Test

Deep Fear

I en stille småby et avsidesliggende sted i Amerika jobber den unge sheriffen Annie (Emmanuelle Vaugier) hardt for å håndheve loven og sette seg i respekt blant byens fordomsfulle mannlige innbyggere. En dramatisk trailer-velt gir historien en kickstart; strømlinjen blir kuttet, korteste vei til sivilisasjon blir sperret og den lille byen trenger sårt drivstoffet traileren fraktet. Sheriff Annie drar ut med bilen for å undersøke, og finner et utbrent bilvrak med uidentifiserbare kroppsdeler i grillen - men hva skjedde med sjåføren? Annie blir fort klar over at serien med dødsfall blant mennesker og dyr som kommer over småbyen som en tsunami ikke er forårsaket av mennesker.

Skummelt? Tja...
Skummelt? Tja...

"Hva skjer nå?"

Siden dette er en skrekkfilm er de klassiske skrekkfilm-teknikkene mye brukt i sammensetningen av bilder og lyd. Hastige, raske klipp, brå lyder og stemningsfull bakgrunnsmusikk bidrar til at seeren stålsetter seg i sekundene før "det skumle" skjer, og man skvetter gang på gang.

Dessverre har filmskaperen klart å sette sammen klipp som raskt tar kvelertak på skrekken; man kommer rett og slett for nær. Istedenfor å bli skremt av det man ser, blir man sittende og stille seg selv spørsmålet "hva skjer nå?" litt for mange ganger. Et skremt ansikt, glimt av bakken, en hånd som famler - det er for lite informasjon per bilde til å holde på seerens interesse. Eller holde seeren skremt for den sakens skyld. Filmingen av dialoger og handlingsforløpet generelt er lite kreativ, men velfungerende og seervennlig.

Filmen har åpenbart hatt en dyktig pyrotekniker med på laget, mens resten av de tekniske effektene er mindre gode. Hvor skremmende er det når et dyr med en slående likhet med et legomonster kommer løpende etter deg? I virkeligheten hadde det sikkert vært en nervepirrende opplevelse, men på film gjør det seg dårlig. Mennesker som blir kastet bakover minner mest av alt om dukker i en snor og fikk undertegnede til å trekke på smilebåndet - noe som neppe var filmskaperens ønske med effekten.

Hverken skivebom eller fulltreffer

Skuespillerprestasjonene i "Deep Fear" er, kort sagt, heller ikke det helt store. Foruten enkelte flate dialoger med lite glød gjøres det ingen grove feil, men ingen av skuespillerne har den snerten som skiller gode prestasjoner fra resten av sumpen.

Detaljene kommer faktisk i veien for helheten i
Detaljene kommer faktisk i veien for helheten i "Deep Fear".

Ekstramaterialet på Deep Fear er heller ikke noe å hoppe i taket over; kvaliteten ligger på nivå med noe enhver person med et kamera og basiskunnskaper innen klipping kan gjøre. Et klipp (med særdeles dårlig lyd), svart skjerm. Et klipp til, svart skjerm. At man får se klipp av noe helt annet enn man velger fra menyen bidrar heller ikke til noen kvalitetsfølelse. Lite imponerende, og faktisk kunne nok utgivelsen tjent på at ekstramaterialet var fjernet. Det hadde neppe blitt savnet.

Om man tar to steg tilbake, overser teknikk og andre detaljer og fokuserer på selve historien, skal det ikke mye kritisk sans til for å komme frem til at historien er langt fra enestående eller genial. At detaljer ikke har noen rolle i helheten og, enda verre; bidrar til å trekke oppmerksomheten vekk fra selve historien, er heller ikke noe sjakktrekk.

Konklusjon

"Deep Fear" føyer seg overhodet ikke inn i listen over filmer som bidrar til ubegrunnet angst for mørket og dobbelsjekk under senga etter skumle vesener før leggetid. Foruten de mislykkede ultranærbildene, legomonsteret og dukkene i snor er filmen grei nok, men andelen riktig gode elementer i filmen er skuffende liten, derav den lave karakteren. "Deep Fear" bør ikke være førstevalget om du vil ha bra skrekk til en filmkveld.

Deep Fear   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen