Slik gikk RiksTV-lanseringen nesten galt

Den ukjente historien:

(Bilde: NTV/Hardware.no)

Slik gikk RiksTV-lanseringen nesten galt

Bare to uker før lanseringen manglet én kritisk brikke.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Hardware.no/Oslo: Høsten 2007 fikk Norge få et massivt digitalt løft. Det gamle bakkenettet skulle endelig skrotes etter 40 år i tro tjeneste, og det ble gjort på rekordtid. Det nyoppstartede selskapet RiksTV, som bare et år tidligere kun telte noen få ansatte, fikk ansvaret med å levere TV-signalene til nordmenn flest. Men utfordringene var alt annet enn få og små, og det største problemet var å få på plass dekorderne i tid til lanseringen:  

– Det kunne blitt en skandale, forteller RiksTVs administrerende direktør, Christian Birkeland, til Hardware.no 

Det nye bakkenettet krevde at alle hadde en dekoder, en dekoder som måtte være på plass i butikkhyllene innen den 1. september 2007. Men bare to uker før lanseringen blir det raskt oppdaget at det er et stort problem: dekoderne finnes ikke. Leverandøren hadde dem ikke, og fabrikken hadde faktisk ikke engang begynt å produsere dem, noe de skulle ha startet med for lengst. 

En prestisjefyllt milliardlansering hang nå i en syltynn tråd, men Birkeland kastet seg på et fly til den andre siden av kloden. På et vis som nesten virker å være tatt ut av en eventyrhistorie klarte de å redde en av Norges største digitale lanseringer natten før den fant sted.

Christian Birkeland i RiksTV.
Christian Birkeland i RiksTV.

Kort tid til å få alt på plass   

Før myndighetene i 2006 bestemte hvem som skulle få muligheten til å tilby kanaler på det nye bakkenettet, hadde det daværende analoge sendesystemet vært i tro tjeneste i rundt 40 år. De analoge sendepunktene hadde gjort sin nytte, og tiden var overmoden for fornyelse. 

– En av hovedgrunnene for å gå over til et digitalt sendesystem var blant annet at det gamle analoge nettet var både dyrt og utdatert, samtidig som vi kunne få plass inn flere TV-kanaler på et digitalt nett fordi teknologien utnyttet kapasiteten bedre, forklarer Birkeland. 

Det ble senere klart at det var RiksTV som skulle få ansvaret for at de norske hjem skulle få flere TV-kanaler. Dog var det satt en stram frist for hvor lang tid de hadde på seg å få alt på plass.  

Her bygges en av de mange senderne ut med MPEG4-støtte.
Her bygges en av de mange senderne ut med MPEG4-støtte.

– Vi som var ansatt fra starten av, 8 – 10 stykker, var veldig spent på om vi fikk konsesjonen eller ikke. Den fikk vi innvilget rett før sommerferien i 2006. Da hadde vi plutselig kun et år på oss til å få alt på plass. Ergo måtte vi ha ordnet alt av datasystemer, support, fakturasystemer og så videre. Samtidig måtte vi jo få på plass flere kanaler enn NRK og TV 2, og på den tiden hadde vi ingen konkrete avtaler med noen andre, poengterer Birkeland.

Selskapet hadde derfor ikke noe annet valg enn å brette opp ermene og ta fatt på utfordringen de hadde foran seg. 

– Jeg husker at vi hadde en arbeidsplan som ble rullet ut i hele lokalet her som sikkert var nærmere 20 meter lang, med alt vi skulle ha på plass før lansering. Det var et meget intensivt år, mimrer Birkeland. 

Ville ha MPEG4

Våre naboer i Sverige hadde allerede i noen år vært i gang med sitt digitale nett, men i Norge ville vi ha den mest moderne komprimeringsteknologien. Valget falt derfor på MPEG4 i stedet for MPEG2 som våre naboer brukte, et valg som førte med seg utfordringer. 

– Det gjorde det mer komplisert.  Det digitale bakkenettet i Norge var et av de aller første store nettverket i verden som var basert på MPEG4. Vi valgte denne komprimeringen for å kunne få mer plass til TV-kanaler. Det var også viktig i forhold til å kunne tilby HD, noe som ville vært nærmest umulig om vi hadde gått for MPEG2, forklarer Birkeland.

Samtidig som den nye dekoderen skulle klare å håndtere det nyeste av komprimeringsteknologi, måtte den også ha en fornuftig pris. Alle som tok inn TV-signaler via en antenne på taket måtte nå kjøpe seg ekstra utstyr for å fortsette å se programmer.  

Grundig DTR 8720 var den neste dekoderen som var stabil nok til åpningen av det nye digitale nettet i 2007.
Grundig DTR 8720 var den neste dekoderen som var stabil nok til åpningen av det nye digitale nettet i 2007.Foto: Grundig

– Det var veldig mye snakk om at prisen skulle være billige nok, samtidig som det skulle være et åpent marked for ulike dekodere. Alle som har jobbet med å utvikle dekodere vet at det ikke er lett å få de stabile. Vi hadde jo avtale med tre leverandører, og to av dem klarte ikke å få på plass et stabilt nok produkt før tiden. Det var kun Grundig som klarte å løse det før lanseringen, sier Birkeland. 

Måtte dra til fabrikken i Thailand

RiksTVs teknikere hadde i flere måneder hatt testeksemplarer som de hadde jobbet med å få stabile. De første prototypene var modeller som hadde et stykke å gå til et ferdig produkt. 

– De første dekoderne vi fikk inn til test var jo omtrent håndloddet. Disse kjørte vi mange runder før vi fikk den stabil nok. Noen måneder i forveien hadde vi fått dekoderen stabil og det ble gitt grønt lys for å starte opp produksjonen, poengterer Birkeland. 

Ordren på det første partiet ble sendt ned til fabrikken i Thailand, og de første dekoderne skulle produseres. Men tiden gikk, og de nye dekoderne lot vente på seg.

– Importøren av dekoderne ga beskjed om at de var på vei i over en måned uten at de hadde kommet. Jeg hadde ansvaret for å få disse dekoderne på plass, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra ned til fabrikken i Thailand for å sjekke hva som egentlig foregikk, forklarer Birkeland. 

Vi lanserte i Rogaland i september i 2007. To uker før hadde vi fortsatt ikke fått en eneste dekoder. Da begynte vi å bli temmelig nervøse.

Nervøs for hva som ventet han kastet han seg på første fly mot hovedstaden i smilets land, vel vitende om at det var et stort ansvar han hadde med seg i bagasjen. Hjemme i Norge var det nemlig mye penger som var blitt spyttet inn i prosjektet, og investorene forventet valuta for pengene. 

– Det var jo en spenning knyttet til dette, for det stod mye prestisje på spill. Telenor, NRK og TV 2 hadde jo investert over én milliard kroner på dette, sier Birkeland.

Tordentalen som snudde det hele  

Vel fremme på Thailands jord kastet ikke Birkeland bort tiden på å slikke sol. På raskest mulig vis bar ferden ut til fabrikken der forhåpentligvis dekoderne rullet ferdig produsert av samlebåndene. 

– Når vi dro ned til fabrikken var det under to uker igjen til lansering, og når vi kom frem viste det seg jo at de ikke hadde produsert noen dekodere. Da husker jeg godt vi hadde et meget temperert møte med ledelsen ved fabrikken. Jeg tror faktisk aldri jeg har vært så forbannet i business-sammenheng noen gang, smiler Birkeland.  

Fabrikken snur på hælen og setter i gang med å produsere dekodere.
Fabrikken snur på hælen og setter i gang med å produsere dekodere.Foto: RiksTV
Her pakkes de første ferdigproduserte dekoderne ned.
Her pakkes de første ferdigproduserte dekoderne ned.Foto: RiksTV

Temperamentet gjorde tydeligvis susen, for bremsen til den pågående produksjonen av dekodere til et amerikansk selskap ble satt på for fullt. Nå skulle lille Norge få sine dekodere først.

– Enden på visa var at de ryddet hele samlebåndet ved fabrikken og startet å produsere de første Grundig-dekoderne vi skulle ha, forteller Birkeland. 

Selv om fokuset nå var rettet mot Grundigs første bakkenettdekoder, DTR 8720, hadde de bare tiden og veien. Opptil 200 arbeidere skulle lære seg sitt ansvarsområde før produksjonen ville gå sømløst. 

– Det tok noen dager før de hadde fått lært opp alle som jobbet ved samlebåndet til det de skulle gjøre. Når det var gjort gikk de neste dagene med til å produsere de ferdige boksene, forklarer Birkeland. 

Dekodere med rutefly

Selv om dekoderne omsider var satt i produksjon var det kun få dager til RiksTV, sammen med sine samarbeidspartnere, skulle åpne den første sendestasjonen i Rogaland. Problemet var at dekoderne var på den andre siden av kloden, og hadde en lang reise foran seg før de var på plass i butikkene på Vestlandet. 

De første mottakerne måtte sendes hjem med rutefly.
De første mottakerne måtte sendes hjem med rutefly.Foto: TonyV3112 / Shutterstock.com

– For å få disse boksene hjem til Norge før lanseringen i Rogaland, måtte vi sende de første dekoderne fra Thailand med rutefly. Det var langt i fra en billig måte å gjøre det på, men det var det eneste alternativet vi satt med for å få dem på plass i butikkene i tide, sier Birkeland.

Tiden begynte å bli meget knapp når dekoderne landet på norsk jord, og alle på kontoret til RiksTV måtte steppe inn for å få de fraktet frem til butikkene. 

– Alle stilte opp for at vi skulle få fylt butikkene i Rogaland med dekodere, og natten før åpningen av det nye digitale bakkenettet ble boksene levert til butikkene med privatbiler, avslutter Birkeland. 

Dermed klarte selskapet å stoppe det som ville blitt en pinlig affære på hengende håret, og dagen etter kunne intetanende forbrukere kjøpe sin første digitale bakkenettdekoder. 

Kjenner du til historien rundt det digitale bakkenettet?
Her er del 1 av våre gjennomgang rundt digitaliseringen av Norge (Ekstra) »

 

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen