Nostalgi Den Norske Hjemmedataklubben

Vår lille bunke med hjemmedataklubblader.

Husker du disse databladene?

Det er over 20 år siden de ble gitt ut.

Fyll opp koppen og sett deg ned – vi skal nemlig ta deg med på en liten reise tilbake i tid. For noen av dere vil det være en tid som kanskje ikke er så enkel å sette seg inn i – vi skal til en verden som er totalt annerledes enn i dag.

Vi skriver 1991: NRK har nærmest fjernsynsmonopol, Irak blir jaget ut av Kuwait, bare japper har mobiltelefon og Terminator 2 er det heftigste som noensinne har gått på kino. Og Internett er det omtrent bare noen snålinger på universitetet som har hørt om. For selv om Tim Berners-Lee skal snekre sammen den første websiden i løpet av året, har ingen vanlige dødelige hørt om World Wide Web.

Likevel var det selvfølgelig muligheter for å kommunisere elektronisk på den tiden. Det vanligste var BBS-er, altså elektroniske oppslagstavler. Men modem var dyrt, tellerskritt var dyrt, og dine foreldre syntes da du tilbrakte nok tid innendørs som det var.

Det du trenger – der du bor

For mange datainteresserte var det derfor fremdeles tradisjonell kommunikasjon som gjaldt. Maskinvare, programvare og spill ble kjøpt, solgt og utvekslet ved hjelp av lister på oppslagstavla på skolen og i butikken, rubrikkannonser i lokalavisa og ikke minst innad i bekjentskapskretsen. Som regel var det i hvert fall noen som kjente noen som kjente noen som kunne skaffe det du var på jakt etter. Du endte gjerne opp med noen nye venner også.

Det dukket naturligvis opp lokale datasjapper etter hvert, men for en oppvoksende generasjon med begrensede midler, var ting relativt dyrt. Et spill kostet det samme på den tiden som i dag, men pengeverdien har jo forandret seg – 500 kroner i 1991 tilsvarer omtrent 750 kroner i dag. Dessuten var det ikke alltid spesielt stort utvalg heller. Ting kunne selvsagt bestilles, men som regel ante vi jo ikke hva som var tilgjengelig.

Kopiering av spill fra og til andre var derfor normen – i hvert fall i undertegnedes datakretser.

Datakunnskapene våre ble spredd lokalt på samme måte. Derfor endte vi gjerne opp med at alle i gjengen satt med det samme utstyret og de samme programmene. Noen klinket hodene sine sammen og lagde dataklubber for å ytterligere dele informasjon, men dette forble som regel smått og lokalt. Uten nett betydde jo kommunikasjon med folk lenger unna at disketter og annen moro måtte sendes med brevpost.

Den Norske Hjemmedataklubben

Forsiden fra Den Norske Hjemmedataklubben, nr. 1 1991.
Forsiden fra Den Norske Hjemmedataklubben, nr. 1 1991.Foto: Data-Tronic

For å ta nasjonens gryende og stadig økende datainteresse til et nasjonalt nivå, måtte det penger til. Og siden de store og etablerte mediehusene sjelden gjør noe de ikke kan tjene på, måtte det kommersielle krefter til.

Den Norske Hjemmedataklubben (DNH) var et blad som kom skikkelig i gang i 1991. Her skriver vi blad helt bevisst, for dersom vi skal kalle det en klubb må vi bruke ordets bredeste forstand. Bladets redaktør drev nemlig også databutikken Data-Tronic, og den kanskje greieste måten å bli "medlem" på var å bestille noe fra butikken. Da fikk man et medlemskap som varte i ett år. Men det var faktisk også mulig å betale medlemskontingent for å få få det.

Videre var det slik at det aller meste som ble omtalt i medlemsmagasinet, også tester og omtaler, var å finne i butikken. Pris- og bestillingsliste fant du bakerst i bladet.

Sett fra dagens ståsted, i hvert fall fra et presseetisk perspektiv, var jo det å være redaktør i bladet og eier av "samarbeidende" butikk, en mildt sagt uheldig dobbeltrolle. Det er som om Elkjøp skulle lagd "Den Norske Elektronikkjøpeklubben" og gitt ut et blad der de testet og anmeldte sine egne TV-er. Ja, litt som den papiravisen som dumper ned i postkassa di med ujevne mellomrom, bare med en noe mer seriøs tone.

Men nå skal vi ikke glemme at dette var en tid da ingen mediehus eller aviser så verdien av å lage stoff for en så smal gruppe som såkalte hjemmedatabrukere var på den tiden, og da var det slik det nødvendigvis måtte bli. Dessuten endte DNH opp med å bli så mye mer enn en flau reklameavis.

Brukerne bidrar

Forsiden, nr. 1 1992.
Forsiden, nr. 1 1992.Foto: Data-Tronic

I de første bladene ble så å si alt innhold lagd av en og samme person, altså redaktøren. Som allerede nevnt kan vi sette spørsmålstegn ved uavhengigheten til tester og omtaler, men DNH bidro også med annet stoff, som guider, programmeringskurs og konkurranser. Det aller viktigste var nok likevel at hundrevis av nerder plutselig hadde en nasjonal, felles plattform å mingle på – om enn med noen måneders forsinkelse.

DNH fikk derfor kjapt en del brukergenerert stoff. Det var en brevspalte der det var mulig å stille spørsmål, leserne bidro med vitsetegninger og som medlem var det mulig å annonsere fritt for kjøp og salg av datautstyr. "Kontakt"-delen var også populær, der du kunne søke etter likesinnede for å "bytte spill og programmer".

Etter hvert ble det også flere som bidro med innhold – spillanmeldelser, artikler og selvfølgelig programmeringskurs. Bladet var fremdeles kommersielt, men havnet nå også hos en og annen bladforhandler. På det meste hadde DNH mellom 1000 og 2000 medlemmer. Konkurranse fikk det også – Hjemmet Mortensen luktet litt penger og etablerte et blad etter at DNH ble startet.

DNH endte til slutt opp med å endre karakter og navn. I 1994 het det Giga, og året etter ble hele sulamitten solgt til Hjemmet Mortensen. Noe som kanskje var lurt, ettersom 1995 også var året da Internett begynte å dukke opp i de tusen hjem, og entusiastene fant seg nye tumleplasser i verdensvevens mange irrganger. Etter hvert også her på Hardware.no.

Vi har fått tillatelse av DNHs redaktør til å gjengi noe av innholdet fra de gamle bladene, og har plukket et dusin sider som viser litt av stilen. Det er bare å nyte de neste sidene – la oss si: "Til glede for nye lesere".

Bla deg videre for å se på litt av innholdet i DNH >>>

Kommentarer (41)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen