Test

Death to the Supermodels

Verdens fem mest ettertraktede supermodeller er samlet på en øde øy for et fotooppdrag for et særing-magasin i et forsøk på å hente inn flere lesere blant de såkalte "normale". Vel ute på nevnte øde øy slaktes disse ufyselige supermodellene en etter en mens vår protagonist prøver å gjennomføre jobben sin som organisator av photo-shoot-en.

Hørte jeg noen si iskald og sexy?
Hørte jeg noen si iskald og sexy?

Tiffany (Jaime Pressly, "My Name is Earl") er initiativtaker til fotojobben og overtaler redaktør Merle (Diane Delano) til å lage denne overfladiske reportasjen, i all hovedsak for å tilfredsstille sitt eget ønske om å være med de kule supermodellene, som hun aldri klarte å bli selv.

Kvalme, idioti og atter stupiditet

Det tar ikke mer enn noen skarve minutter før den parodiske naturen til filmen skinner gjennom og faller pladask på trynet. Det absurde overspillet bombarderer deg motvillig fra alle hold, og selvsagt er de fem supermodellene karikert til de grader. Latinamerikanske P, omtrentlig verdensmester i å "poute" (en grimase som gir et trist ansikt og som gjerne kan oppfattes svært sensuelt); Hoo Chi, den asiatiske iskalde karate-freaken; Yo, ghetto-dama med mega-booty; Darbie, den erke-amerikanske dukkedama som ikke sier ett ord i løpet av filmen; og til slutt, Eva, den nazivennlige tyske blondinen som er "numbah von ranked supermodel" og derav så pen at hun har funnet det for godt å aldri barbere seg under armene eller dusje.

Beskrivelsen av karakterene i seg selv burde skremme unna de fleste. I tillegg er fotografene to aseksuelle menn med en ekstrem spooning-fetisj.

Håpet for en film som "Death to the Supermodels" ligger i å bli en kalkun, altså så dårlig at den blir morsom. Her har regissør Joel Silverman feilet til de grader. Filmen er så dårlig at den går over til å bli kvalmende, og ideen om at dette skulle være en bra dagen-derpå-film kan forkastes, med mindre man ønsker å fremprovosere oppkast.

Parodi sa du?

Shake that booty.
Shake that booty.

Akkurat hva filmen prøver å parodiere er uklart. Overfladiske skjønnhetsidealer? Antageligvis, men parodien feiler totalt. Det er noen ninja-kampscener som parodierer "Mortal Kombat" og nesten har timingen til å bli morsom, men selv den ene scenen som nesten mestrer komediens krav mislykkes. Plottet i seg selv er godt nok til å lage en film som tidvis er morsom, men regissørens manglende evne for komedie og feilaktige tro på at "more is more" skaper til slutt en av årets dårligste filmer.

Det utrolige er kanskje at Joel Silverman så langt må kjempe med sin egen "Surf School" om å bli årets dårligste film. Kanskje burde han ta hintet og finne seg en jobb han mestrer.

Etter litt refleksjon på hva jeg sitter igjen med etter "Death to the Supermodels" har jeg konkludert med følgende:

  • Joel Silverman og kompani skylder meg kompensasjon for 82 minutter av bortkastet liv.
  • Karakteren Eva gjør at jeg i lang tid fremover vil løpe som en såret hund om jeg ser heite blonde tyske damer.
  • Jeg skal aldri, aldri, aldri igjen se en film Joel Silverman har vært involvert i.

Det er én positiv ting med "Death to the Supermodels": Det finnes ikke et fnugg ekstramateriale, takk og lov.

Konklusjon

"Death to the Supermodels" får et soleklart "styr langt unna"-stempel. Faktisk burde den vært merket som helsefarlig - jeg tør ikke tenke på konsekvensen av å la et depressivt menneske se filmen. Det finnes ingen unnskyldning for å se filmen, det er mer humant å leke seg med barberbladet enn å se "Death to the Supermodels".

Death to the Supermodels   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen