De fem beste action-eventyrene akkurat nå

Disse spillene vil ikke skuffe deg.

[Gamer.no]: Så var høstsesongen over oss igjen, og i opptakten til det som utvilsomt blir flere travle måneder for oss spill-interesserte tar vi nok en gang for oss de fem beste spillene innenfor de største sjangrene i bransjen. Sist tok vi for oss de mange rollespillene fra året som har gått og hvilke vi kan se fram til i tiden som kommer, og denne gangen står action-eventyrene for tur.

Action-eventyr-sjangeren er noe diffus, for der man i de fleste andre tilfeller har klare fellestrekk å gå etter blander action-eventyrene elementer fra en rekke sjangere, ofte uten forbehold. Deriblant kan vi finne eventyrsjangerens evne til å fortelle gripende og interessante historier; action-spillenes blanding av nevekamp, skyting og utforskning; hopp og sprett hentet fra plattformsjangeren; og oftere og oftere må man også prøve de små grå med kløktige gåter spredd rundt omkring.

Ingen av kjennetegnene er konstante faktorer, og elementer som er definerende i ett spill i sjangeren kan være så godt som fraværende i et annet. Spillene kjennetegnes dog oftest av at de er store av natur, og standardoppskriften tilsier at man tar på seg rollen som en ensom helt idet han eller hun er i ferd med å begi seg ut på et storslagent eventyr — være seg det er for å redde verden eller for å oppleve den søteste hevn.

Action-eventyrene har eksistert i lang tid, og takket være sitt brede nedslagsfelt, med inkluderinger av alt fra God of War og Assassin’s Creed til Epic Mickey og The Legend of Zelda har det utviklet seg til å bli en av de mest populære sjangrene i spillverdenen.

Under finner du listen over de fem spillene som etter min mening er de fem beste action-eventyrene på markedet akkurat nå. På neste side ligger så listen over hvilke fem action-eventyr-spill jeg gleder meg til i tiden som kommer.

Batman: Arkham City

Batman: Arkham City.

Om det relativt unge utviklerstudioet Rocksteady viste verden hva de var gode for med Batman: Arkham Asylum overgikk de seg selv tifoldige ganger med Arkham City. Ikke bare fikk flaggermusmannen en mye større lekeplass å boltre seg på når Gotham ble beleiret av Jokeren, The Penguin og alt avskummet tegneserie-universet hadde å by på — han fikk også mye mer å se, oppdage og regelrett gjøre. Antallet skurker ble mangedoblet og de mange pottlinjene disse medbrakte ble mesterlig nøstet sammen til en svært tilfredsstillende gavepakke, hvor slåssing og utforskning var de viktigste hovedelementene.

Arkham City var kanskje ikke den største sandkassen vi hadde sett i spillsammenheng, men det var utvilsomt den som hadde mest å se per kvadratmeter. Riddler-gåter lå strødd utover så langt øyet kunne se, alternative oppdrag fantes i hopetall, hvorav flere tilbød like mye som hovedoppdragene, og fiendegrupper måtte håndteres med spillets videreutviklede kamp- og snikesystem. Aldri hadde man følt seg så mektig som når man i én flytende kombinasjon av never, bataranger og andre duppeditter rundjulte en bøling med skurker, eller når man lydløst sendte et helt rom fylt med slemminger inn i den ufrivillige søvnen.

Fra anmeldelsen på Gamer.no:

— Dette er et klassisk eksempel på hva som skjer når utviklere med en klar og tydelig kjærlighet for et konsept også har de nødvendige ressursene til å realisere det. Produksjonsverdiene fra strålende Arkham Asylum er videreført og kombinert med en fantastisk blanding av sideoppdrag og en levende verden. Resultatet gjør forgjengeren regelrett kjedelig. Utvikler Rocksteady har allerede skapt et nær perfekt åpen verden-spill som kommer til å bli husket i lange tider.

Les mer om Batman: Arkham City
Les også: Bli med ned i hula til Batman
Les også: Spillåret 2011 — Våre favoritter

Darksiders II

Darksiders II.

Darksiders II er det mange vil se på som det mest politisk korrekte action-eventyret på denne listen, og med sitt tradisjonelle kampsystem og magiske univers er det vanskelig å ikke gi dere rett i dette. Man spiller som Døden, og som om ikke dette er kult nok i seg selv får man ta turen innom dødsriket, så vel som det som tilsvarer himmelen og helvete på veien. Det mest engasjerende med Darksiders II, ved siden av det kjappe og presise kampsystemet, det herlige designet og de utallige templene man lengter etter å besøke på sin reise, er utvilsomt måten man merker at utviklerne har spilt på det originale Darksiders på så mange ulike måter.

Alt er forbedret: der man som Krig løp rundt i et dunkelt og kjedelig bybilde inntar man flere magiske verdener i Darksiders II, og der man var litt treg og klumsete som den første rytteren av apokalypsen er man rask og smidig som Døden selv. Spillet klarer også å blande en rekke ulike elementer på en imponerende måte, og man kombinerer nærkamp, gåteløsning, plattform-sekvenser og utforskning som aldri før i Darksiders II.

Fra anmeldelsen på Gamer.no:

— Darksiders II er et spill med store ambisjoner i en serie som utvilsomt vil gjøre det bra i årene fremover. Spillets overhengende historie og univers preges av enorm integritet, og det er vanskelig å ikke la seg begeistre over den rene og skjære mengden ting å se, gjøre og oppleve i spillets åpne verden(er). Darksiders II er et herlig action-eventyr som gjør en god jobb med å bygge videre på de spennende ideene presentert og etablert i originalspillet.

Les mer om Darksiders II
Les også: Døden trenger en pust i bakken
Les også: THQ senker prisen

Asura’s Wrath

Asura's Wrath.

Asura er en underlig skrue, og spillet hans likeså. Som en av åtte mektige entiteter i et univers som blander gammeldags buddhisme og vaskekte sci-fi blir han en dag utsatt for et komplott, og når han våkner opp tolv tusen år senere er det kun med hevn i tankene, koste hva det koste vil. Asura’s Wrath er en spennende historie, og selv om det først og fremst er spillets «quick time event»-sekvenser som gir det største underholdningsutbyttet når man spiller, føler man seg aldri som en passiv tilskuer.

Man slåss med fiender som er tusen ganger sin egen størrelse og utkjemper dødsdueller satt til Antonin Dvoraks symfonier på månen, og alt gjøres med en så gjennomført stil at det er til å spise opp. Alt er helsprøtt og erketypisk for Japan, men samtidig er det mål og mening bak det hele, og det er denne komposisjonen av galskap satt i system som gjør Asura’s Wrath til noe helt unikt som alle med sans for humor og glimt i øyet burde unne seg selv å prøve..

Fra anmeldelsen på Gamer.no:

— Asura’s Wrath er like mye film som spill, med fokus på å fortelle en historie fremfor å tilby unike og spennende spillmekanikker. Et interessant plott, den episodiske fremstillingen og mesterlig implementerte «quick time event»-sekvenser bidrar til å holde spilleren aktiv og engasjert fra start til slutt.

Les mer om Asura's Wrath
Les også: Sint gud i nytt actionspill
Les også: Sniktitt: Asura's Wrath

Uncharted 3: Drake’s Deception

Uncharted 3: Drake's Deception.

Nathan Drake vendte i fjor tilbake i sitt tredje eventyr på den store skjermen, og med Drake’s Deception satte utvikler Naughty Dog alle kluter til for å skape det ultimate action-eventyret. Hvorvidt de klarte det kan det godt sås tvil om, men Uncharted 3: Drake’s Deception endte allikevel opp som et særs velprodusert spill, som med sin eventyrlige glød alltid stod klar til å imponere, enten med ren og skjær visuell eleganse eller perfekt iscenesatte mellomsekvenser. Når han ikke brøt seg inn i uutforskede templer eller fortapte byer klarte dessuten Drake alltid å få oss til å trekke på smilebåndet, og det var i tillegg svært spennende å få innsikt i Drakes barndom, så vel som det faderlige forholdet mellom ham og publikumsfavoritten Victor «Sully» Sullivan.

Uncharted 3 klarte også det mesterstykket å ta oss med på en reel jordomseiling: fra ekstensive gåturer i glohete ørkener til skuddvekslinger i dunkle britiske katakomber. Drake’s Deception sluttet aldri å overraske når det kom til de stedene man besøkte, og selv om dukke-og-skyte-mekanikkene tydelig begynte å dra på årene ble det vel aldri kjedelig å skyte banditter mens man hang etter fingrene fra en kantret cruisebåt.

Fra anmeldelsen på Gamer.no:

— Spillet er først og fremst en maktdemonstrasjon av dimensjoner når det kommer til det visuelle. Ikke bare er omgivelsene slående vakre og gjengitt ned til minste løv på trærne, men også hovedfigurene fremstår tidvis så levende at du nesten venter å se dem spasere ut av TV-skjermen. Og når Drake denne gangen returnerer, har Naughty Dog finpusset balansen mellom fortellingen og spillmekanikken. Ingen av delene går på bekostning av den andre, og resultatet er en engasjerende og spennende spillopplevelse.

Les mer om Uncharted 3: Drake's Deception
Les også: Hva skal Naughty Dog med millioner av polygoner?
Les også: Uncharted 3 får ny siktemekanikk

ICO & Shadow of the Colossus Classics HD

ICO & Shadow of the Colossus Classics HD (Bildet er av Shadow of the Colossus).

To for én er ofte en god avtale, og når du med på kjøpet får to mesterverk er det vanskelig å takke nei til Fumito Uedas HD-samling. Eventyrene om den unge gutten Ico som sammen med jenta Yorda skal rømme fra et forhekset slott, og om en annen ung gutt som skal bekjempe seksten kolosser for å bringe tilbake jenta han elsker fra dødens rand er svært enkle historier, og det kanskje nettopp derfor de har så stor slagkraft. I motsetning til i andre action-eventyr føler man seg svak i disse spillene, og de enorme forholdene handlingen befinner seg i hjelper virkelig ikke.

Det er vanskelig å ikke la seg imponere over restaureringsarbeidet som har blitt gjort i forkant av denne relanseringen. Spillene ser riktignok aldri plettfrie ut, men ofte kan man oppfatte glimt av ekte høydefinisjon, som for eksempel i den eviglange himmelhvelvingen i ICO eller en av kolossene i Shadow of The Colossus. Det er noe helt spesielt når man står sammen med en hvitkledd jente på toppen av et falleferdig tårn og stirrer utover horisonten, hvor det bare er uvisshet som ligger forut. Det er slike øyeblikk Shadow of The Colossus, og spesielt ICO tilbyr i hopetall.

Fra anmeldelsen på Gamer.no:

— Det er sjelden man finner spill som i så stor grad klarer å bryte barrieren mellom mediet og mottakeren, og når det skjer, blir det smått magisk. Gjennom samspillet mellom figurene og omgivelsene skapes to flotte fortellinger man sterkt ønsker å se slutten på, og da drives handlingen frem av spilleren selv. Det er kanskje den viktigste egenskapen et spill kan ha.

Les mer om ICO & Shadow of the Colossus Classics HD
Les også: Snart klart for ICO på Vita
Les også: — Ico-skaperen forlater Sony

På Gamer.no finner du listen over fem action-eventyr-spillene du kan glede deg til fremover.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen