Derfor er musikken så dyr

Norge er et velferdssamfunn. Hovedårsaken til at det fungerer er at vi betaler skatter og avgifter på omtrent alt, slik at Staten har nok av midler til rådighet til å sørge for at alle innbyggere får en rekke grunnleggende goder. Det er imidlertid ikke alle avgifter som er like populære blant folket. Ei heller blant bedrifter. Moms på musikk er tilsynelatende en av dem, særlig nå som internasjonale aktører utkonkurrerer norske digitale musikkbutikker fordi de slipper å innkreve norsk merverdiavgift.
Musikkbutikkene føler seg urettferdig behandlet, norske artister får stadig trangere kår, og du og jeg som forbrukere betaler fortsatt en stiv pris for musikk kjøpt på lovlig vis i Norge. Dagens momsordning får skylden.
Moms på absolutt alt
Merverdiavgift ble innført i Norge for snart 40 år siden, og skulle gjelde for all omsetning av varer – kun med noen få unntak. Momsordningen sørger i stor grad for at Norge har råd til å tilby folket alle de godene vi tross alt har tilgang til – i motsetning til i en såkalt nattvekterstat som påtar seg få tilsvarende oppgaver. Uansett er det en aktuell debatt om hvorvidt musikk også burde vært fritatt moms, eller i det minste at prosentandelen hadde blitt senket betydelig. Artister og låtskrivere spesielt, men også til dels de norske musikkbutikkene som satser stort på levere gode tjenester, lider av at Staten forsyner seg tilsynelatende grådig av kaka. Med stive priser blir det naturligvis mindre aktuelt for oss forbrukere å kjøpe musikk på lovlig vis via norske kanaler. At bøker er fritatt moms, men ikke musikk, kan virke litt underlig – men historiske årsaker ligger til grunn.
- Ved innføringen av moms i 1970 ble det gitt et særskilt fritak ved omsetning av bøker. Det omfatter kun tradisjonelle bøker og lydbøker, forutsatt at lydbøkene utgis som såkalte parallellutgaver, forteller statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet til Teknofil.no.
- Begrunnelsen for fritaket for omsetning av bøker var at "i et lite språksamfunn som Norge er det sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt fra den merverdiavgiftsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon". Fritakene var klart rettet mot det trykte ord, og var historisk begrunnet. Fritaket er tolket svært strengt, og omfatter for eksempel ikke e-bøker, opplyser han.

(Artikkelen fortsettes.)
Fremme norsk kulturliv
Så kan man i 2009 argumentere for at norsk musikk også burde vært fritatt moms? Når inntjeningsvilkårene for nye, norske artister er så marginale som de nå har blitt, burde kanskje Staten gripe inn og sørge for at en viktig del av norsk kulturliv blir bevart? Det er en klar synergi mellom de avgiftene artister og musikkbutikker pålegges, og den prisen du som forbruker ender opp med å betale. Finansdepartementet står fast ved at det bør være Statens ansvar å fordele inntektene fra merverdiavgiftsordningen etter deres vurderinger – selvsagt også til norsk kulturliv.
- Hovedregelen og utgangspunktet i det norske momssystemet er at det skal beregnes moms ved all omsetning av varer, også musikk.  Bakgrunnen for dette er at momsen er ment som en generell forbruksavgift, og ut fra dette formålet er det svært uheldig at omsetning av visse typer varer fritas, sier Axelsen.
- Momsen skal som kjent benyttes til å finansiere det offentliges behov for å støtte ulike formål, ikke minst kultur. Slik støtte bør fordeles etter politiske prioriteringer på statsbudsjettets utgiftsside og ikke indirekte på inntektssiden av statsbudsjettet, ved at enkelte typer forbruk gis en særlig gunstig merverdiavgiftsbehandling. At omsetning av alle varer og tjenester er avgiftspliktig er for øvrig hovedregelen også i nesten alle de andre 150 land som i dag har et momssystem, legger Axelsen til.
iTunes
Det er imidlertid særlig de norske digitale musikkbutikkene som etterlyser lavere moms på musikk. Både Telenor og NetCom, som begge har lansert egne musikkbutikker for mobil, sier til Teknofil.no at dagens momsordning skaper urettferdige konkurransevilkår med utenlandske aktører – først og fremst iTunes. Ettersom iTunes og andre internasjonale aktører ikke trenger å føye seg etter den norske momsordningen, får de norske aktørene en stor ufordel.
- Det er riktig at utenlandske digitale musikkbutikker ikke betaler norsk moms, i motsetning til norske (digitale) musikkbutikker. Det er fordi det per i dag ikke foreligger et system for oppkreving av norsk moms når utenlandske nettsteder omsetter digitale varer til norske forbrukere. Ved omsetning til norske næringsdrivende foreligger det imidlertid en plikt for kjøperen å beregne og betale norsk moms. Det vurderes nå å innføre en forenklet registreringsordning der den utenlandske selgeren (for eksempel den digitale musikkbutikken) blir pålagt å registrere seg for moms i Norge, og oppkreve norsk moms ved omsetning til norske forbrukere, opplyser Axelsen.

(Artikkelen fortsettes.)
Gul og blå moms
Henning Kvitnes er blant de norske artistene som har tatt til orde for endringer i dagens momsordning. I innlegget Fjern moms på musikk nå for nettmagasinet Ballade, foreslår han å innføre en lav kulturmoms på bøker, plater og nedlastningsfiler – en likestilling med bokbransjen. Da vi kontaktet Kvitnes for å få ytterligere kommentarer hadde han hendene fulle med innspilling av ny plate, men i det nevnte innlegget presenterer han den svenske momsordningen som et mer rettferdig alternativ. Der betaler artistene kun seks prosent moms på en del av sine inntekter.
- Når det gjelder CD-salg fra butikk i Sverige anses dette som alminnelig varesalg som er ilagt full sats. Også nedlastning av produkter fra nettet anses som tjenester som omsettes med full sats. Tjenester (bortsett fra radioaviser) som leveres elektronisk, for eksempel over nettet, avgiftsbelegges med 25 prosent. Dette blir eksempelvis oppgitt å gjelde nettaviser og e-bøker. Kort oppsummert er altså regelverket i Sverige sammensatt ved at det foreligger både unntak og avgiftsplikt med forskjellige satser, sier Axelsen.
Finansdepartementet opplyser videre om at royalty som mottas ved et platesalg, for eksempel er avgiftspliktig med lav sats på seks prosent i Sverige.

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen