Med selvkjørende biler blir det lov til å konsentrere seg om andre ting
Med selvkjørende biler blir det lov til å konsentrere seg om andre ting (Bilde: Daimler AG)

Den selvkjørende bilen kan komme før du tror

Vi står foran en durabelig transportrevolusjon.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

San Francisco/Tek.no: Motorvogner som styrer seg selv uten menneskelig innblanding har typisk nok vært noe som har tilhørt fantasien og et knippe mer eller mindre spenstige fremtidsfilmer. Men det å kunne slippe rattet og ansvaret, lene seg tilbake og slappe av med siste episode av yndlingsserien begynner å nærme seg en realitet.

Det er flere faktorer som gjør at den selvkjørende bilen og smart transport nå kun er noen få år, og ikke flere tiår frem i tid. Internett, trådløs kommunikasjon, prosesseringskraft, kameraer og sensorer, «smarte» enheter – teknologien er der allerede. Videre begynner dagens sjåfører, altså menneskene som kjører, å bli klare for å bruke tiden på noe bedre enn å stirre på en vei.

For det er en realitet at folk lett blir rastløse og ukonsentrerte. I våre moderne tider med datamaskiner, mobiltelefoner og Internett har mange også pådratt seg et evig sug etter å sjekke e-post og Facebook uansett hvor vi er. Det sier jo sitt når produsentene lefler med idéen om aktive sperrefunksjoner når brukeren kjører bil.

Som kjent er det menneskelig å feile, men problemet er at det kan være dødelig å feile i full fart på landeveien. Kanskje det faktisk er på tide å overlate kjøringen til noen eller noe som aldri mister oppmerksomheten, ruser seg, tar unødvendige sjanser eller sovner bak rattet.

Fra automobil til autobil?

Det er mange år siden automobil – fra gresk auto- «selv» og latin mobil «bevegelig» – ble folkeliggjort og forkortet til bare bil her til lands. Men nå er auto på vei tilbake inn i motorvognene våre, for det neste store er autonome biler. Igjen må vi til gresk for å finne betydningen, med nomos som betyr «lov» – og da kan vi skrive det om til noen eller noe som lager sin egen lov. Selvrådende altså.

Vi kan bare spekulere i om autonome automobiler med tiden vil bli kalt selvkjørende biler, smarte biler eller vil forbli bare biler. Et annet alternativ kan være autobil, det har jo en velkjent klang.

Fremtidens trafikk handler likevel om langt mer enn biler som styrer seg selv. Det totale bildet kan nokså lyrisk kalles for «the transformation of transportation» og betyr mer enn at du skal slippe å kjøre. Poenget er å gjøre hele transportsystemet glupere, men før vi kommer så langt er det selvsagt en god del systemer som må på plass – og som må kunne kommunisere med hverandre.

Men la oss ta en ting av gangen, og starte med å se på hvordan bilene nå begynner å nærme seg den selvkjørende sorten.

Bilen er blitt digital

Det å gå fra vanlige til selvkjørende biler er ikke noe som har skjedd i ett jafs. Det har gått gradvis, og begynte med noe såpass uskyldig som integrerte «infotainment»-systemer. Da snakker vi blant annet om GPS-systemer med display, stereoanlegg, telefonisystemer, kjørecomputere og integrerte video- eller spillkonsollsystemer.

Bilfabrikantene fant snart ut at folk var villige til å betale litt for ekstrautstyr, og fikk også sansen for å dytte inn mer elektronikk og prosessorkraft inn i bilene. Neste fase gikk på å gi bilførerne mer informasjon om hva som skjer under kjøringen. Nå fikk bilene sensorer og kameraer som varslet dersom du var på vei til å rygge på eller kjøre inn i noe. Videre kunne for eksempel systemene passe på at du ikke sovnet der du satt, si fra om objekter lå i blindsonen eller varsle når bilen var på vei over i en annen fil.

Kameraer, radar og ultrasonisk utstyr gjør at bilen kan «se» mer enn deg.
Kameraer, radar og ultrasonisk utstyr gjør at bilen kan «se» mer enn deg.Foto: Cruise

Kjøper du en ny bil i dag har dette gjerne kommet enda et hakk lenger – nå vil du også kunne velge at bilen skal assistere eller hjelpe til med kjøringen. Eksempler på dette er adaptiv cruisekontroll der bilen avpasser farten etter foranliggende trafikk og forskjellige former for aktiv førerhjelp – herunder automatisk oppbremsing eller at bilen automatisk styrer deg tilbake dersom du er på vei over i motgående kjørefelt.

Det har ikke tatt mange årene fra ren varslingsteknologi til assisterende teknologi, og de utvendige sensorene har på kort tid blitt veldig gode. Det bilen i dag kan «se» ved hjelp av kameraer, radar og ultrasonisk utstyr er langt mer enn det et vanlig menneske får med seg under kjøring, og nærtil null reaksjonstid gjør at assisterende systemer kan forhindre ulykker.

Eksterne kameraer og sensorer gir bilen trafikkbildet og lar den handle deretter.
Eksterne kameraer og sensorer gir bilen trafikkbildet og lar den handle deretter.Foto: Tesla Motors

Det neste naturlige skrittet vil være at bilen ikke bare assisterer under kjøring, men faktisk tar over kontrollen. Dette kan komme tidligere enn vi tror – utviklingen dyttes frem av «Tingenes Internett» der stadig flere smarte enheter og systemer sørger for en raskere modning av teknologien. Intels Transportation Solutions Division regner med at autonome biler vil være en realitet så tidlig som i år 2020.

Og rent teknisk er det altså ingenting i veien for dette. Google har hatt prototyper på selvkjørende biler putrende rundt i årevis, og har til og med vist fram en modell uten ratt.

Google er naturligvis ikke de eneste som tenker i disse banene. Eksempelvis holder Mercedes-Benz på med sin trailer med «Highway Pilot», mens nye Tesla Model S har fått en lignende «autopilot».

Spesielt sistnevnte viser at vi nå er langt inne i den «assisterende» utviklingsfasen, og altså ikke så veldig mange år unna det at bilen fint bør klare seg i trafikken uten menneskelig hjelp.

Hvorvidt verdens veitrafikkmyndigheter vil være villige til å slippe førerløse biler ut på veiene er en annen sak.

Sikkerhet først og sist

Det er selvsagt mye som gjenstår før du kan beordre din selvkjørende bil til å ta deg til hytta, legge deg til å sove i baksetet – eller kanskje liggestolen – og våkne opp først når du er på parkeringsplassen.

Fremtidens biler vil kanskje ikke ha ratt, og da er det greit at ting fungerer som det skal. Her er Googles selvkjørende prototype.
Fremtidens biler vil kanskje ikke ha ratt, og da er det greit at ting fungerer som det skal. Her er Googles selvkjørende prototype.Foto: Google

Som John McLure, markedssjef hos Intels Advanced Driving Technologies så passende sa det: «Security is the first and last question» – sikkerhet må være det første og siste på agendaen. I et system der datamaskinene er ansvarlige for menneskers liv og helse, må det settes strenge krav til sikkerhet og redundans – altså sekundære backupsystemer som sørger for at det ikke blir katastrofe dersom en del i systemet skulle svikte.

Kort sagt må det være slik at autobilen alltid må kunne klare seg selv og alltid gjøre det som ivaretar sikkerheten for passasjerene.

Det betyr at autonome biler vil kreve en del prosessorkraft – bilen kan eksempelvis ikke belage seg på nettskyen for å gjøre kalkulasjoner, men må kunne ta seg av dette selv. Her vil overgangen som nå skjer til 14-nanometers prosessorer hjelpe til ved at datamusklene tar mindre plass og har lavere energibehov.

Når det gjelder selve styringskontrollen over ratt og motor, er det slik at kjøreelektronikk har vært i bruk lenge. «Drive-by-wire» – der direkte mekanisk kontakt mellom eksempelvis gasspedalen og motoren er erstattet av vanlige ledninger og elektronikk – er slett ikke uvanlig i biler, og er mye brukt i moderne fly («fly-by-wire»).

Den viktige kommunikasjonen

Selvkjørende biler skal altså kunne klare seg helt alene og tilpasse kjøringen til hvordan den registrerer omgivelsene og den øvrige trafikken. Men den virkelige magien skjer likevel først når flere autobiler og systemer begynner å kommunisere med hverandre.

Foto: Intel

Ved å være knyttet opp mot Internettet, vil eksempelvis de smartere bilene kunne sørge for kunne sørge for mer effektive kjøreturer. Allerede i dag finnes jo det systemer for varsling om ulykker, køer og trafikkmønstre, mens GPS-en alltids kan settes til å beregne alternative ruter – det er jo som regel mer enn én måte å komme seg fra A til B på.

En autobil vil automatisk sende og ta imot varsler om trafikk og tilpasse kjøreruten deretter, noe som vil kunne spare inn en del tid. Det viser seg også at datamaskiner er bedre enn de fleste mennesker når det kommer til det å kjøre mer økonomisk, altså bruke mindre energi eller drivstoff.

Riktig interessant blir det når mange biler benytter seg av og følger denne typen trafikkinformasjon. I samarbeid med eksempelvis tilkoblede trafikklys vil dette kunne lage et «smart» transportnett som generelt vil kunne bety bedre trafikkflyt og færre køer.

Med nok autobiler på veiene vil de dessuten kunne snakke med hverandre lokalt – altså direkte bil til bil-kommunikasjon. Da vil ikke bilen nødvendigvis bare måtte belage seg på å «se» hva de omliggende autobilene gjør, den vil også få beskjed om hva som vil skje i trafikkbildet før det faktisk skjer. Det betyr mer smidig kjøring og enda raskere reaksjonstid, som i teorien tillater mindre avstand mellom bilene og høyere kapasitet på veiene.

Alt dette dette høres kanskje skummelt ut, men forståsegpåere er likevel sikre på at ulykkesstatistikken vil gå kraftig ned dersom autobilene får ta over for mennesker som kjeder seg og taster på mobilen eller kjører i rus.

Mange ubesvarte spørsmål

Før bilene for alvor vil rulle rundt av seg selv er det en god del utfordringer som gjenstår.

Sikkerhet har vi allerede vært innpå. Ettersom dette er kritiske systemer må de lages redundante og «idiotsikre». Men det er jo også slik at datainnbrudd og sabotasje omtrent er for folkesport å regne i visse miljøer, og det betyr en ekstra risiko for alt som på et eller annet vis er knyttet mot Internett eller andre datamaskiner.

Det sier seg selv at det kan bli katastrofalt dersom noen skulle klare å hacke seg inn i styringssystemet til autobilene.

Et annet spørsmål er hvordan de selvkjørende doningene skal forholde seg til manuelt styrte biler, syklister, fotgjengere og andre usmarte elementer i trafikken. Spesielt dersom det skulle skje en ulykke – eller at en ulykke skulle være uunngåelig. Vil autobilen være smart nok til å kunne velge bevisst dersom alternativet er å krasje i treet eller kjøre på damen med barnevogn?

Hvis assisterende og selvkjørende biler viser seg å være innblandet langt færre ulykker, vil vi trolig med tiden få en lovgivning som gjør teknologien påbudt. I USA vil eksempelvis ryggekameraer være påbudt i alle nye biler fra mai 2018. Kan vi til slutt ende opp med at det blir forbudt å kjøre selv?

Bilen full av skjermer

Hvorvidt mennesket en gang i fremtiden vil stemples som for utrygg til å kjøre bil gjenstår å se, men i overskuelig fremtid vil vi nok få beholde det tradisjonelle rattet og pedalene – om ikke annet som en reserveløsning på veier og steder der det ikke er lagt opp systemer for autonome biler.

Tesla Model S' 17-tommer er bare begynnelsen.
Tesla Model S' 17-tommer er bare begynnelsen.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Noen forandringer vil vi nok også få se inni bilene. Ved siden av trendene med selvkjørende biler og smarte transport-/trafikksystemer, er det forventet at fremtidens førersystemer i større grad vil basere seg på innvendige kameraer og programvare fremfor spaker og knapper. Det blir litt som overgangen fra gammeldagse mobiltelefoner til moderne smartmobiler med berøringsskjermer. «Eplefisering» av bilen, om du vil.

Dette betyr flere og større skjermer – 17-tommeren i Tesla Model S er en start, men betyr fremdeles at du må kikke vekk fra veien for å se hva du driver med – og da er nesten gammeldagse knotter og brytere bedre. Her kommer kameraene inn, slik at bilen kan kjenne deg igjen og oppfatte hva du ønsker.

Men skjermene kommer altså, og innen få år kan det være slik at mye av det tradisjonelle dashboardinteriøret er byttet ut med skjermer for både kontroll og underholdning. Head-up display (HUD) vil nok være standard på nye biler, mens speilene trolig vil ha integrerte display, eller kanskje fullt ut være erstattet av smartere skjermer.

Intel tror det i 2020 kan være snakk om en samlet oppløsning på 38 megapiksler i en personbil – tilsvarende nitten Full HD-skjermer.

Som en personlig drosjebil

En gang i en ikke nødvendigvis så altfor fjern fremtid vil autonome biler kunne sørge for sikrere kjøring, lavere drivstofforbruk og mindre tid brukt på transportetappen. Vel så interessant er det at du vil kunne bruke tiden din til noe annet enn å se på biler og asfalt – faktisk ta inn over deg landskapet, slå deg til ro med en film på øyet eller hvorfor ikke ta en velfortjent lur mens bilen bringer deg trygt hjem fra festen på lokalet.

På sikt vil det å ha en selvkjørende bil omtrent være som å ha sin egen sjåfør eller personlige drosje – bare litt mer hendig. Men for drosjenæringen slik vi kjenner den, altså med levende sjåfører, kan nok de selvkjørende bilene bli en dolk i ryggen. Transportbehovet vil dog alltid være der, så en eller annen form for automatisert taxiflåte vil vi nok ha.

For deg som elsker å kjøre bilen selv er ikke nødvendigvis fremtiden like rosenrød. Dersom autobilene blir gode nok, kan det med tiden hende at det blir påbudt å la bilen ta styringen – i hvert fall på tett traffikerte strekninger.

En annen ulempe med å gjøre kjøringen automatisk er risikoen for at flere vil bruke bilen mer, for hvem vil vel stå på et trangt tog eller sykle i regnet dersom bilen kan kjøre deg mens du sitter og jobber eller leser avisen. Og da er vi tilbake til mer trafikk og mer kø – i så fall et gammelt problem i en ny tid.

Men akkurat nå er det bare å spenne seg fast, og bli med på de neste årenes reise og transformasjon fra automobil til autobil.

TEST: Tesla Model S:
Vi har testet teknologien i elbilenes konge >>>

Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold i forbindelse med IDF.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen