Det store lille problemet med «auto-overklokking»

MultiCore Enhancement

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Det store lille problemet med «auto-overklokking»

Hvor mye skal vi bry oss om at hovedkortprodusentene presser prosessoren for oss?

Annonsør­innhold
7Sense har i samarbeid med Telia utviklet helt ny teknologi og fått den ut i markedet på rekordtid. Den gjør arbeidet i landbruket mer presist og effektivt. Det vil bety mye for norske bønder de kommende årene.
Les hele saken »

Her på bruket driver vi for tiden med testing av prosessorer – noe vi for øvrig har gjort ganske så mye i år – og akkurat nå er det den åttende generasjonen Intel Core-prosessorer som står i fokus.

Altså Coffee Lake, hvor vi allerede har hatt Intel Core i5-8600K kjørende på testbenken, da paret med et hovedkort fra MSI.

Samtidig har Asus forsynt oss med flaggskipet Core i7-8700K, og vår intensjon har derfor vært å benytte oss av et Asus-hovedkort til testingen av akkurat dette.

Men vi har støtt på et problem. Hos Asus kalles det «MultiCore Enhancement». Hos MSI heter det «Enhanced Turbo». ASRock skriver «Multi Core Acceleration». Lista fortsetter – kjært barn har som kjent mange navn.

Men selv om benevningen ikke er helt den samme, snakker vi om den samme funksjonen. Det den gjør er å dytte prosessorens turbofrekvenser forbi de satte frekvenshastighetene fra Intel.

Turbo Boost og overklokking

Før vi går nærmere inn på dette må vi først se på Intels Turbo Boost-funksjonalitet. Den slår typisk inn på selskapets Core i5- og i7-modeller, og utfører noe vi kan kalle «dynamisk overklokking». Så lenge prosessoren holder seg innenfor predefinerte grenser rundt varme og strømforbruk vil prosessoren kunne øke hastigheten på én eller flere av kjernene.

For å holde seg innenfor grensene sier det da seg selv at flere kjerner i drift normalt sett betyr mindre overklokking per kjerne. La oss ta noen eksempler:

Prosessor Standardfrekvens Turbo med én kjerne Turbo med to kjerner Turbo med tre kjerner Turbo med fire kjerner
Core i7-4770K 3,4 GHz 3,9 GHz 3,9 GHz 3,8 GHz 3,7 GHz
Core i7-6700K 4,0 GHz 4,2 GHz 4,0 GHz 4,0 GHz 4,0 GHz
Core i7-7700K 4,2 GHz 4,5 Ghz 4,4 Ghz 4,4 Ghz 4,4 Ghz

Intel er ikke den eneste som driver med dette. Også konkurrenten AMD har dynamisk overklokking i en eller flere grader på alle sine Ryzen- og Threadripper-prosessorer.

Men alt i alt er dette relativt uproblematisk ettersom det uansett er CPU-produsentene som setter grensene.

Problemet – eller mulighetene, alt ettersom – dukker opp når et brikkesett med muligheter for overklokking kombineres med en prosessor som også har muligheter for overklokking.

Siden det da er hovedkortet som bestemmer prosessorens multiplikator, det som altså gjør «vanlig» overklokking mulig i det hele tatt, gir det hovedkortprodusentene en mulighet til å overstyre standardhastighetene.

På Intels plattformer gjøres dette såpass enkelt som å kjøre prosessoren opp til maks turbohastighet, som den riktignok er bygd for å takle med en eller flere kjerner i drift, men med MultiCore Enhancement og dens like gjøres dette over alle kjerner. Slik som dette:

Prosessor Standardfrekvens Turbo med én kjerne Turbo med to kjerner Turbo med tre kjerner Turbo med fire kjerner
Core i7-4770K 3,4 GHz 3,9 GHz 3,9 GHz 3,9 GHz 3,9 GHz
Core i7-6700K 4,0 GHz 4,2 GHz 4,2 GHz 4,2 GHz 4,2 GHz
Core i7-7700K 4,2 GHz 4,5 Ghz 4,5 Ghz 4,5 Ghz 4,5 Ghz

Dette går da over de vanlige grenseverdiene satt av Intel.

Foruten litt bedre ytelse vil dette typisk føre til at prosessoren trekker litt mer strøm og genererer litt mer varme. I teorien kan det også føre til stabilitetsproblemer, men alle Intel-prosessorer vi har hatt til test har uansett latt seg overklokke med alle kjerner godt over maks turbohastighet.

Autentisk ytelse eller juks?

Frem til nå har vi ikke brydd oss så veldig mye om å slå av MCE ved testing av prosessorer for forbrukere flest. Det er noen grunner til dette.

For det første er MCE noe «alle» hovedkortprodusentene har hatt, og det har i hovedsak vært slått på som standard. Resultatene har derfor vært autentiske for akkurat denne komboen, ettersom folk flest ikke vil gå inn i BIOS og aktivt skru dette av.

Er ekstra turbo ekstraservice?
Er ekstra turbo ekstraservice? Bilde: Vegar Jansen, Tek.no

Dette stemmer spesielt for prosessorer vi tester – som så å si utelukkende er overklokkbare – ettersom folk som kjøper disse gjerne også vil spandere på seg en god kjøler og hovedkort for å kunne presse ekstra ytelse ut av prosessoren.

For det andre har forskjellen i ytelse med MCE avslått eller påslått ikke vært spesielt stor, og langt fra nok til å skulle kunne avgjøre utfallet av en test.

Tar vi Kaby Lake-flaggskipet Core i7-7700K som eksempel, får vi med Cinebench R15 og alle kjerner i sving 3,66 prosent bedre ytelse med MCE skrudd på. Det hadde vi også da vi testet den generasjonen prosessorer.

Uheldigvis kan MCE også kalles juks og uærlig spill. For bruker vi den samme prosessoren på et annet hovedkort uten overklokkingsmuligeter, vil vi under visse tester ikke få like gode resultater. Riktignok er det ikke snakk om mange prosentene, men likevel.

Jo flere kjerner, jo større problem

Det som nå virkelig setter fokus på den utstrakte bruken av denne funksjonen er de nye Coffee Lake-prosessorene. Disse har flere kjerner og større sprang i turbofrekvenser enn det vi gjerne har sett hos prosessorer fra Skylake- eller Kaby Lake-generasjonene.

Prosessor Standard Turbo med én kjerne Turbo med to kjerner Turbo med tre kjerner Turbo med fire kjerner Turbo med fem kjerner Turbo med seks kjerner
Core i7-8700K 3,7 GHz 4,7 GHz 4,6 GHz 4,5 GHz 4,4 GHz 4,4 GHz 4,3 GHz
Core i5-8600K 3,6 GHz 4,3 GHz 4,2 GHz 4,2 GHz 4,2 GHz 4,1 GHz 4,1 GHz

Det vil si at de også har større prosentvis utbytte av MCE.

Da vi testet Intel Core i5-8600K ble dette gjort med MCE avslått. Tester vi har gjort med Cinebench R15 viste at vi med alle kjerner i bruk kunne fått en ytelsesøkning på 4,05 prosent dersom vi hadde skrudd på dette.

For storebror Core i7-8700K, som jo også har Hyper-theading, gir 4,7 GHz over alle kjerner en økning på 9,6 prosent med samme test.

Intel Core i7-8700K kan virkelig gi jernet med hovedkortprodusentenes «auto-overklokk».
Intel Core i7-8700K kan virkelig gi jernet med hovedkortprodusentenes «auto-overklokk». Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Med såpass markant forskjell har den automatiske bruken av MCE gått fra være litt grums i vannet til noe som nærmer seg udrikkelig – så det må gjøres et bevisst valg rundt dette.

Bør ytelsen testes med MCE på eller av? For Coffee Lake har vi riktignok kun Z370-brikkesettet i skrivende stund – hvor denne funksjonaliteten naturlig nok finnes – men hva med dem som av en eller annen grunn senere vil pare en i7-8700K eller annen overklokkbar prosessor med et mindre spenstig hovedkort?

Vil de bli skuffet?

Eller kanskje vi bør gjøre begge deler? For det vil muligens virke merkelig å skru sammen en ny PC for så å finne ut at oppsettet «rett ut av esken» har merkbart bedre ytelse enn man kan lese ut av testene.

Skal vi i så fall bry oss om det?

Er det en fordel eller en ulempe at hovedkortprodusentene som regel gir oss en liten og ganske harmløs overklokk når en egnet prosessor møter et egnet hovedkort – tatt i betrakning at dette er systemer som vanligvis plukkes opp av de mer entusiastiske databrukerne?

Kjør debatt!

Norges beste mobilabonnement

April 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12G


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen