Refleksjon
Loudness: Godt brukt knapp på godt brukt forsterker

Den magiske knappen

Med mindre du ble født i går har du garantert trykket på denne knappen en eller annen gang. Og nesten like garantert har du tenkt: "Wow, så fet lyden ble!" – eller noe i den duren.

Kanskje har du også latt knappen forbli inntrykket, uten å tenke mer over saken. Eller kanskje har nysgjerrigheten tatt overhånd og du har funnet ut mer om hva knappen gjør.

Vi snakker selvsagt om loudness-knappen, denne tilsynelatende magiske knappen som du finner på så mange forsterkere og recievere.

Mange har nok en klar formening ikke bare om at knappen gir bedre lyd, men også mer konkret at den gir en økning i nivået i de laveste frekvensene - bassen. Det er slett ikke feil, men det er samtidig litt mer spennende enn som så.

Begynnelsen

Historien til loundness-knappen starter for nesten 70 år siden, i 1930-årene. To forskere hos Bell Labs undersøker hvordan menneskeøret oppfatter ulike lydfrekvenser ved ulike lydnivåer. Ut i fra dette prosjektet ble det laget noen normalkurver - som refereres til som "Fletcher-Munson"-kurvene.

Noen år senere, i 1956, blir et tilsvarende prosjekt utført av D.W. Robinson og R.S. Dadson, men med mer moderne måleutstyr. Resultatene fra dette prosjektet er senere blitt standarden (Normal Equal-Loudness Level Contours," ISO 226:1987), men omtales ofte som "Fletcher-Munson"-kurvene.

Ut i fra disse kurvene kan man enkelt forklart lese at det menneskelige øret er følsomt for lyder i frekvensområdet 300-6000 Hz, men har vanskeligere for å oppfatte lyder med frekvenser over og under dette.

Det er her loudness-knappen kommer inn i bildet. Loudness-knappen gir en økning i lydnivået til lave og høye frekvenser - på lave lydnivåer. For på høyere lydnivåer har ørene våre lettere for å høre frekvenser også utenfor 300-6000 Hz-området - og loudness-knappen har mindre for seg.

Ulike metoder

Ideelt sett burde derfor loudness-knappen fungere som en aktiv equalizer, som justerer kompensasjonen i henhold til lydnivået. Men opp gjennom årene har implementasjonen av loudness-funksjonaliteten variert.

Tidlige analoge varianter økte kun bassnivået når volumknappen befant seg i et spesielt område. Tilsvarende varianter kunne dempe mellomregisteret, slik at bass og diskant ble fremhevet på den måten.

Enkelte forsterkere har sågar mulighet for å stille inn nivået på loudness-funksjonen manuelt via en skruknott – for eksempel modeller fra Yamaha.

Moderne loudness-implementasjoner blir tatt hånd om av DSP-er. Takket være digital prosessering har man helt andre muligheter for å kontrollere lyden.

Men uavhengig av hvordan loudness-funksjonaliteten er implementert, om den hånderes analogt eller digitalt, er det forsatt "Fletcher-Munson"-kurvene som ligger til grunn når folk den dag i dag utbryter "wow, så fet lyden ble!".

Dine erfaringer

Bruker du selv loudness-funksjonen på forsterkeren din? Del gjerne dine meninger og erfaringer i forumtråden nedenfor.

(Kilder: Diyaudio.com, Extron.com, Wikipedia)

Kommentarer (48)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen