Slik ble NRK kvitt det 40 år gamle bakkenettet

Det digitale bakkenettet – del 1

(Bilde: Grundig / Shutterstock)

Slik ble NRK kvitt det 40 år gamle bakkenettet

Etter flere tiår ble det revet på rekordtid.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

1. september 2007 fyrer daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske av en startpistol sammen. I over 40 år har nordmenn sett på TV via vanlige takantenner, men dette skuddet markerer starten på en av de største omveltningene av TV-signalene i norsk historie.

Du kjenner deg kanskje igjen oppe på et tak, i et desperat forsøk på å få pekt antennen i den riktige retningen, slik at snøværet inne på TV-en skal bli til sendinger fra NRK. Ofte jobb som involverer flere personer; noen som holder vakt foran fjernsynsskjermen, en som står som et mellomledd og videreformidler forandringene via et vindu, og til slutt deg oppe på taket.

Dette skal det nå gjøres noe med – Norge skal digitaliseres.

Fem år etter Sverige 

Det analoge sendenettet til NRK har holdt tritt i over fire tiår, men Norges politikere begynner å innse at nettet har utspilt sin rolle. Samtidig er det flere land i Europa som allerede hadde begynt sin utbygging av et digitalt alternativ, der våre svenske naboer satte det første spadetaket allerede i 1999, og Storbritannia året før det igjen.

Den 26. februar i 2004 vedtar Stortinget med 84 prosent av stemmene å gå inn for å bygge et digitalt bakkenett her til lands. Flere alternativervar vurdert, blant annet å bygge ut bredbåndstilknytning til alle husstander, men dette blir ansett som et betydelig dyrere alternativ i forhold til et bakkenett.

I 2002 blir Norges Televisjon(NTV) etablert, et selskap der TV 2, NRK og Telenor eier hver sin tredjedel. Det er nettopp NTV som den 30. september i 2005 leverer inn en søknad om konsesjon for bruk av det digitale bakkenettet. Denne konsesjonsperioden gjelder for 15 år av gangen, og NTV får innvilget sin søknad den 2. juni i 2006. 

Å få inn gamle analoge sendinger kunne være en tålmodighetsprøve.
Å få inn gamle analoge sendinger kunne være en tålmodighetsprøve.Foto: Shutterstock

Med konsesjonen følger det også en rekke krav til hva som forventes av det nye digitale bakkenettet. Blant annet skal det være mulig for 95 prosent av den norske befolkningen å bruke det nye nettet innen de neste 42 månedene (3,5 år). Det betyr at NTV ikke har noe tid å miste.

Utbyggingen av det nye digitale bakkenettet starter allerede 23. august 2006. Det er det Telenor-eide selskapet Norkring som får oppgaven med å digitalisere TV-senderne rundt om i landet, og første stopp er Bjerkreimsenderen i Rogaland.

Det er også Norkring som i dag eier det digitale bakkenettet, mens NTV leier nettplassen av Norkring. NTV på sin side leier videre kapasiteten til RiksTV og NRK, som står for sendingene av de ulike kanalene og innholdet. 

Det var 43 hovedsendere som måtte oppgraderes, i tillegg til et hundretalls mindre sendere. .
Det var 43 hovedsendere som måtte oppgraderes, i tillegg til et hundretalls mindre sendere. Foto: Shutterstock

Hvilke deler av landet som skal bygges ut på hvilke tidspunkt er nøye planlagt. Det er nemlig slik at grisgrendte strøk, som ofte har dårlig vær om vinteren, blir utbedret på sommeren. Steder med mildere klima blir bygget om vinteren. Å jobbe i over 20 minusgrader med kraftig vind på toppen av en høy mast ville tross alt forsinke prosessen enormt.

I alt er det tolv landsdeler som skal utbedres etter tur, der Troms og Finnmark er sistemann ut.

Tvinger forbrukere til å kjøpe dekoder

Startskuddet til samferdselsministeren og kulturminister i 2007 markerer åpningen av den første digitale senderen i Norge i Rogaland. Etter Rogaland står Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark som de neste på listen. Over en periode på rundt to år åpnes nå den ene senderen etter den andre for digitale sendinger.

Samtidig starter nedtellingen for slukking av det gamle analoge nettet i de samme områdene. 

Grundig DTR 8720, den første dekoderen for bakkenettet her til lands.
Grundig DTR 8720, den første dekoderen for bakkenettet her til lands. Foto: Grundig

I en periode på seks til tolv måneder etter at de digitale sendingene er åpnet, skal nemlig det analoge nettet i det samme området slukkes. Dermed må folk som ønsker å se TV via en vanlig takantenne gå til innkjøp av en ny dekoder. Samtidig er det også en del antenner rundt omkring som må erstattes. Som en tommelfingerregel blir det sagt at du kan beholde antennen din dersom du får inn TV 2 på det gamle nettet. Det betyr at antennen din har støtte for UHF, og derfor kan brukes. I enkelte områder er signalet så godt at du kan ta inn de digitale TV-signalene med en bordantenne.

Ved å sette en såpass kort tidsfrist for slukking av det gamle nettet, ble folk tvunget til å fornye TV-utstyret sitt. Til å begynne med er det kun én type dekoder som kan brukes, DTR8720, en dekoder som er produsert av tyske Grundig. Grunnen til at det kun er denne dekoderen som er tilgjengelig er enkel; Norge har valgt å gå for en helt ny standard, MPEG-4, som er siste skrik i 2007.

Våre svenske naboer hadde startet sin utbygging allerede i 1999, og hadde tatt i bruk MPEG-2-standarden for å komprimere sine sendinger. Men denne standarden er det uaktuell å bruke i Norge.

Det digitale bakkenettet har nemlig et forholdsvis lite frekvensspekter å holde seg innenfor, nemlig 470 til 790 MHz. Derfor ble det besluttet å gå for den nye og mer moderne standarden MPEG-4.

Med MPEG-4 kan frekvensene utnyttes langt bedre, ved at TV-signalene blir pakket mer effektivt sammen. Dermed er det mulig å få skviset inn flere TV-kanaler på det samme frekvensområdet som før kun inneholdt noen få analoge kanaler.

Gir mange nye muligheter 

Snø på skjermen var ikke uvanlig med analoge sendinger. I 2009 ble den siste analoge sendingen slukket i Kautokeino.
Snø på skjermen var ikke uvanlig med analoge sendinger. I 2009 ble den siste analoge sendingen slukket i Kautokeino.Foto: Shuttertstock

Med digitale sendinger åpnes også en helt ny verden for kringkasterne som tidligere har brukt det analoge bakkenettet.

Blant annet får du nå tilgang til noe som kalles EPG, en forkortelse for elektronisk programguide. Ved hjelp av denne kan du gå inn å se hvilke programmer som ble sendt på de ulike kanalene, uten å måtte bla i et ukeblad eller en avis. Programinformasjonen blir nemlig transportert over de samme frekvensene.

Etter hvert kommer det dekodere som gjør det mulig å ta opp innholdet fra det nye nettet. Disse går under forkortelsen PVR, og er kort forklart en vanlige dekoder som hadde innebygget harddisk for å lagre opptakene du vil ta opp. Nye flatskjermer kommer også på markedet, med en såkalt IDTV-funksjon. Det betyr at du kan bruke selve flatskjermen som dekoder, med hjelp av en kortleser som du sammen med programkortet putter direkte i TV-en.

Det er også en klar forbedring av bildekvaliteten med det nye systemet, som kan forsyne de nye flatskjermene HD-sendinger. Dette tar NRK i bruk under OL i Beijing, der åpningssermonien blir sendt i den høyoppløste kvaliteten.

Med det er Norges TV-sendinger med ett digitalisert for første gang i historien, men det er bare første steg i en lang og spennende prosess som vil gi oss helt nye former for innhold hjem i stuen. Over de følgende delene av denne artikkelserien skal vi dykke langt dypere i hvordan det digitale bakkenettet fungerer – en reise som vil ta oss gjennom en lang rekke teknologiske nyvinninger.

NRK sender i dag nesten alt i HD:
Bli med innenfor murene for se hva slags utstyr som må til for å deg denne kvaliteten »

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen