og muligheter kan være drepen, selv for proffe fotografer.

Hva megapiksler angår, så begynner vi ærlig talt å nærme oss grensen for hva det er behov for, for de fleste av oss. Joda, det vil alltid være noen få som trenger alt de kan få av megapiksler, men for dem har man mellomformat til flere hundre tusen. For de fleste speilrefleksbrukere, derimot, kan jeg vanskelig se at det finnes et stort behov for ørti-fjaksten megapiksler. Med 10 megapiksler har man MER enn god nok kvalitet for utskrifter i A3+, og med 24 som for tiden er det meste tilgjengelige (i Nikon D3x), har man så det holder for temmelig store greier. Langt større enn de fleste av oss noensinne vil få behov for.

Bildebrikke fra en Nikon D3x
Bildebrikke fra en Nikon D3x

Flere og flere produsenter begrenser nå antall megapiksler på sine kompaktkameraer og konsentrerer seg i stedet om å utvikle andre aspekter ved bildekvaliteten. Vi kan bare håpe at dette er noe som vil nå speilrefleksene også, og det tror vi at det vil, om ikke så lenge. Vi har de senere år sett store fremskritt i støykontroll ved ekstreme ISO-verdier, og det finnes nok av andre områder hvor vi kan håpe på en lignende utvikling dersom bare megapikselracet får dø i fred. Dynamikkomfang er ett slikt område, og variabel og dynamisk eksponering eller signalprosessering et annet. Tenk deg mulighetene dersom man kunne gi himmelen ISO 50, og hovedmotivet ISO 400, for eksempel? Science-fiction? Neida, patentet er allerede innvilget.

Det er også en del funksjoner som har eksistert tidligere, på filmbaserte kameraer, men som av uforståelige grunner aldri har funnet veien til digitale speilreflekser. Et godt eksempel på dette er Canons øyestyrte autofokus. Ved noe så enkelt som å se dit man ville legge fokus kunne kameraet velge riktig fokuspunkt, uten at man måtte snu på et hjul, flippe en bryter, trykke på en knapp eller ta kameraet fra øyet. Og systemet er gammelt, velprøvd og fungerte greit dengang det var implementert i kameraer. Hvor bra kunne ikke dette vært i dag, dersom man hadde holdt utviklingen ved like?

Fokuspunktvelger?
Fokuspunktvelger?

Det har også eksistert flere filmbaserte kameraer som kan lagre opp til ni ulike lysmålinger per motiv. Man setter ganske enkelt kameraet på punktmåling, og måler lyset på motivets lyseste punkt, og deretter det mørkeste. Kameraet vil så beregne motivets toneomfang (dvs hvor mange EV det er fra lysest til mørkest) og eksponere deretter. Ønsker man et lysere bilde kan man måle to ganger på det lyseste og en på mørkeste, eller kombinere slik man ønsker. Dette var en funksjon som eksisterte i salige Canon T90, men med unntak av enkelte mellomformatkameraer har vi ikke sett det siden. Hvorfor ikke det? Det er jo en genial mulighet å ha i en digital speilrefleks!

Canon T90
Canon T90

En annen funksjon har jeg knabbet fra David Notons artikkel på PhotographyBlog: I dag selges det mange objektiver uten dybdeskarphetsindikator, men produsentene må jo likevel sitte inne med denne informasjonen, så hvorfor ikke gjøre noe lignende som lysmålingen vi nevnte i forrige avsnitt, men med fokus i stedet? Tanken er at kameraet allerede vet hvilket objektiv som er på det, samt hvilken brennvidde det har og hvilke blenderverdier som er tilgjengelige. Med andre ord burde det være mulig å indikere det nærmeste og fjerneste punktet man trenger skarpt, og deretter få kameraet til å beregne den nødvendige blenderen og fokusavstanden som skal til for å få riktig hyperfokal.

Dette er noe av det undertegnede ønsker seg i et speilreflekskamera i fremtiden. Hva ønsker DU deg? Diskutér det gjerne i artikkeltråden!

Les også: Fjernkontroll med LiveView

Les også: Guide: Systemkamera med og uten speil

Les også: Fremtidens fototeknologi

Kommentarer (50)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen