Test

Death to Perfection

Torch har holdt på i fem år, og fikk på mange måter et gjennombrudd på by:larm i Stavanger i fjor. Nå er trondheimsrockerne plateaktuelle på Playground med debutalbumet "Death to Perfection".

Alternativ tekst mangler
Gutta-boys i Torch sammen med fanklubben sin.

Betong og aluminium

Bandet legger seg i et musikalsk ingenmannsland mellom metalcore og nu-metalen. Her er er det lite som minner om Limp Bizkit, men inspirasjonen fra band som Korn, og ikke minst Deftones, ligger smørt tjukt over hele skiva. Vokalmessig varierer syngingen mellom ren emo-vokal med svevende melodier, og hardcore-grynting.

Instrumentene hører også hjemme i en amerikansk tradisjon, men i et både tyngre og hardere landskap enn vi er vant å blande sammen med emo-vokal. Trommeslager Thomas bruker den doble stortrommepedalen hyppig, og gitarene bygger en mektig vegg som vokalen kan leke seg over. Eller, det blir i grunnen riktigere å kalle det for en mur av gitarer. En mur som bygges i glattpolert betong og børstet aluminium. Gitarene er på samme tid både glatte og tunge, og fyller godt ut lydbildet. Det er tydelig at bandet har det tekniske på plass.

Svak låtskriving, sterk produksjon

Torchs svakeste punkt er låtskrivingen. Sangene på "Death to Perfection" preges av frenetisk gitarriffing, men det blir dessverre ikke mer enn dette; frenetisk riffing. Melodiene blir for tamme, og bandet tråkker opp stier mange band har gått før dem. Som tidligere nevnt er inspirasjonen fra Deftones tydelig, men til tider blir det gjerne litt i meste laget. I tillegg mangler plata de helt catchy melodiene. Det er ingenting på melodi-siden som klistrer seg fast i hodet eller gjør skikkelig inntrykk. Til det blir det hele litt for ordinært.

Der "Death to Perfection" virkelig gjør inntrykk, er på produksjonensiden. Om sporene kanskje mangler de helt minneverdige melodiene, har de aller fleste sporene en eller annen interessant produksjonsdetalj som gjør det hele hakket mer minneverdig. I så måte stiller sjette spor, "Previously Cured", spesielt sterkt. Låta åpner med en vanvittig kantslagstromming, og eksploderer etter hvert i en kaskade av gitarer og trommer. Vokalen kuttes opp, refrenget byr på voldsom koring og gitareffektene utover i låta bringer med seg kjærkommen variasjon. Det hele er rett og slett friskt og sprekt. Låta har en insisterende rastløshet over seg som resten av plata hadde hatt godt av, og er et bevis på at Torch virkelig kan, hvis ting bare klaffer for dem.

Låt nummer ni stiller seg også i en klasse over resten av plata. Bandet har fått med seg tidligere Gåte-vokalist Gunnhild Sundli til noe som enklest kan kategoriseres som Nightwish-lignende koring, men bandet drar hennes vokal mye bedre i land enn det finske plakat-metalbandet noen gang har klart. Sundli høres mer ut som et instrument enn som en stemme, og løfter låta til nye høyder.

Konklusjon

Torch har stort forbedringspotensiale på låtskriversiden, men ellers viser bandet på "Death to Perfection" at de både er villige til å eksperimentere og kan spille skikkelig bra. På et så gjennomprodusert album som dette, er det litt rart å klistre på tittelen "Death to Perfection". Med litt bedre innsats på melodisiden vil Torch oppnå den perfeksjonen de lyser i bann, og det vil være en forandring til det bedre både for oss lyttere og for bandet.

Torch Death to Perfection   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen