Refleksjon

Den unge mannen og det gamle kameraet

Paal om hvordan han mistet fotogløden - og fikk den tilbake.

I disse dager er det nøyaktig 10 år siden jeg var konfirmant. Det er også 10 år siden jeg kjøpte mitt første digitalkamera, som jeg brukte noen av konfirmasjonspengene mine på. Jeg fikk imidlertid et vanlig, filmbasert kompaktkamera til konfirmasjonen, men det var jeg egentlig ikke så veldig interessert i. Som barn av den digitale revolusjonen var det digitalkamera som var spennende, selv om det digitale Nikon-kameraet jeg kjøpte ikke var noe særlig å skryte av. Det hadde en oppløsning på 2 megapiklser, 3x zoom med vidvinkel som tilsvarer 38 mm i fullformat, en LCD-skjerm på 3,8 cm (1,5 tommer) og kunne filme i hele 20 sekunder i VGA-kvalitet.

Mitt første digitalkamera, Nikon Coolpix 2000.
Mitt første digitalkamera, Nikon Coolpix 2000.

Dette er ikke akkurat noen imponerende spesifikasjoner i dag, men for en ung kar som ikke hadde noe særlig peiling på kamerautstyr var dette heftige greier. Det mest imponerende med kameraet var imidlertid det at man kunne ta flere bilder enn hva man fikk plass til på en filmrull, og når minnekortet var fullt (noe som skjedde ganske raskt på et 68 MB minnekort) var det bare å overføre bildene til maskinen og starte på nytt. Hvorfor skulle man betale i dyre dommer for å fremkalle film? Dette var definitivt fremtiden.

Les også: Ser verden i svart-hvitt

Det tok mange år før jeg begynte å interessere meg skikkelig for fotografering, og det var først i 2009 at jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera, et Canon EOS 1000D. Selv om dette ikke akkurat var et klasseledende kamera, var det et langt steg i forhold til Coolpixen. Bildekvaliteten var god, kameraet enkelt å bruke, og etterhvert lærte jeg meg hvordan man brukte kameraet med de funksjonene som var tilgjengelig.

Etterhvert mistet jeg imidlertid litt av gleden rundt det å fotografere. Det var så enkelt å sette kameraet på en fast blender, og la kameraets automatikk ta seg av resten. Ble ikke bildet noe særlig bra, kunne man bare justere litt og ta et nytt bilde, helt til man ble fornøyd. Interessen var der, men jeg var rett og slett i ferd med å gå lei. Kameraet ble liggende mer hjemme, det ble mindre og mindre fotografering og skulle jeg først ta noen bilder ble det ofte veldig, veldig mange. Jeg trengte å finne noe som kunne inspirere meg på nytt, noe som igjen kunne få meg til å jakte etter et godt motiv og en spennende eksponering.

Løsningen skulle vise seg å være nærmere enn jeg trodde. I Akams redaksjon er det alltid god tilgang på en rekke forskjellige kameraer, men ikke alle er av den moderne sorten. Det var spesielt en modell jeg fant veldig fascinerende, fordi den hadde noe som så ut som to objektiver over hverandre. Først trodde jeg kameraet var til pynt og ikke fungerte, men etter å ha fått en nærmere introduksjon av Are fikk jeg vite at kameraet var kjøpt i Praha for et par år tilbake, og var fullt fungerende. Lysmåleren var imidlertid ute av drift, så man måtte bruke ekstern lysmåler for å få eksponeringen riktig. Kameraet, et Yashica MAT 124G, er et twin-lens reflex kamera med to objektiver, det ene tar bildet og det andre ser man igjennom når man titter i søkeren. Are forklarte at dette var G-versjonen, som hadde gull i kontaktpunktene til lysmåleren, som skulle gi en mer korrekt lysmåling i forhold til den originale 124-modellen. Dette var første gang jeg holdt et slikt kamera i hendene, og jeg var smått bergtatt av det gamle kameraet.

Videre forklarte han at det ikke var noe problem å få tak i film til kameraet, og jeg kunne låne det hvis jeg hadde lyst. Med en småskjult begeistring takket jeg villig ja. På vei hjem stakk jeg innom Akersgata foto og kjøpte min aller første 120 film til mellomformatkameraet. Are hadde vist meg hvordan jeg skulle sette inn en film, og med litt hjelp fra Youtube var den nye filmen på plass. For å få eksponeringene riktig fant jeg en lysmålerapplikasjon til mobilen, som bruker mobilkameraet til å måle lys og gi verdier for lukker, blender og ISO.

Les også: Kompakt for retroentusiastene

Yashica MAT 124G mates med 120 film.
Yashica MAT 124G mates med 120 film.

Ettersom mine egne erfaringer med vanlig film var lik null, tok jeg med meg Akams ferske frilanser Eivind for å ta noen testbilder med kameraet. Han hadde fotografert en del med film før, og hadde dermed en del nyttige tips til en som manglet denne erfaringen. Vi satt opp kameraet på stativ, og begynte å måle lys med appen fra mobilen, vell vitende om at sjansen for fiasko var relativt stor. Vi hadde med oss en del andre kameraer i tillegg, som ville gitt en mye mer nøyaktig eksponering enn hva en mobilapplikasjon vil gi, men dette hadde også en svakhet. Yashicaen har langt færre lukkertider enn hva et moderne speilreflekskamera har, men dette hadde appen tatt høyde for. Dermed ga den en mer korrekt informasjon om lukkertiden, fordi vi med speilrelfekskameraet ofte måtte justere opp eller ned til nærmeste lukkerverdi for å tidene til å stemme med valgene på kameraet.

Les også: TEST: Pentax 645D

Kameraet ble plassert på stativ, lyset målt, blender og lukker jusert, selvutløseren trykket opp og vi var klare for første eksponering. For å sette fokus må man vippe opp toppdekselet og se ned i kameraet ovenifra, og justere med et hjul på siden av kameraet. Å sette fokus på et slikt kamer er ganske utfordrende, og man må justere flere ganger før man er fornøyd nok til å ta et bilde. En ganske stor kontrast til dagens autofokussystemer, som finner fokus på en brøkdels sekund.

De to Akam-frilanserne avbildet med selvutløser.
De to Akam-frilanserne avbildet med selvutløser.

Nå måtte man plutselig være ganske nøye, og man fikk bare én sjanse til å gjøre ting rett. 12 bilder på en rull står i stor kontrast til de tusen bildene man kan ta med et digitalkamera før minnekortet er fullt. Nå måtte vi jakte de gode motivene, og man ble mye mer kritisk før utløserknappen ble trykket ned. Vi ante heller ikke hvordan resultatet ville bli før bildene ble fremkalt, noe som gjorde det mye mer spennende å ta bilder.

Foto: Eivind Hauger
Foto: Eivind Hauger

Mens 12 bilder på et digitalkamera går unna på et blunk, ble det å ta 12 eksponeringer med et mellomformatkamera et helt annet prosjekt. Selv om vi holdt på i godt over en time var det ikke mer enn 3 eller 4 bilder som ble tatt. Alt ble mye mer møysommelig. Var utsnittet bra nok? Var fokus riktig? Fikk filmen nok lys? Nå krevde plutselig fotograferingen mye mer av fotografen, man måtte være helt sikker før man trykket på knappen. Med en pris på omtrent 19 kroner per bilde ble det også vesentlig viktigere å få ting riktig på første forsøk. En følelse man ikke kan oppnå med et digitalkamera, fordi man uansett kan sjekke eksponeringen etterpå og eventuelt ta et nytt bilde om man ikke er fornøyd.

Kodak 120 film ISO 100 B&W, min første eksponerte mellomformatfilm.
Kodak 120 film ISO 100 B&W, min første eksponerte mellomformatfilm.

Da de 12 bildene var tatt, ble filmen levert til fremkalling og rundt 10 dager senere ble filmen hentet. Å åpne konvolutten og ta opp bildene ble nesten som å åpne en presang. Rolig ble alle bildene nøye studert, og resultatet var utrolig tilfredstillende, og helt annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd. Noen av bildene ble uklare og tåkete, mens andre var mer vellykkede. Men alle bildene ga en helt annerledes følelse enn hva et digitalkamera gjør, og de bildene som ble bra en mestringsfølelse jeg ikke har fått av fotografering tidligere.

Etter å ha lånt kamera i litt over en måned har det blitt flere ruller med film, og kameraet tiltrekker seg mye oppmerksomhet når jeg bruker det. De fleste tror at det er et tullekamera eller et leketøy, og blir egentlig ganske forrundret når jeg forteller at det faktisk er film i kameraet og at jeg bruker det til fotografering. En annen typisk reaksjon er at folk tror at bildene blir dårlige, og at gamle kameraer er forbundet med dårlig bildekvalitet. Derfor blir overraskelsen ganske stor når jeg viser frem bildene tatt med kameraet. Nå som kameraet skal leveres tilbake, kjenner jeg egentlig en trang til å spare og kjøpe meg et eget mellomformatkamera. Det gir en helt annen fotoglede enn å fotografere digitalt, selv om det også koster en del om man skal fotografere mye.

Kampen Kirke
Kampen Kirke

I en tid hvor digitalkamera er dominerende, er det gøy å reise litt tilbake i tid og prøve hvordan ting ble gjort i gamle dager. Selv hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli interessert i fotografering med film, men det virker nesten som om film er på vei tilbake for fullt. Da jeg kjøpte min siste film forrige uke forklarte butikken at de selger mye mer film i dag enn de gjorde for tre år siden, og det er spesielt unge mennesker som er interessert og som er den største kundegruppen. Et brukt, gammelt 35 mm speilreflekskamera kan gi like mye fotoglede som Yashicaen gir, og koster et par hundre kroner på nett. Er du på loppemarked er det også mulig å finne gamle skatter, og selv bli litt overrasket over at et gammelt, slitt kamera fortsatt kan imponere med like fine bilder som da det var nytt.

Er du litt lei og trenger litt inspirasjon bør du prøve å fotografere med film, og kanskje bli like overrasket som meg. Yashicaen har fått meg til å tenke helt annerledes når jeg skal ta bilder, og jeg merker at jeg har blitt mye mer selektiv før jeg trykker på utløserknappen. For meg har fotografering blitt gøy igjen. Etter en måned med planlegging hver eneste gang jeg skal ta et bilde, blir også bildene jeg tar med mitt digitale speilreflekskamera mer gjennomført og planlagt. Trenger du å finne tilbake til fotogleden er kanskje en tidsreise litt tilbake i tid et smart sted å starte. Jeg tror at de gamle kameraene fortsatt kan lære mye til oss som har vokst opp i den digitale tidsalderen.

Les også: Det har blitt for enkelt å knipse

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen